Slik produserer Klaus chipspotet i Danmark

I november besøkte vi Klaus Friis ved Farsø, på sørsiden av Limfjorden i Nordjylland. Klaus disponerer til sammen 15.000 daa, og av dette dyrkes potet på 4500 daa. Chipspotet er størst, totalt 2100 daa, i tillegg har han 1300 daa til stivelse, 650 daa til granulat, 250 daa settepotet og 200 daa til frie markeder.

Dyrkingsteknikk

Jorda som Klaus disponerer, er sandig med et visst innhold av silt og leire. Det gjør den mindre tørkeutsatt og mindre næringskrevende enn den grove sandjorda vi finner lenger sør i Midt-Jylland. Til gjengjeld er det mer stein i jorda hos Klaus. Steinstrenglegging er nødvendig på det meste av arealet. Avhengig av arrondering og steinmengde er kapasiteten mellom tre og fire daa per time. Med så stort potetareal sier det seg selv at dette er en formidabel jobb på våren. Klaus har kun én steinstrenglegger selv, men leier inn ekstra kapasitet fra en maskinstasjon etter behov. Når jorda er laglig kjøres det våronn på skift, hver time i døgnet må utnyttes.

Alt av settepoteter beises mot svartskurv en til to uker før setting. Klaus starter som regel å sette rundt 1. april, og det er et mål å bli ferdig til 10.mai. Det er én firerads koppesetter som setter hele arealet. Den er sideforskyvd for å kunne fungere etter steinstrengleggeren.

Stivelsespotetene må først i jorda. Lønnsomheten er helt avhengig av topp avling og høyt stivelsesinnhold. Sortene er veldig seine og utnytter veksttida langt utover høsten. Chipspotetene må også settes relativt tidlig, selv om de ikke har så lang veksttid. Suksessfaktoren er å oppnå høy avling med tilstrekkelig tørrstoff så tidlig at man kan høste avmodna og skallfaste poteter før jorda blir for kald på høsten. Høsting under kalde forhold gjør at sukkerinnholdet i potetene stiger og gir mørk steikefarge på chipsen. Tidligere var det et krav fra kjøper at alle lagerpoteter skulle være høstet til 1. oktober. I takt med høyere temperaturer utover høsten er nå datoen endret til 10. oktober. Da vi besøkte Klaus 20. november var det heldigvis kun litt stivelsespotet som sto igjen ute.

Gjødsling

Gjødsling og gjødselplanlegging er et komplisert tema i Danmark. Klaus sin rådgiver, Jannie Renbæk, trekker pusten dypt når vi spør om regelverket. Statlige gjødselnormer fastsetter hvor mye gjødsel som kan brukes til de ulike vekstene. Miljøkrav gjør at normene er satt under det som ville vært økonomisk optimal gjødsling for noen vekster. Til potet fikk vi riktignok inntrykk av at det er bedre samsvar mellom vekstens behov og de kvoter som bestemmer hvor mye gjødsel bonden får kjøpt. Stivelsespotet har nødvendigvis høyere kvoter enn settepotet, og det er en viss fleksibilitet slik at man kan fordele totalkvoten litt etter individuelt behov innen driftsenheten.

Til stivelsepotet er det helt vanlig å bruke husdyrgjødsel til grunngjødsling på våren slik at man får dekket fosforbehovet. Analyse av husdyrgjødsla er vanlig, slik at supplering med nitrogen og kalium blir mer presis. Leirinnholdet i jorda til Klaus gjør at kaliumbehovet ikke er så høyt som på sandjorda lenger sør.

Chipspotet stiller større krav til presis tilgang på næringsstoffer, særlig nitrogen. Siden husdyrgjødsel har varierende nitrogenfrigjøring, er det mest vanlig å bruke mineralgjødsel til chipspotet også i Danmark. Det er flere produkter på markedet, men Yara sin klorfrie 14-3-15 blir brukt en del. På jorder som har lave reserver av fosfor har Klaus også god erfaring med å bruke startgjødsel NP 18-20 for å sikre en god fosfortilgang i den tidlige fasen til potetplanten. I tillegg bruker han kalimagnesia før steinstrenglegging der gjødselplanen viser at det trengs. Tilleggsgjødsling med nitrogen i vekstsesongen avhenger av utvasking og vekstforhold det enkelte år, og tilgjengelig nitrogenkvote. Hvor mye nitrogen han til slutt ender opp med avhenger av forgrøde, moldinnhold og været det enkelte år, men ofte rundt 15 kg N /daa. Han presiserer at alt potetareal vannes.

Høsting og levering

Klaus selger alt av chipspotet til Thorsens Chipskartofler i Sunds, ca. en times kjøring sørover mot Herning. Opptaket starter omkring 1. august, og fra starten er bare potetene innom Thorsens for sortering og vasking før de leveres videre til chipsfabrikkene. Det var Lady Rosetta som ble mest brukt til dette tidligere, men nå er det Lady Britta som foretrekkes.

Det er ca. 20 % av kontraktsvolumet som leveres direkte, resten blir lagt inn på lager. Lady Claire er fortsatt hovedsort til lagring, men Kiebitz egner seg bedre til langtidslagring. I tillegg har Klaus litt Lady Alicia og den nye sorten Favola under utprøving. Sistnevnte sies å utmerke seg med lavt sukkernivå og fin chipsfarge gjennom hele lagerperioden.

Thorsens lagrer totalt 40.000 tonn i løslager, og Klaus er veldig opptatt av å tørke potetene godt før de leveres.

Avling og økonomi

I 2022 oppnådde Klaus en gjennomsnittsavling på 4890 kg/daa brutto for chipspoteter som ble levert til lager hos Thorsens. Nettoavling, dvs. renvekt etter sortering ble 4570 kg/daa. Sammenlignet med de andre chipsdyrkerne ligger avlingene hos Klaus ca. 10 % over gjennomsnittet. Det skal sies at 2022 var et godt potetår, og avlingene lå hele 20 % over snittet i perioden 2016 -2021.

Når det gjelder økonomien er det åpenbart at danske oppgjørspriser er lave sammenlignet med norske. I 2022 oppnådde Klaus en oppgjørspris på ca. 85 danske øre /kg nettoavling. Når vi korrigerer for dagens kurs tilsvarer dette ca. NOK 1,30 per/kg. Salgsinntekter blir dermed knapt kr 6000,- per dekar. Er det mulig å få lønnsomhet med en slik inntjening?

Jannie Renbæk fra Agri Nord viser til økonomikalkyler som de oppdaterer årlig. De har ikke egen kalkyle for chipspoteter, men en grundig kalkyle for stivelsespotet kan brukes som referanse og tilpasses. Forutsatt gjødsling med mineralgjødsel, full utskifting av settepoteter og normal innsats av plantevernmidler blir de variable kostnadene ca. 3300 kr/daa.

Faste kostnader per dekar varierer ofte enda mer enn de variable kostnadene, avhengig av maskinpark og utnyttelse av denne. I landbruksrådgivingen sin kalkyle er det brukt leiekjøringspriser fra maskinstasjoner, som inkluderer kostnad til traktor og fører. I kalkylen er totalsummen ca. 2000 kr/daa når det tas med steinstrenglegging. Tørking av potetene er ikke tatt med. Siden jordleia gjerne er ca. 700 kr/daa er bare EU-støtten på knapt 500 kr/daa som gir overskudd slik denne kalkylen er satt opp. Siden Klaus gjør mye av arbeidet med eget redskap og nærmest ekstrem kapasitetsutnyttelse antar vi at lønnsomheten i praksis vil være noe bedre enn kalkylen antyder.