Rådgiving avgjørende for sjølforsyning og økte inntekter

Anders Ragnvald Nordlund holdt dette innlegget:

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er til stede i hele landet og har 23.600 bønder som medlemmer og eiere. NLR sin strategi er å være bondens foretrukne partner innenfor rådgiving. NLR gir rådgiving innenfor et bredt spekter av fagområder som er viktig for at bonden skal lykkes i sin drift.

NLR sin oppgave er framfor alt å gi råd om hvordan bonden kan bedre sin økonomi. Vi mener det er riktig at det nå foreslås tiltak for å løfte inntektene i næringa slik at investeringer i jordbruket blir lønnsomme, og at rekrutteringa kan sikres i hele landet. Når det gjelder tallgrunnlag, støtter vi Norges Bondelags innspill.

I Norge er det store lokale forskjeller i dyrkingsvilkår. Et viktig virkemiddel for å spre kunnskap ut i landet er rådgiving basert på lokal forsøksvirksomhet. NLR mener at mulighetene for å gjennomføre lokale forsøk og demonstrasjoner må styrkes, slik at ny og kjent kunnskap når ut til, og er tilpasset til, de som skal nyttiggjøre seg av den.

I meldinga har Regjeringa satt seg som mål å øke sjølforsyningsgraden på mat til 50 prosent. Hovedstrategien er å forbedre og øke planteproduksjonen, både til mat og fôr, og å gjøre dette på en måte som bidrar til at jordbruket får økt konkurransekraft mot import. NLR er enig i dette målet.

NLR mener målet om økt norsk matproduksjon i større grad må gjenspeiles i forvaltningens fortolkning av relevante regelverk rettet mot planteproduksjon. Spesielt for plantevernmidler, ser NLR i sitt nordiske nettverk at regelverket tolkes særlig strengt i Norge, sammenlignet med våre naboland. Mangel på tilgjengelige plantevernmidler fører i flere tilfeller til redusert norsk produksjon, siden avlinger ødelegges av skadegjørere vi kunne kontrollert bedre.

Mer og bedre grovfôr er nøkkelen til økt verdiskaping gjennom fotosyntesen i Norge og til redusert behov for import av kraftfôrråvarer. NLR mener det gode samarbeidet i næringa i ulike prosjekter må styrkes og løftes fram. Det er gjennom tverrfaglig samarbeid rundt bonden at vi kan få opp kompetansen og mulighetene. Bedre grovfôr bidrar til redusert behov for importert protein med båt fra Sør-Amerika og dermed også til økt bruk av norsk fôrkorn.

NLR mener at det bør legges bedre til rette for å bruke mest mulig norskprodusert hvete i matmjølet. Et viktig tiltak her er å etablere en overlagring av ulike kvaliteter av hvete slik at en kan justere års variasjonen i bakekvalitet og dermed sikre rett kvalitet til bakerbransjen.

Norsk potetproduksjon utmerker seg med et lavt klimaavtrykk, samtidig som potet er en spesielt viktig vekst for matvareberedskap. Nye teknologier for genredigering kunne bidratt til vesentlig redusert behov for bruk av kjemisk plantevern i denne produksjonen.

Utvikling av dyrkingsmetoder som gir gode avlinger med mindre forstyrrelse av jordlivet og mer grønt plantedekke gjennom året for å redusere næringstap og klimabelastning, er positivt for jordhelse og jordproduktivitet. NLR mener innsatsen på området bør økes.

Oppfølgingsspørsmål

Etter innlegget til Nordlund kom det en del oppfølgingsspørsmål fra medlemmer i næringskomiteen som deltok i høringen:

• Hvorfor er lokal forsøksvirksomhet viktig? Det skjer stadig utvikling i både sortsmateriale og dyrkingsteknikk, som krever ny kunnskap. Det er viktig også at lokale forsøk gir lokalt tilpasset kunnskap.

• Er genredigering aktuelt også i andre vekster enn potet? Ja, men muligheten til å bruke genredigering er regulert i lovverket.

• Hvorfor er satsing på presisjonslandbruk et virkemiddel for å tiltrekke ungdom til landbruket? Fordi ungdom generelt er interessert i teknologi.

• Hva må til for å få til sortsutvikling i grovfôr? En satsing på innenlandsk foredlingsvirksomhet øker sjansene for å få et mer tilpasset plantemateriale. Mer midler både til foredling og utprøving sikrer rett sort på rett sted