Tekst og foto: Tun Media
Geir Lohn på Follien gård i Alvdal er godt fornøyd med resultatet av klimarådgivinga i 2022. Målet med NLR Klimarådgiving er å finne de riktige klimatiltakene på den enkelte gård. Rådgiver utarbeider en klimatiltaksplan som dokumenterer både status og forbedringsområder.
– Et av målene vi satte opp i klimatiltaksplanen i 2022 var å produsere bedre grovfôr. Når vi nå tok en ny gjennomgang i 2024, så vi at grovfôrkvaliteten har blitt betydelig bedre og at kraftfôrforbruket har gått vesentlig ned. Det betyr mye for økonomien. Jeg har også fått en ny bevissthet rundt dyrehelse og oppfôring av kalver og ungdyr. Der har jeg hatt litt å gå på, men ser nå at det er mye penger å spare på å få robuste ungdyr inn i produksjonen, forteller Geir fornøyd.
Lønnsom produksjon med klimagevinst på kjøpet
Rune Granås er NLR-rådgiver og har bistått gårdbrukere i mer enn 30 år. Han har god erfaring med klimarådgiving, og understreker viktigheten av at klimatiltakene må bidra til bedre produksjon og økt lønnsomhet for bonden.
– I klimakalkulatoren registrerer vi reelle data fra produksjonen og fokuserer på å avdekke svinn. Det kan være at du bruker for lang tid på oppfôring av slaktedyr, at du bruker unødvendig mye kraftfôr og diesel, eller at du gjødsler for mye i forhold til avlingspotensialet på et skifte. Sammen setter vi opp en plan med konkrete tiltak, som kan bidra til bedre ressursutnyttelse og en mer lønnsom produksjon. Med det fokuset kommer ofte klimagevinsten av seg selv, sier Rune.
Faktisk forbruk
Ved en klimagjennomgang er det viktig å skille mellom utslipp som følger produksjonen og utslipp som skyldes annen aktivitet. Målet er å få frem gårdsdriftas reelle utslipp, ellers kan regnskapet gi uttrykk for at produksjonen har større utslipp enn det som er tilfelle. Et eksempel på dette er strømforbruk, der en må skille mellom produksjon og privat forbruk.
Også dieselforbruket på traktoren kan ha flere årsaker.
– Dersom bonden også driver med snøbrøyting eller annen leiekjøring, så skal dieselforbruket til dette ikke med i klimaregnskapet for gårdsdrifta. Alt for mange har et uforholdsmessig stort dieselforbruk uten å ha oversikt over hva dieselen brukes til. Vi har flere eksempler på at dieselforbruket har gått betydelig ned etter at odelsgutten sluttet å kjøre traktor til skolen, ler Rune.
Her får rådgiveren støtte av Geir, som i tillegg til å være melkebonde også driver med vedproduksjon og snøbrøyting på si.
– Det med dieselforbruket var for meg en vekker. Etter at vi hadde klimarådgiving på gården, har min kone, som også er min regnskapsfører, vært nøye med å føre opp hva dieselen faktisk brukes til, og om kostnaden hører hjemme i annen næring eller i gårdsdrifta. Det gir ikke bare et riktigere bilde av dieselforbruket på gården, men også en oversikt over om jeg har noe igjen for å sitte timesvis i brøytetraktoren hver vinter, sier Geir.
Klimarådgiving for alle
I Landbrukets klimaplan har næringa satt som mål å kutte jordbrukets samlede klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende fem millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030. For å nå dette målet må alle deler av landbruket stå sammen og gi sitt bidrag. Et av tiltakene som er igangsatt er utvikling av klimakalkulatoren og klimarådgiving på gårdsnivå for å skaffe nødvendig dokumentasjon.
– Det er viktig at landbruket setter seg i førersetet og har styringa på klimadiskusjonen, for dette er en diskusjon vi uansett ikke slipper unna. Vi må sørge for at vi kan dokumentere hva vi har hatt som faktiske klimautslipp, og hvordan vi har jobbet for å redusere utslippene over tid, fastslår Geir.
– Ved å dokumentere utslippene kan vi vise den faktiske nedgangen. Så langt er det melkebøndene som har vist størst interesse for klimarådgivingen, men det skyldes nok at de har fått et bærekraftstillegg på melkeprisen. Både NLR og Tine har godkjente klimarådgivere, og på melkebruk har jeg hatt klimarådgiving i samarbeid med en Tine-rådgiver. Da får bonden belyst alle sider ved melkeproduksjonen, sier Rune. Han forteller at klimakalkulatoren har utviklet seg mye siden oppstarten i 2020, og at den nå snart kan brukes på alle produksjoner. Den erfarne rådgiveren har selv gitt klimarådgiving for melk, sau, ammeku, potet og korn.
Gratis rådgiving med god effekt
Landbruket er helt avhengig av at så mange bønder som mulig stiller opp dersom målene skal nås. Da hjelper det godt at rådgivingen er kostnadsfri for bøndene, ettersom de får refundert utlegg til klimarådgiving gjennom Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP).
– Jeg tror tilskuddet er helt avgjørende for å få folk til å bli med. Nå får man jo gratis rådgiving som samtidig kan bidra til mer lønnsom drift. Da er det ingen grunn til å sitte på gjerdet, mener Geir. Som tillitsvalgt i Norges Bondelag ønsket han å gå foran som et godt eksempel da han ble spurt om å være med på pilotprosjektet. I ettertid har han innsett hvor stor nytte han har hatt av en slik gjennomgang, og vil oppfordre andre til å bli med.
– Mange bønder frykter nok at klimafokuset vil medføre nye kostbare tiltak i en allerede vanskelig økonomisk situasjon, men fra de som har kjørt klimakalkulatoren har jeg kun hørt positive tilbakemeldinger. Og så hjelper det jo at det er kjente rådgivere som står for rådgivingen, folk som allerede kjenner både gård og gubbe, ler Geir.
Bli med på landbrukets klimaløft
Gjennom NLR Klimarådgiving kan alle bønder få en gjennomgang av klimautslippene fra sin gård. Tallene som brukes hentes i stor grad fra Landbrukets Dataflyt, men noen data kan også legges inn manuelt. Det eneste bonden trenger å gjøre er å gi samtykke til at data deles med klimakalkulatoren, og at rådgiveren får tilgang til bondens klimaregnskap.
– Det er ikke vanskelig å være med på en NLR Klimarådgiving. Mesteparten av dataene finnes i systemet allerede, og rådgiverne leder gjennomgangen med klimakalkulatoren. Sammen finner dere gode tiltak som er nyttige for å bedre produksjonen og øke lønnsomheten på gården. Samtidig skaffes det til veie dokumentasjon som gjør at vi som næring kan vise at vi er en del av løsningen på klimautfordringen. Jeg vil absolutt oppfordre alle til å ta kontakt med sin rådgiver og bestille NLR Klimarådgiving. Vi har alle noe vi kan bli bedre på, avslutter Geir.
