EU har laget en rapport som viser utviklingen av godkjente aktive stoffer i EU i perioden 2011-2022. Her skilles det mellom tre ulike typer aktive stoffer; kjemiske stoffer, biologisk stoffer (planteekstrakter, feromoner, mikrobiologiske midler) og basisstoffer (f.eks. natron, myse og nesle).
Rapporten viser at det i denne perioden er blitt borte 118 aktive stoffer, og at det ikke er blitt godkjent ett nytt kjemisk aktivt stoff i EU etter 2019. I samme periode er det blitt godkjent noen nye stoffer. Dette er i hovedsak biologiske stoffer og basisstoffer med dårligere virkning og som er mer krevende å bruke.
Figur 1 vises nye godkjenninger av aktive stoffer. Fra at det utelukkende ble godkjent kjemiske aktive stoffer, godkjennes det nå kun biologiske aktive stoffer og basisstoffer.
Aktive stoffer som er borte
I figur 2 vises antall aktive stoffer som har blitt borte. Svarte søyler er kjemisk aktive stoffer og de stripete er biologiske aktive stoffer. Det er særlig i de siste årene at antall aktive stoffer er blitt redusert, årsaken er at firma ikke har søkt om fornyet godkjenning eller at de er blitt avvist. Dette har ført til at mange preparater er blitt borte fra markedet.
Hvordan bidrar NLR?
I Norge merker vi godt at midler forsvinner. Siden 2019 har ca. 20 yrkespreparater blitt borte fra det norske markedet. Vi ser også trenden med at det kommer flere biologiske midler på markedet. I 2024 ble det godkjent seks nye biologiske preparater og sju kjemiske (hvorav ett inneholder et aktivt stoff som er nytt i Norge).
Plantevernmidler er strengt regulert, og det er et nasjonalt mål om å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. Dette må vi forholde oss til, og NLR jobber kontinuerlig for å bedre plantevernsituasjonen for produsentene innenfor de mulighetene vi har.
Vi driver aktiv forsøksvirksomhet for å finne nye strategier, ser på alternative metoder, forbedret sprøyteteknikk, presisjonssprøyting m.m. I tillegg til at vi søker om utvidet godkjenning (minor use) som nevnt tidligere, søkes det også om midlertidig tillatelser (dispensasjoner). Midlertidig tillatelser gis kun i nødstilfeller og normalt for ett år, og er ingen varig løsning.
I tillegg har vi god dialog med plantevernfirmaene og jobber for at de skal sende søknader til Norge. Vi har også faste møter med Mattilsynet hvor vi informerer om utfordringene produsentene står ovenfor. Videre har vi kontakt med våre nordiske kollegaer for å utveksle kunnskap og erfaringer.
I samarbeid med andre aktører jobber NLR for at Norge ikke skal ha særskilte krav i forhold til andre EU-land ved godkjenning av preparater.
Vi prøver også å påvirke myndighetene til å ta hensyn til agronomisk behov ved tolking av regelverket. Vi jobber også for å få ned saksbehandlingstiden hos Mattilsynet for å få preparater raskere på markedet, reduksjon av enkelte gebyrsatser samt utvikling av regelverket for å kunne ta ny teknologi i bruk.
I tillegg må vi fortsette å jobbe med god agronomisk praksis, integrert plantevern, se på alternative metoder osv. for å gjøre oss mindre avhengig av plantevernmidler.
Ler mer om plantevern på nlr.no >
Utvidet godkjenning - minor use
Tilgang på plantevernmidler i små kulturer er en stadig større utfordring. Da er det fint å ha mulighet til å søke Mattilsynet om utvidet bruk, såkalt minor use.
På Mattilsynets nettsider om plantevernmidler kan man lese om ulike søknadstyper, en av disse er minor use (tidligere off-label). Dette gir andre aktører enn plantevernfirmaene mulighet til å sende inn søknad om utvidet bruk av et allerede godkjent plantevernmidler, men gjelder kun bruk i vekster som dyrkes i mindre omfang (under 25 000 dekar). Eksempler på dette er alle vekster innen grønnsaker, frukt, bær, veksthus og frøavl.
Vilkårene for å få en minor use godkjenning er at tidligere risikovurdering på helse og miljø dekker den utvidede bruken. I tillegg må det dokumenteres at rest[1]er av preparatet ikke vil overskride fastsatt grenseverdi dersom bruken gjelder spiselig vekster.
Selv ansvarlig
Ved en ordinær godkjenning er det krav om å levere studier som viser plantevernmiddelets effektivitet på de aktuelle skadegjørerne og studier på fytotoksisitet/risiko for å skade kulturen. Men dette er ikke et krav når det søkes om en minor use-godkjenning, og betyr at bonden er selv ansvarlig dersom det skulle oppstå skader på kulturen. I tillegg kan det også være usikkerhet rundt virkning på skadegjører. Her kan NLR sine rådgivere være en god diskusjonspartner og kunne bistå med råd ut ifra egen kunnskap og erfaring. NLR gjør også egne utprøvinger ut ifra de ressursene vi har til rådighet.
Mange søknader
Fra ordningen om minor use ble innført har NLR fått godkjent 78 minor use-søknader. I tillegg er det en rekke preparater som fortsatt er tillatt å bruke på off-label (tidligere ordningen for å bruke et preparater utenfor godkjent etikett). Etter hvert som en off-label godkjenning utløper, vil NLR sende en søknad om minor use der det er mulig.
