Bedre produksjon i nytt fjøs med mentor

– Jeg har vært mjølkeprodusent i over 40 år. Jeg har vært igjennom alt dette sjøl, og det er helt naturlig å dele av min erfaring og kunnskap, forteller Bjørn Sætren. Gjennom Mentorordninga i landbruket er han i år mentor for Ole Kristian Kildahl som har bygd og tatt i bruk nytt mjølkekufjøs. Og resultatene har vært over all forventning.

– Det er veldig verdifullt å ha en å ringe når spørsmålene blir mange, sier Ole Kristian.

Fra bås til robot

Samarbeidet startet ei god stund før de ble med i mentorordninga. Bjørn Sætren var allerede i fjor en god hjelp og støtte for Ole Kristian da han bygde nytt løsdriftsfjøs. For 2021 ble samarbeidet formalisert gjennom Mentorordninga i landbruket. Fokus har vært å få god drift i det nye fjøset .

– Vi går fjøsrunder hver tredje uke. Her går vi gjennom drifta og hvordan det ligger an. Vi har hatt stor suksess med at hele familien deltar, og på den måten involveres, sier Bjørn Sætren.

Det nye fjøset har gitt de unge gårdbrukerne en ny hverdag. Mye av tida som i det gamle fjøset gikk med til mjølking, er i det nye robotfjøset frigitt til å følge opp dyra bedre.

Gode resultater så langt

I løpet av ett år har Ole Kristian og familien hans klart å oppnå en utrolig produksjonsframgang i fjøset. En del av æren gir han mentor Bjørn.

– Gjennomsnittsytelsen er økt med 2500 kg per årsku. I tillegg er FS-tallet økt fra 5 til 93, forteller Ole Kristian.

– Dette er imponerende tall, supplerer Bjørn.

Geno.no forklarer at FS-tallet er en indeks som gir et samlet bilde av fruktbarheten i en besetning. I gjennomsnitt for hele landet har FS-tallet de siste årene ligget på 60.

– Vi har nå en produksjon som ligger mye bedre an enn det driftsplanen vår legger opp til. Det er motiverende, sier Ole Kristian.

Leier grashøsting

Et ledd i å få nok tid tilgjengelig til å få det nye fjøset i gang, har vært å leie inn hjelp til grovfôrhøstinga. Det har også gitt positive resultater for grovfôrkvaliteten.

– Bjørn har hjulpet oss å ha fokus på høstetidspunkt. Det har hjulpet. Vi slår og raker sjøl, og leier inn resten av høstejobben, sier Ole Kristian.

Han forteller at både i 2020 og 2021 er det høstet grovfôr av svært god kvalitet. Det fører til lavere kraftfôrforbruk.

– Jeg har selv erfart at det er mulig å redusere kraftfôrandelen fra 35 til 22 prosent ved gjøre grep for å høste bedre grovfôr, sier Bjørn.

Mentor har også vært en viktig for få orden på papirarbeidet. Han har også satt opp en god gjødslingsplan på de 42 skiftene som Ole Kristian driver.

Viktig å bevare produsentmiljø

Motivasjon til å være mentor finner Bjørn Sætren i en genuin interesse for mjølkeproduksjon og i å bevare et produsentmiljø i bygda.

– Det er mange unge mjølkeprodusenter i bygda nå. Det er viktig at de skaper et godt nettverk hvor det åpenhet til å dele utfordringer. Dersom jeg med min erfaring kan bidra til dette, er det bare gledelig, sier Bjørn.

Han er også mentor for en annen mjølkeprodusent i bygda som nå er i gang med å bygge nytt fjøs. Bjørn Sætren er her tildelt rollen som byggeleder.

Oppfordrer ferske til å søke

– Vi er veldig glade for at de som er med i Mentorordninga i landbruket har godt utbytte av det. I de fem årene vi har holdt på har vi fått mange gode tilbakemeldinger, sier Mette Feten som er ansvarlig for ordninga i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Hun mener det er et godt tilbud til alle som er nye i landbruket, og oppfordrer alle ferske bønder til å søke. Tror du dette kan være noe for deg, er søknadsfristen 1. desember for opptak til ordninga i 2022.