Det sier Franz Anders Bakken, som var rådgiver på pilotprosjektet NLR Grovfôrstrategi i 2023. Petter Hattestad var en av bøndene Franz Anders samarbeidet med.
– Det å ha ekstra fokus på grovfôrproduksjonen, sett i lys av de enorme kostnadene det er med å produsere grovfôret, tror jeg vil være lønnsomt for de aller fleste. Jeg har bare positive erfaringer fra NLR Grovfôrstrategi og nå gleder jeg meg til å være med en runde til, sier Petter entusiastisk.
NLR Grovfôrstrategi
Motstrøms gårdbruker for framtida
Petter og samboeren overtok hans hjemgård i januar 2020. Gården ligger på Vingrom i Lillehammer kommune, høyt og fritt over Mjøsa. Det driftige paret har etter overtakelsen tatt det uvanlige valget å starte opp igjen med melkeproduksjon.
– Da vi overtok var det en veldig god kjøttfebesetning på gården. Melkeproduksjonen var avsluttet. Vi gikk noen runder med oss selv, så på hvilke tilskudd som fantes, og bestemte
oss for å starte med melkeproduksjon fra januar 2024. Det er kanskje litt motstrøms, men vi ønsker å satse, forteller Petter.
Nå har de 185 tonn i kvote i tillegg til 45 mordyr med ammeku og full oppfôring av ungdyr. De driver grasproduksjon på både egen og leid jord, og Petter er opptatt av å produsere nok og godt grovfôr til både melke- og ammekyr. Det var en av grunnene til at han valgte å melde seg på NLR Grovfôrstrategi.
Tett samarbeid gir resultater
Petter hadde godt samarbeid med NLR-rådgiver Franz Anders fra før, og anså dyrking av grovfôr som det området han hadde mest å lære.
– Utlært blir man aldri, og jeg har mange tanker og meninger rundt egen produksjon. Grovfôret har mye å si for økonomien, så det var et godt sted å ta tak. I tillegg gir oppstart av melkeproduksjon oss nye aspekter å ta hensyn til. Da er det bra å ha en rådgiver som Franz Anders, som følger oss tett gjennom sesongen, gir ærlige tilbakemeldinger og har nye tanker om hvordan ting kan gjøres. Jeg har flere ganger endret mening etter å ha diskutert med Franz Anders, og jeg har hatt god nytte av hans anbefalinger, sier Petter.
Den hardtarbeidende gårdbrukeren er opptatt av at godt grovfôr gir gode muligheter for å spare kraftfôrkostnader.
– Er grovfôret av god nok kvalitet, kan man supplere med mindre mengde eller rimeligere type kraftfôr og likevel opprettholde produksjonen av kjøtt og melk. Reduserte kraftfôrkostnader synes i regnskapene, og akkurat det gir god motivasjon til å holde fokus på grovfôrproduksjonen også videre, forteller Petter.
2023 var et spesielt år, ikke minst værmessig, men likevel klarte han å produsere nok grovfôr av god nok kvalitet. Det tar han som et tegn på at de har gjort noe riktig.
– Det har vært skikkelig artig å sammenligne egne resultater med andres. Mange av valgene vi tok, har fungert veldig bra. Da jeg ble med på prosjektet, hadde jeg en forventning om at produksjonen skulle bli bedre, og det har vi absolutt klart. Nå skal vi bli med en runde til, og jeg er overbevist om at jeg raskt tjener inn igjen det jeg betaler for å delta, konkluderer Petter.
Grovfôrstrategi i seks faser
NLR Grovfôrstrategi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra de rundt 40 gårdbrukerne som var med på pilotprosjektet, og nå lanseres rådgivningstilbudet over hele landet. Tilbudet består av seks treffpunkter, der alle viktige elementer ved grasproduksjonen gjennomgås.
– De ulike elementene er egentlig ikke noe nytt, men nå er ulike rådgivningstjenester satt sammen til en pakke. Det gjør rådgivningen gjennom året mer systematisk og helhetlig, forteller rådgiver Franz Anders.
Det hele starter med et oppstartsmøte der det settes mål for hva gårdbrukeren ønsker å oppnå, og legges en strategi for hvordan målene skal nås. Oppstartsmøtet følges opp med NLR Engsjekken der man ser på overvintring, vurderer plantedekket og får et overblikk over hva som kan være potensialet hvis vekstsesongen blir som ønsket.
Det tredje treffpunktet består av en slåttetidsvurdering, der både tidligere erfaringer, prognoseprøver fra området og NIBIO sin grovfôrmodell, utnyttes til å vurdere når graset skal slås.
– Valg av slåttetidspunkt har stor betydning for både grovfôrkvalitet og grovfôrmengde. Man må se kvalitet og mengde i sammenheng, og ikke minst må de vurderes i forhold til de målene som er satt, sier Franz Anders.
Etter slått følger uttak av grovfôrprøver, for å få oversikt over fôrkvaliteten. Det er også aktuelt å veie noen rundballer for å finne tilgjengelig fôrmengde.
– Når svaret på fôrprøvene foreligger, bruker vi NLR Surfôrtolken, som også er utviklet av NLR, til å tolke resultatene. Det gir oss en fasit på hvordan produksjonen ble, og det tar vi med oss inn i det siste treffpunktet, som er oppsummeringsmøtet. Der evaluerer vi sesongen, vurderer om vi har nådd målene vi satt oss, og ser på hva vi kan gjøre bedre neste år, forteller den erfarne rådgiveren.
Bli en grovfôrstrateg du også
Både Petter og Franz Anders vil oppfordre flere gårdbrukere til å melde seg på NLR Grovfôrstrategi. Petter er udelt positiv til erfaringene fra NLR Grovfôrstrategi, og tror flere kan ha nytte av å bli med.
– Det gjøres veldig mye bra blant norske gårdbrukere, men det er samtidig veldig lett å se seg litt blind på eget arbeid. Å se produksjonen med nye øyne og sette ting i system på en ny måte, kan være veldig sunt. Du kjenner kanskje ikke potensialet dersom du aldri har gjort ting på en annen måte. Rådgivningstilbudet NLR Grovfôrstrategi kan gi nye muligheter, som potensielt kan gjøre store utslag i produksjonen og økonomien. Det er egentlig bare å bli med, så kan vi sammen gjøre gull av grovfôret ditt, oppfordrer Franz Anders.
