Potetproduksjon med presisjon og lidenskap

Økning og optimalisering av produksjonen

Med litt over 300 dekar på gården, har Kristiansen kombinert grønnsaks- og storfekjøttproduksjon. I år skal han dyrke rundt 90-100 dekar poteter, 10 dekar med andre grønnsaker, og resten av arealet brukes til grovfôrproduksjon. Målet er å øke til 150 dekar med grønnsaker i løpet av de neste årene.
– Jeg distribuerer gjennom Gartnerhallen og har leveringsavtale der. Potetene sendes til Tromspotet, og en del tonn går til lokale salg og til butikker i Coop Nordland og Coop Troms, forklarer han.

I år skal sortene Fakse, Nansen, Solist og Mandel dyrkes. Fakse selges som industripotet, hvor potetene skrelles, mens de andre sortene selges som matpotet med skallet på. I tillegg skal han prøve ut litt gulrot, kålrot, beter og diverse andre rotgrønnsaker. Rotgrønnsakene kan både såes og høstes med samme maskiner, noe som optimaliserer produksjonslinjen og reduserer ekstraarbeid.

Solrike dyrkingsforhold ved havet

Kristiansens dyrkingsareal ligger rett ved havet og får mange soltimer i døgnet takket være det flate landskapet og midnattssolen, som igjen resulterer i søte grønnsaker. Jorda inneholder minimalt med stein og består hovedsakelig av sandjord samt noe mineralblandet myrjord. På deler av myrjorda er det tilført skjellsand for å forbedre jordstrukturen og bæreevnen.

– I begynnelsen var det utfordrende å arbeide med myrjorda, da det lett kunne dannes klumper hvis den ikke tørket ordentlig opp. Vi hadde kun utstyr til å pløye og bruke rotorharv. Etter at vi fikk drillfres, tørket myrjorda bedre opp, og det ble mer varme i drillene.

Dette ga oss veldig gode forhold også i myrjorda, sier Kristiansen. Han legger til at det største problemet på sandjorda er at den blir fort tørr, og de siste somrene i Nord-Norge har vært veldig tørre.

– Det hadde vært interessant å prøve vanning til rett tid, kanskje i år, forteller han.

GPS fra start til slutt

Kristiansen var tidlig ute med å ta i bruk presisjonsteknologi, både i åkeren og i enga. Han bruker GPS på traktorene og maskinene. Tre av traktorene er utstyrt med rigger som kan overføres fra traktor til traktor. Dette gjør det mulig å kjøre i samme spor og mønster, for eksempel ved å bruke den største traktoren til å kjøre opp driller og deretter sette poteter med den minste traktoren i de samme sporene.

– GPS gjør arbeidet mindre anstrengende når man må sitte i traktoren i flere timer i løpet av sesongen. Det er bare å trykke på start og la automatikken gjøre jobben, mens vi overvåker og sørger for at alt går som det skal. Når jobben er gjort, trykker vi på stopp, sier Kristiansen.

I tillegg er datainnsamlingen fra GPS-en svært godt dokumentert, noe som gjør det enkelt å få dokumentasjon med kartoversikt over gjødsling eller sprøyting. De driver også med litt leiekjøring, og dokumentasjonen er nyttig for å holde oversikt over alt som er kjørt.

Tålmodighet er nøkkelordet

– NLR er essensiell for alle prosessene i sesongen. Jeg har ingen formell landbruksutdanning, annet enn erfaring fra gården i oppveksten. NLR lager blant annet gjødslingsplanen og tar nitratprøver i sesongen for meg, forteller han.

Kristiansen har gradvis begynt å lysgro settepotetene. Han sier at potetene like gjerne kan stå på lysgroing i passende temperatur, til jorden er varm nok til å sette dem. Det erfarte de i 2023.

– Vi var ikke ferdig med setting før 10. juni, og det ble en svært god avling den sesongen, siden været bød på høye temperaturer resten av sesongen. Det lå snø til 20. mai, så det var ikke mulig å sette potetene tidligere. Å ha tålmodighet til å vente på gode forhold og stabile værprognoser er kanskje noe av det viktigste jeg har lært, understreker han.

Kristiansen har noen år prøvd å legge på duk, men et stort problem er vindkastene som kan forekomme, og da må duken ligge godt for å ikke blåse bort i 20 m/s.

– Jeg har tidligere stresset med å legge på duken, men jeg har lagt merke til at det ofte kommer uvær rundt pinse. Dette kalles «pinseria», forteller han.

«Pinseria» refererer til et værfenomen som ofte oppstår rundt pinse, og spesielt i Nord-Norge. Det innebærer at det kan komme uforutsigbare værforhold som snø og kalde temperaturer selv om det er sent på våren.

Han forteller at det er en utfordring i seg selv å legge duk på et sted hvor det sjelden er vindstille, og derfor har de ikke gjort det de siste årene. Men i år skal de prøve å legge duk på noen områder. De skal ha duk på gulrøttene, som blir sådd først, og deretter skal tidligpotetene få duk.

Potetvekst med gjødsel

I fjor fikk Kristiansen tak i en ny potetsetter til gården, og den har både gjødsel- og beiseaggregat. Beising beskytter potetene mot ulike soppsykdommer.

– Det er en effektiv teknikk å gjødsle med en gang poteten settes, og jeg merker stor vekstforskjell på poteten hvis man ikke gjødsler med en gang, forteller han.

I tillegg til å gjødsle ved setting, overgjødsles det med bladgjødsel etter behov. Spesielt Mandel og Nansen krever mye næring. Grøntrådgiver i NLR, Tina Schmaucks, har tatt nitratprøver hos Kristiansen.

– Dette gjøres ved å plukke flere bladstilker, presse ut
saften og måle nitratnivået med et måleinstrument. Nitratmålinger hjelper med å oppdage eventuelle næringsmangler tidlig, før de blir synlige på plantene. Disse prøvene er spesielt nyttige for å sikre at potetplantene får riktig mengde næring gjennom vekstsesongen, forteller rådgiveren

Strategi for ugraskontroll

Ugraskontroll har vært utfordrende, og Kristiansen merker tydelig på avlingen hvor viktig god ugraskontroll er. Potetene blir mindre både i størrelse og mengde hvis ugraset dominerer. De dominerende ugrasartene inkluderer klengemaure, meldestokk, tungras, linbendel, då, vassarve og høymole.

– Etter planting sprøytes det med jordherbicid, og da gjelder det å følge nøye med på hvordan ugraset opptrer frem til potetene spirer. Vi hypper ikke, og må derfor sprøyte en gang til når potetkålen er stor nok, noe som ikke alltid er enkelt med de værforholdene vi har, forteller han.

I år skal Kristiansen jobbe med litt sprøyteteknikk og prøve ut forskjellige sprøytemidler. Tidligere har de hatt sprøytespor i åkeren, men dette går de bort i fra dennesesongen.

– Vi har regnet på mulig avling uten sprøytespor, og ser at vi taper en del på å ha dem. Derfor skal vi prøve å bruke mer radrensehjul på traktoren i år, sier han.

Han går ofte ut i åkeren og følger med på ugraset. Ofte er det mer ugras i fuktigere områder. Ved oppspiring sprøyter han flere ganger hvis det har vært nødvendig.

Effektiv drift med delelager

Det går ikke en sesong uten at noe av utstyret blir ødelagt. Da er det betryggende å ha en svigerbror på gården som er mekaniker, som sørger for at maskinene og utstyret fungerer både før, under og etter sesongen.

– Det er egentlig et stort problem at noe alltid blir ødelagt, og at det kan ta så lang tid å få deler sendt i posten. Derfor er det lurt å ha et delelager med diverse ting som slites fort, slik at man har det tilgjengelig i sesongen og er forberedt. Vi bruker mye spesialmaskiner, og det er ikke alltid lett å få tak i deler raskt, spesielt når man bor så langt unna. Ofte er vi avhengige av at det blir sendt fra andre land, sier Kristiansen.

Det kommer godt med at Kristiansen jobber som pilot i Widerøe, for han har selv måttet hente utstyr et par ganger når han tilfeldigvis var i området med jobb og postleveringen stoppet opp. Da har han lånt en bil mellom jobbene for å hente pakkene, og flydd dem hjem selv.

Redusert svinn med skånsom håndtering

Når det gjelder potetopptak, er skånsom håndtering avgjørende. Her bistår det flere, blant annet foreldrene til Kristiansen.

– Tromspotet og Grimme har vært på besøk hos oss for å se på teknikk, hastighet på båndene, hvordan tilstanden er på beltene og hvordan poteten treffer. Ved å redusere hastigheten under opptaket, oppnår vi mye mindre svinn. Det krever tålmodighet, men til gjengjeld blir det færre skader på potetene, noe som gir bedre lagringskvalitet. I tillegg byttet vi fra Asterix til Nansen for noen år siden, da Asterix hadde fått sykdom/sølvskurv som Nansen er sterkere mot, forteller Kristiansen.

Kristiansen har investert betydelig i lager og kasser de siste årene. Med en avling på 3-4 tonn per dekar før sortering, er det avgjørende at lageret fungerer optimalt. I høst gjennomførte han en kvalitetssjekk av lageret sitt sammen med NLR-rådgiverne Jon Olav Forbord og Tina Schmaucks.

– At potetene lagres godt er vesentlig for å kunne opprettholde optimale forhold på poteten gjennom vinteren. Temperatur og ventilasjon spiller en stor rolle for kvaliteten og for å unngå lagringssvinn, forteller Kristiansen.

Lærdom og fremtidsutsikter

Da Kristiansen begynte med potetproduksjon, var det allerede etablert en maskinpark på gården. Han var imidlertid ikke forberedt på de høye kostnadene ved å investere i alt det andre som var nødvendig å ha, og råder andre til å være bevisste på dette:

– Du bør først og fremst ha skifter som er egnet til potetproduksjon, men òg være klar over at kostnadene er mye mer enn bare settepotet. Jeg tenkte aldri på hva potetkasser eller grokasser koster. Totalpakken blir stor når man bygger nytt driftslager og alt som hører med, uten å ha noe tidligere driftsgrunnlag, sier Kristiansen.

Han har flere langsiktige mål for gården og får stadig nye ideer. For å nevne noe, ønsker han å videreutvikle konseptene sine med å øke omsetning, ha mer lokalsalg, introdusere flere typer grønnsaker, kanskje prøve produksjon på bakepotet og småpotet, fokusere på å øke avling per dekar, utnytte arealet bedre, redusere svinn og å forbedre lagringsteknikken for rotgrønnsaker. Basert på sine erfaringer, kan han optimalisere prosessene gjennom hele året og justere inntektsstrømmen med ulike teknikker.

Han avslutter med å uttrykke sin entusiasme for produksjonen:

– Det er spennende å holde på med. Og det er gøy at det er økt satsing og bevissthet rundt grønnsaker, understreker Kristiansen.