De hadde klimarådgiving på gården sin høsten 2022 med NLR-rådgiver Gerbrand Vink, og har i ettertid prioritert noen tiltak for å øke grovfôrkvaliteten og -mengden for å bli enda mer klimavennlige.
– Vi var skeptiske til klimakalkulatoren, og visste ikke helt hva vi kunne forvente. Men under gjennomgangen fant vi ut at det var litt fornuftig allikevel. Det var artig å se at man allerede var godt i gang. Det var en god følelse å få, sier Tove Benjaminsen.
Tove og Steffen tok over gården på Alstad januar 2000, og har siden da praktisert mange gode klimatiltak, uten selv å ha vært klar over det. – Vi har gjort valg basert på effektivisering og økonomisk gevinst i drifta, og det viser seg jo nå at det også gir klimagevinst, forteller de.
Rognhaugen gård
Vil øke grovfôrkvaliteten
Tove og Steffen er opptatt av god agronomi og sunt bondevett, og et av klimatiltakene de har prioritert mest er å få bedre grovfôrkvalitet så de kan spare på innkjøpingskostnadene på kraftfôr. NLR-rådgiver Gerbrand Vink forteller at alle bønder jobber for å ha friske dyr og god jord, men det er en sammensatt sak.
– For å komme dit at man kan kutte ned på kraftfôrbruket, må man gjøre noen tiltak på jorda som kan være dyrt å gjøre nå, men som på lang sikt gir veldig god uttelling, sier han.
Gjennomgang av klimakalkulatoren viste at flere av skiftene på Alstad hadde lav pH og lavere avling enn forventet, i tillegg til at det var en del gammel eng.
– Det betyr at areal og gjødsel, men også arbeid og antall traktortimer ikke blir utnyttet best mulig. En bedre pH og et friskt plantedekke vil legge til rette for at man får mindre tap av tilført gjødsel som i stedet benyttes til økt planteproduksjon, forklarer Gerbrand.
For å forbedre grovfôret må det dreneres, kalkes og fornyes areal. Det er mye jobb som tar tid. – Vi angrer på at vi ikke har begynt tidligere, men da har det ikke vært økonomi eller kapasitet til det. Det er viktig å få et godt jordgrunnlag man kan bygge videre på, og i alle fall hvis jorda skal drives videre i mange generasjoner fremover. Det håper vi jo, sier Tove og Steffen, og forteller videre:
– I fjor fikk vi kommet i gang med arealene nærmest gården. Planen var å drenere 70 daa, men vi rakk å bli ferdige med 44 daa. De siste skiftene skal vi få sådd til våren. Vi hadde gjenlegg med korngrønnfôr på de skiftene som ble drenert, så det blir spennende å se hvor mye avling vi får til sommeren.
Små tiltak som har mye å si
Gerbrand forteller at noe av det lureste man kan gjøre, er å bli flinkere på å registrere hvor mye fôr man tar ut på skiftene sine. Det gir god oversikt. Gårdbrukerne på Alstad sier seg enig, og forteller at de er blitt mer nøye på å ta husdyrgjødselprøver for å se hvor mye næringsstoff den inneholder. Ytterligere er de oppmerksomme på hvor mye møkk de kjører ut per daa for å få en mest mulig representativ gjødslingsplan. – I tillegg er vi blitt flinkere på å notere avlinga under slåtta, forteller de.
God praksis på gården
De ivrige gårdbrukerne har mange tanker og meninger rundt egen produksjon, og det viser klimakalkulatoren også. Gerbrand kan fortelle at Tove og Steffen krysser av for mange klimastyrker.
– De har blant annet veldig god håndtering av både husdyr- og mineralgjødsel. Det er god lagerkapasitet på gården, slik at gjødsla kan spres i vekstsesong da man har god effekt av den. I tillegg skjer spredninga av husdyrgjødsel og mineralgjødsel ved bruk av nedleggingsutstyr og seksjonsavstenging, noe som minimerer klimautslipp under spredning, sier Gerbrand.
Det er ingen hemmelighet at det kan være en utfordring å høste fôr i Nord-Norge under tørre forhold og til rett tidspunkt, men Tove og Steffen har løst dette ved å ha en god redskapspark med stor kapasitet ved høstinga som sikrer godt fôr. – Selv under en regntung sommer blir det høstet svært lite vått fôr, sier den engasjerte rådgiveren.
Strukturendringer i landbruket
Tove og Steffen har fått erfart den enorme effektiviseringa i landbruket. – Da vi begynte å drive gården i 2000 hadde vi ca. 14 kyr og 12 ungdyr. Da brukte vi 3-4 uker på slåtten. I fjor sommer hadde vi ca. 38 kyr og 130 storfe, og vi brukte 6 dager på førsteslåtten. Det er klart at jorda må være i stand hvis vi skal klare å produsere så mye fôr, og for å bære alt det tunge utstyret, sier de.
– Og det var nok en litt større kraftfôrprosent før i tida. Med mer anvendelig utstyr har man mulighet til å slå på rett tidspunkt slik at man får best mulig kvalitet på grovfôret, skyter Gerbrand inn.
Framtidsplan
Som mange andre melkeprodusenter står Tove og Steffen ovenfor et valg. Storfeholdet må over til løsdrift innen 2034 for å møte offentlige krav og regelverk. Ønsket fremover er derfor å få dyrket opp beite nærmere gården for da får de utnyttet den jorda som er nærmest, og sikrer seg nok fôr. Og for neste generasjon tenker de at ny tekonolgi og bedre logistikk med et løsdriftsfjøs vil være et løft. Men det er økonomien som bestemmer det, som det meste annet, forteller Steffen.
Utnytter de ressursene man har
De fremoverlente gårdbrukerne mener at klimakalkulatoren vil bli bedre og bedre jo mer den blir brukt, og håper at det kan bli forskning på flere norske gårdsbruk som vil gi et bedre tallgrunnlag, både i utslipp og i binding av karbon.
– De fleste gårdbrukerne vil oppleve at de gjør flere tiltak som gir gode klimagevinster uten at de tenker så mye over det. Det er fokus på å drive jorda bedre, og å gjøre det beste ut av de arealene og ressursene man har lokalt, sier de.
Tove og Steffen var godt kjent med NLR-rådgiver Gerbrand fra før. – Det har vært lett å diskutere med en kar som har ‘føttene på jorda’, og som ser det vi ser. I tillegg er det en kjempefordel å prate med en rådgiver som er fra gård selv og som har sunt bondevett. Det kommer du langt med, og spesielt hvis du har litt utdannelse i tillegg, forteller Steffen.
Gerbrand avslutter med at det hele tiden er et mål å få ressurser samlet, slik at hverdagen blir enklere og mer overkommelig, for da kan man produsere både mer klimavennlig og økonomisk.
– Det er klimavennlig at gårdbrukere utnytter de ressursene man har tilgjengelig på gården og har oversikt over tall fra egen produksjon, både inne og utenfor fjøset. Og hvis man er i en utbyggingsfase, slik som her, er det lurt å ha slike tall på plass før man gjør en større investering. Alt man vet har man godt av, var det ikke sånn det var? sier Gerbrand med et smil rundt munnen.
NLR KLIMARÅDGIVING
Dette er et tilbud om klimarådgiving på gården med utgangspunkt i Klimakalkulatoren. Den utvikles i prosjektet Klimasmart landbruk for stadig flere produksjoner. NLR Klimarådgiving er en individuell rådgiving med total tidsbruk på 5-10 timer.
- Det er en helhetlig rådgiving der man ser på gårdens klimastyrker og muligheter.
- Du er med på å utarbeide klimatiltak for din gård og får en tiltaksplan.
- Du kan søke refusjon fra RMP for kostnader til klimarådgiving. Søknadsfrist er 15. oktober.
