Det var hovedbudskapet i innlegget til styreleder i NLR, Lars Fredrik Stuve, på møte i Representantskapet i Norges Bondelag, 20. - 21. mars.
Her kan du lese innlegget:
Denne uka har vi fått beskjed om at nå har gjennomsnittstemperaturen på kloden økt med 1,45 °C fra 1980 til 2023. Med andre ord er vi allerede der klimaforskerne har advart oss om at vi ikke bør overstige i flere tiår. Parisavtalen fra desember 2015 vedtok et mål om å begrense temperaturstigningen på jorda til «godt under» 2 °C og helst til 1,5 °C.
Forsker Manuel Hempel ved Norce (Norwegian Research Centre) i Bergen sa på konferansen Korn 2024 at vi allerede har nådd 1,5 °C og at det nå er mest sannsynlig at vi vil havne på 3 °C eller i verste i fall 4,5 °C i gjennomsnittlig temperaturøkning.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa på Kornkonferansen 2024 at han står ved, og har full tillit, til at faglagene står ved klimaavtalen de har inngått med staten, og at han forholder seg til den.
Han gjorde det imidlertid klart at dersom landbruket ikke leverer på avtalen som ble inngått 21. juni 2019, hvor landbruksnæringa forplikter seg til et utslippskutt på 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030, vil staten gripe inn og pålegge oss slike kutt. Her har vi nesten ikke kommet ut av startgropa. Da blir det fort slik at Staten vil innføre avgifter på produksjoner med stort klimaavtrykk og avkorting i ulike produksjonstilskuddordninger for produsenter som ikke kan dokumentere reduksjon i klimautslippene fra sin produksjon.
I dag er det kun 1650 godkjente klimaplaner i norsk landbruk. Vi har 36.000 jordbruksforetak i Norge. Alle disse bør ha en klimaplan før 2030. Det betyr at vi må få på plass snaut 6000 klimaplaner hvert år fram til 2030. Det er i ytterpunkt hva vi praktisk kan klare. I dag er ordningen med finansiering av å utarbeide disse klimaplanene slik at bonden må søke om tilskudd til dette fra RMP-ordninga etter at planen foreligger, og det kan ta mer enn ett år før tilskuddet blir utbetalt. Dette systemet har vist seg å ikke fungere. Vi har så langt klart å etablere 1650 planer fra 2021 til og med 2023.
Her må noe gjøres. NLR vil derfor forelå at man i årets jordbruksforhandlinger endrer finansieringsordningen slik at tilskuddet går direkte til det rådgivningsfirmaet som har utarbeidet planen samen med bonden. Dette mener vi vil gjøre det enklere og mer attraktivt for den enkelte bonde å ta skrittet å bestille en slik plan.
Jeg vil be om at dette tas inn i resolusjonen fra dette møtet.
Innspill til årets jordbruksforhandlinger
Representantskapet i Norges Bondelag var samlet 20.-21. mars for å diskutere prioriteringene inn i årets jordbruksoppgjør. Innspill fra 404 lokallag, 14 fylkeslag, over 50 landbrukssamvirker og samarbeidende aktører inngår i diskusjonene som resulterer i en marsjordre til forhandlingsutvalget.
Representantskapet består av ordfører, varaordfører, styret og fylkeslederne i Norges Bondelag, representanter fra Norges Bygdeungdomslag og Norges Bygdekvinnelag, og representanter fra 16 organisasjoner i landbruket, deriblant NLR. Styreleder Lars Fredrik Stuve og direktør Bjarne Holm deltok fra NLR.
