Grovfôrprøvene som er tatt ut i Innlandet denne høsten, viser en gjennomsnittlig fôrenhetskonsentrasjon på 0,85 FEm per kilo tørrstoff. Dette tilsvarer i overkant 6,0 MJ. Dette er et grovfôr som vil ha for lite energi til høytytende kyr.
– Mange har satt seg mål om høgere fôrenhetskonsentrasjon, og vil nok føle på en skuffelse når de ser analysesvaret på årets grovfôrprøver, sier Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet.
Tabell 1: Gjennomsnittlig grovfôrkvalitet på førsteslått 2021 for utvalgte parametere for flere regioner i Innlandet. Sveip for å se hele tabellen
| Region | Tørrstoff | NELp20 MJ / kg ts | FEm / kg ts | NDF (g / kg ts) | iNDF (g / kg ts) | Sukker (g / kg ts) |
| Hedmarken | 37,7 | 6,09 | 0,86 | 501 | 160 | 59 |
| Sør-Østerdal, Engerdal og Trysil | 38,3 | 5,91 | 0,84 | 538 | 190 | 65 |
| Nord-Østerdal | 33,4 | 5,96 | 0,84 | 535 | 183 | 73 |
| Vest-Oppland | 38,9 | 6,08 | 0,86 | 513 | 169 | 67 |
| Valdres | 40,7 | 5,94 | 0,84 | 515 | 191 | 66 |
| Sør-Gudbrandsdal | 37,2 | 5,93 | 0,84 | 520 | 191 | 76 |
| Midt-Gudbrandsdal | 41,5 | 5,83 | 0,82 | 538 | 204 | 77 |
| Ottadalen | 45,1 | 5,72 | 0,81 | 554 | 224 | 88 |
| Lesja / Dovre | 42,5 | 5,94 | 0,84 | 541 | 192 | 67 |
Han sier videre at det varme været i første uka av juni må ta en del av skylden for at fôrenhetskonsentrasjonen oppleves som lav.
– Ved høg temperatur går prosesser i planta raskere, og vi kommer i gang med slåtten for sent, sier Jørgensen.
For å høste et grovfôr med 0,92 – 0,95 fôrenheter per kilo tørrstoff på førsteslåtten, regner vi at det er nødvendig med 450 - 500 døgngrader beregnet fra vekststart. Døgngrader beregnes som middeltemperatur fratrukket basistemperatur multiplisert med antall døgn. Her brukes basistemperatur på null grader celsius. Vekststart er dato hvor tre påfølgende femdøgnsmiddel er høyere enn fem grader og jordtemperaturen i ti centimeters dybde er én grad.
Grovfôrkvalitet i Innlandet i 2021
Trykk eller før musepeker over stolpen for å se tallverdi.
Prognoseprøver ga forvarsel
Før førsteslått er grovfôrrådgivere ute og høster inn grovfôrprøver som danner grunnlaget for slåttetidsprognoser. Stein Jørgensen registrerte at energikonsentrasjonen falt relativt raskt mellom de ukentlige prøveuttakene.
– På enkelte steder hadde vi et fall på tett oppunder 0,1 fôrenhet i uka, sier han.
– Vi ser klare likhetstrekk med 2014-sesongen, der varmt og drivende vær førte til et raskt fall i energikonsentrasjonen i fôret. Dette gjorde at vi var ute med anbefalinger om å få tatt slåtten så raskt som mulig, fortsetter Jørgensen.
Varmt vær gir raskere plantevekst
Kvaliteten på grovfôret henger sammen med været i forkant av slått. Rådgiveren forklarer at det varme været i slutten av mai og begynnelsen av juni måned har gitt rask planteutvikling. Dermed har omgjøringa av NDF til iNDF gått i et raskere tempo.
– Derfor har plantene allerede ved begynnende skyting hatt et høgere iNDF-innhold i år enn foregående sesonger med kjøligere vær, sier Jørgensen.
Rådgiveren forklarer videre at plantenes cellevegg i hovedsak består av karbohydratene cellulose og hemicellulose. Disse betegnes som fordøyelig fiber (NDF). I unge grasplanter er innholdet av NDF cirka 35 prosent av tørrstoffet. Etter hvert som planta vokser og utvikler seg, øker innholdet av NDF til 60 prosent. Samtidig skjer en omgjøring av NDF til ikke-fordøyelig fiber (iNDF). Dette skyldes stoffet lignin, som kapsler inn celleveggene. Dess eldre planta er på slåttetidspunktet, dess høyere andel iNDF.
– Et høyt iNDF-innhold er uønsket fordi fôret blir mindre fordøyelig og dyrene trenger også lengre tyggetid. Til sammenligning har ubehandlet halm et iNDF-innhold på 300 gram per kilo tørrstoff.
Aktuell fagartikkel
Tredjeslåtten tørket bort
Grovfôrprodusenter som satset på en god tredjeslått, har også fått seg ubehagelige overraskelser. Tørre forhold etter andreslått gav dårlig gjenvekst og lavt næringsopptak.
– Med et underskudd på vann, lukker plantene spalteåpningene for å redusere fordampinga. Når spalteåpningene lukkes, reduseres også plantenes inntak av karbondioksid, som igjen reduserer fotosyntesen. Resultatet ble i år lavere avlinger på tredjeslått for svært mange, sier Stein Jørgensen.
Sammendraget av fôrprøvene som er tatt ut, viser noe høgere fôrenhetskonsentrasjon i tredjeslåtten sett mot førsteslått.
Bedre til neste sesong
Vi kan alltid lære av det vi har gjort, slik at vi kan gjøre det bedre til neste sesong. Stein Jørgensen oppfordrer bønder som har mål om høg fôrenhetskonsentrasjon i sitt grovfôr, om å følge ekstra godt med i 2022-sesongen.
– Førsteslåtten må vi ta så snart vi får godvær i juni, selv om det betyr at vi må høste på under 500 døgngrader, sier han.
NLR Innlandet vil også for kommende sesong ta ut prognoseprøver som skal hjelpe deg med å høste grovfôret til rett tid.
