Start med enkle klimatiltak

Denne saken stod først på trykk i Fagbladet Økologisk landbruk, nummer 2 2023, spesialutgave om jordhelse og klimavennlig landbruk

Wiik beskriver klimagassutslipp som ressurser på avveie. Et eksempel er riktig disponering av husdyrgjødsla. Brukes det større mengde enn det plantene klarer å utnytte vil overskuddsnæringen havne i lufta som klimagasser eller som forurensning i vannet. Husdyrgjødsel er også gull for å bedre jordas fruktbarhet og tilføre organisk materiale som bedrer jordkvaliteten. Dette er derfor en verdifull ressurs som man ikke bør sløse med.

Med et klima i stadig endring med økt nedbør som er mer intens, høyere temperaturer og flom gir det behov for tiltak som drenering, vekstskifte, endret jordarbeidingspraksis, valg av sorter og arter og tilpasset gjødsling.

START MED ENKLE TILTAK

Wiik forklarer klimatiltak som en samling av gode prosesser på gårdsnivå og at det handler til syvende og sist om god drift. Klimarådgiving er forenklet sagt agronomisk rådgiving.

– Bønder gjør allerede viktige klimatiltak gjennom god drift og driftsledelse. Det er også mange bønder som er langt fremme i skoa når det gjelder litt mer avanserte klimatiltak, som for eksempel direktesåing, fangvekster eller biogass, sier Wiik.

Wiik er opptatt av at det er lurt å sette i gang med de lavthengende fruktene, som for eksempel gjødsling etter jordtype og avlingsnivå, avlingsregistreinger, bevisst kjøring på jordet, god driftsledelse og redusere svinn. Dette er tiltak som ikke krever investeringer og som kan settes i gang med en gang og er positivt for både økonomien og klimaet. Det er lurt å samtidig sette opp en plan for de større endringene, som krever større investeringer.

KLIMAKALKULATOREN

Utrulling av klimakalkulatoren er det første tiltaket i landbrukets klimaplan. Klimakalkulatoren er laget for å være en beslutningsstøtte for tiltak og et verktøy for bonden og rådgivere for å få oversikt over utslipp, på gårdsnivå.

Wiik forteller at det foreløpig er mest interessant for hver gårdbruker å sammenligne utslippene år for år på egen gård, men at det også er mulig å sammenligne seg med andre gårdsbruk. I kalkulatoren er det en sammenligningsfunksjon slik at man kan velge å sammenligne seg med gårdsbruk med lignende drift og størrelse. Skal denne funksjonen bli god så krever det at mange gårdbrukerne tar i bruk kalkulatoren og kvalitetssikrer tallene sine.

– Det er enkelt å logge inn og ta i bruk klimakalkulatoren. Men man får best utbytte av klimakalkulatoren hvis man diskuterer resultatene og hjelp til å kontrollere tall med en rådgiver, sier Wiik.

I årene fremover skal det jobbes med å legge tiltak inn i klimakalkulatoren, slik at man kan se at tiltakene man har satt i gang gjør en forskjell. For å få inn tiltak som for eksempel fangvekster krever det data fra mange og gode forskningsprosjekter:

– Det er spennende prosjekter innen både karbonlagring i utmark og fangvekster som vi håper etter hvert kan brukes i kalkulatoren.

KLIMARÅDGIVING

En samlet landbruksnæring har inngått en avtale med regjeringen om å redusere klimagassutslippene i landbruket gjennom Landbrukets klimaplan. Etterspørselen etter klimarådgiving øker og NLR har en stor satsning på klimarådgiving. Klimarådgiving fra NLR er en helhetlig gjennomgang av gården hvor rådgiveren blant annet går gjennom gårdens klimastyrker og muligheter. NLR har klimarådgivere over hele landet som kan bistå med råd og veiledning tilpasset gården.

– NLR har i overkant av 100 klimarådgivere. Det er rådgivere innenfor forskjellige kulturer som i tillegg er kurset innen klima, forteller Wiik.

Wiik forteller videre at lokal tilpasning selvfølgelig er viktig og at god rådgiving med lokal kunnskap kan være avgjørende for å lykkes. Hun forklarer videre at på Østlandet kan det å drive et godt vekstskifte være viktig, mens på Vestlandet kan et viktig tiltak være avlingsregistrering.

– NLR opplever at bønder kan få ny motivasjon ved å teste agronomiske utfordringer som også kan være gode klimatiltak, forteller Wiik.