Nok var nok, en endring måtte til

Brødrene Kristian og Sven Ingar Skilbred har i mange år hatt rundballer som sin høstelinje. Det krevde etter hvert mye tid etter som drifta økte. På et tidspunkt var forbruket 12 rundballer om dagen.

– Det er en del runder med å dra av og håndtere plast, sier Kristian Skilbred.

I tillegg opplevdes det som mye jobb å hente rundballer rundt forbi etter at slåtten var ferdig.

For å være sikre på at det var lønnsomhet i å bytte høstelinje, kontaktet de Aslak Botten i NLR for en økonomigjennomgang av grovfôrproduksjonen. Brødrene fikk dermed tall på dagens innsatsfaktorer og vurdering av nye scenarier med nytt utstyr.

– Vi måtte være sikre på at tallene stemte før vi satte i gang å bygge og investere i nytt utstyr. Vi måtte vite at vi kunne gjøre det ordentlig hvis vi skulle satse på det, sier brødrene.

Første vinteren med markstakk ble det gjort mange erfaringer. Det ble et ønske om å få på plass betongceller for å kunne pakke siloen bedre, istedenfor markstakk. I tillegg syntes de ikke kuttingen fra lessevogna var god nok. Ved innkjøp av utstyr for neste sesong falt dermed valget på selvgående finsnitter.

Flere sesonger med finsnitter og plansilo

Sesongen 2021 var første året med finsnitter, og det var et godt år å starte. Prisene på plast doblet seg året etter, så timingen for å gå over til plansilo var god. Plansiloene ble planlagt for å være mer enn store nok for dagens produksjon, så det skulle være en begrensning ved innhøsting.

Den nye høstelinja krever noe mer logistikk, men til sammenligning har de mye større høstekapasitet. Fôret er nå ferdig høstet på to dager, mot opptil 14 dager som det kunne ta med rundballepressa. Det ser dette som en veldig positiv endring med stadig skiftende vær, ofte med flere årstider på samme dag.

– Det er korte vinduer for høsting nå enn før. Den korte tiden det tar å høste fôret gjør óg at vi får mer av den fôrkvaliteten vi ønsker, ettersom vi kan være de fleste steder i rett tid, sier Kristian.

Når fôret er høstet inn og fjernet fra jordet på samme tid, gjør det det også mulig å komme kjappere utpå med gjødsla. Ved å være tidlig utpå med gjødslinga, kan de utnytte seg mer av næringen i sesongen også, forteller brødrene.

Funnet et system i siloen

I siloen legges det både forskjellige slåtter og forskjellige vekster oppå hverandre.

– Rugen legger vi alltid på bunnen, da denne høstes tidlig, gjerne rundt 17. mai. Dette fordi vi driver med vkestkifte med en nabo som har grønnsaker. Dette gir oss muligheten til å få ekstra grønnfôr i rasjonen, samtidig som at vekstskfitet er gunstig for jorda og for naboen, forteller Kristian.

– I gjenleggsårene sår vi en variant av korn med noe mer, for å høste det som grønnfôr. Vi prøver igjen i år med hvete og erter, selv om ertene ikke har vært helt villig de forrige gangene vi forsøkte, sier Kristian.

Det å kunne legge fôr lagvis på denne måten gjør at det blir en jevnere fôring og mindre variasjon i fôrkvalitet gjennom året. Grovfôr fra plansiloen blandes også sammen med andre fôvekster som gulrøtter, poteter og annet i fôrblanderen.

Flere positive erfaringer utover selve høstingen

Utover sparte kostnader i form av mindre plast og traktortimer kom det en vel så stor besparelse i utfôring. Fôret er ferdig snitta, rett utenfor døra, klar til å gå rett i blanderen med gulrøtter og annet. Den sparte tiden har også en verdi.

– VI bruker langt færre timer på utfôring nå enn med bruk av rundball. Omtrent halvannen time mindre hver dag! Det utgjør faktisk 500 timer i året, forteller Sven Ingar.

Før måtte fôret fraktes hjem, ofte flyttes flere ganger og pakkes ut i all slags vær. I tillegg til at det var mer plasthåndtering. Nå er alt fôret flyttet hjem me den gang det er høstet.

– Med de temperaturene vi har hatt i vinter, med ned mot minus 20 grader, savner vi ikke akkurat å holde på med frosne, våte baller og rundballenett, ler Kristian.

– Løsningen har nå gitt oss lite ekstraarbeid uansett årstid. Utstyret står klart, og det er kun å dra vekk litt plast fra toppen før uttak, sier Sven Ingvar.

Det er også rigget for å være like enkelt ved innlegging som ved uttak. Her er det lagt vekt på at det må planlegges lettvint.

– Vi har en god logistikk ve då ha siloen nærme fjøset og redskap som gjør uttak raskt og enkelt, og som gir oss lite kjøring fram og tilbake til fullfôrvogna, forklarer brødrene.

Fornøyde med valget

Endringen av høstelinja har levd opp til forventningene og i grunn vel så det. Tiden de nå sparer på å hente rundballer og håndtere ball og avfall kan de bruke på andre ting. Som en roligere runde i fjøset.

– Eller på å bygge biogassanlegg, ler brødrene Skilbred.

De legger ikke skjul på at det har vær mye jobb med å få gang biogassanlegg, i tillegg til ordinær gårdsdrift. Men er biogassanlegget ferdig og kjører som det skal. Første batch med biorest var klart høsten i fjor. Så kommende sesong blir året for å prøve biorest som gjødsel.

– Vi håper å være mer selvforsynt med næring til gården på denne måten, og er spente på gjødseleffekten på dette. Hadde vi ikke hatt trua, hadde vi ikke bygd, sier brødrene.