Det er kornproduksjon på de tre Halvorsrud-gårdene som Morten driver sammen med svogeren, Svein-Arne Fredriksen. Gårdene ble ryddet på 1600-tallet og har mer eller mindre vært i familien Haugerud siden den gang.
Samlet sett har de tre gardene i underkant av 300 dekar dyrket areal, men Morten og Svein-Arne, eller Halvorsrud Landbruk ANS som de kaller seg, leier ytterligere 700 dekar. Totalt driver de rundt 1000 dekar.
Nøktern strategi
Morten er kanskje over snittet opptatt av å få til en solid økonomi i drifta, men også agronomi og jordpakking er i høysete. Hovedtraktoren i drifta er en Claas Arion 430 som er snaut ti år gammel. I tillegg har han og svogeren to Fiater, en 110-90 fra årtusenskiftet og en litt eldre 80-90. Det meste av våronna blir utført med ei He-Va Triple Tipper harv og såmaskina T300 fra Junkkari.
Noe av arealet blir pløyd av hensyn til jordsmonnet, men mye av arealet blir kun harvet grunnet de nye miljøkravene, som legger klare føringer for driftsopplegget når det kommer til jordbearbeiding. Morten har ei enkel slepesprøyte fra Hardi og en Rauch Axis 30.2 gjødselspreder med mulighet for variabel tildeling. 110-90 har fått påmontert autostyring, men Claasen har kun ei antenne for posisjonering i forbindelse med såing.
Innhøstinga blir gjort med en Claas Avero 240. Sammenligner vi maskinparken til Halvorsrud Landbruk med andre driftsenheter som har tilsvarende areal, er det liten grunn til å beskylde de to for å overinvestere.
Til tross for den nøkterne strategien er det en ting som Morten har irritert over spesielt i mange år. Han følte han brukte unødig såkorn på feil plasser og for to år siden begynte han derfor med variert tildeling av såkorn.
Variert jordsmonn
Jordsmonnet på arealet Halvorsrud Landbruk driver består av mye lettleire og mellomleire. Skiftestørrelsen og arrondering er variert med både store og små skifter, tørre kuler, skyggefulle områder og råere partier. Jorda opp mot skogen er også noe skrinnere enn den som ligger lavere, nær vassdragene som renner sørover mot Halden. Det gir ikke bare variasjoner mellom skiftene, men også innad per skifte. Store variasjoner innad per skifte er imidlertid ikke bare et faktum hos Halvorsrud Landbruk. Det gjelder hos de fleste andre. Er det da optimalt å kjøre samme strategi over alt? Det synes ikke Morten.
Bruker NLR på tildelingsfiler
Morten har valgt å sette bort jobben med å lage tildelingsfilene til NLR. Når Morten skal så, får han en minnepenn med ferdige filer av rådgiver Rolf Einar Kordal i NLR. Det eneste han trenger å gjøre er å sette pennen inn i terminalen til såmaskina. Tildelingsfilene blir laget ut fra et jordprøvekart og består av fem ulike trinn med 20 prosent differanse. Selv om filene er ferdig og klar til bruk, har Morten mulighet til å endre på parameterne.
Det kan være faktorer som rådgiveren ikke er klar over fordi det er umulig å se via et kart fra kontoret, men som allikevel bør tas hensyn til. Skyggefulle, rå eller tørre partier kan være eksempler på dette, eller tusenkornvekta. Erfaringa du selv sitter med er derfor også viktig for å finne riktig såmengde. Av de nevnte fem trimmene tar trinn nummer tre utgangspunkt i det som er normal såmengde for det aktuelle kornslaget. Dermed er det mulig å justere såmengden to trinn opp eller ned ut over normen.
To år med variert tildeling
Etter å ha drevet med variert tildeling i to år har Morten og svogeren fått mange nye erfaringer. De hadde blant annet trodd at de kom til å spare mer såkorn enn det de gjør i dag. Morten anslår en besparelse på 1-2 kg/daa. Det er mindre enn de forventet, men jevnere åker har vært en av fordelene. Med variert tildeling får Morten mulighet til å knipe igjen såmengden der jorda er svært god. På den måten unngår han legde fordi åkeren blir for tjukk.
De skrinne, tørre områdene får noe mer såkorn da spiring og etablering kan være en utfordring. Her handler det om å tildele nok frø slik at antall spirende planter blir tilstrekkelig.
Mens harvinga blir utført med 110-90 og autostyring fra Trimble, blir såinga utført med Claas Arion 430. Denne har ikke autostyring, kun ei antenne for posisjonering til den varierte tildelinga, men dette er et bevisst valg av Morten. Han synes selv han klarer å kjøre nøyaktig nok ved å bruke markørene på såmaskina. Morten benytter terminalen fra Junkkari og Isobus-terminalen CCI 1200 i traktoren når han sår. I og med at han får laget ferdig tildelingsfiler av NLR, har ikke Morten noen erfaring med å lage slike filer, men han opplever resten av prosessen med å komme i gang med variert tildeling som relativt enkel – til tross for at han ikke regner seg selv som veldig teknisk anlagt. Etter å ha kjørt variabel tildeling i to år har han og svogeren i år fått fintrimmet opplegget, og for uten litt signalproblematikk på visse områder har teknologien fungert bra. Det har bare vært å plugge inn minnepennen, justere eventuelle faktorer og kjøre i vei.
I år har de også kjørt variabel tildeling av gjødsel. Gjødselstrategien for denne sesongen har vært flat tildeling på 8 kg N under såing med Junkkari T300, som også har mulighet til kontaktgjødsling. Den muligheten pleier Morten å benytte seg av. Det er først under delgjødslinga at den variable tildelinga kommer inn. Her har Morten tatt utgangspunkt i satellittbilder fra Atfarm. Også dette har fungert bra.
Mer bygg de senere åra
Tradisjonelt sett har hvetedyrking vært første prioritet og havre er brukt som vekstskifte hos Halvorsrud Landbruk. De senere årene har det blitt mer byggdyrking. Været har blant annet gjort det vanskelig å få alt høstkornet i bakken, og arealet doblet i løpet av de siste fem åra, noe som gjør det mer aktuelt med ulike arter. Samtidig viser det seg at de nye byggsortene er svært yterike, og i tillegg er risikoen mindre enn med høsthveten. Morten forteller at hveten gir god økonomi hvis han får matkvalitet, men blir det fôrkvalitet er økonomien i de gode byggsortene og ei bra havreavling fort like god.
Når du legger til faktorer som mindre risiko og at det er mindre arbeid i form av sprøyting og gjødsling har Morten kommet fram til at han vil dyrke litt av alt. I år har han hatt sortene Bredo seksradsbygg, Annika toradsbygg, Ridabu havre, Belinda havre og Betong hvete. Til tross for at dette er kornsorter med relativt ulike egenskaper, har avlingsdifferansen har vært slående liten mellom disse i år.
Jevn avling
Morten forteller at det totalt sett er veldig jevn og fin åker over alt i år. Riktignok har været spilt på lag, men åkeren ser jevnere ut hele veien, også i de områdene som tidligere har vært tynnere. Han opplever at han i større grad utnytter innsatsfaktorene enn før han begynte med variert tildeling. Det å variere tildelinga handler ikke om at alt areal skal gi 600 kg/daa avling i snitt. Det handler om å utnytte potensiale til de ulike områdene innad i et skifte uten å bruke flere innsatsfaktorer enn nødvendig. Det virker det som at Halvorsrud Landbruk har lykkes med.
Han er imidlertid klar på en ting. Drenering, kalking og andre grunnleggende agronomiske faktorer må være på plass. Det er der du henter mest, for variert tildeling er kun toppen av kransekaka. Morten drar frem vendeteigene som et eksempel da dette står for en betydelig del av arealet på et skifte. En vendeteig på 12 m rundt et skifte på 70 dekar kan fort utgjøre 12-13 dekar, som jo er en relativt stor prosentandel. Klarer du å hente noen ekstra kg med korn på vendeteigen, skal det ikke mye til før du får store utslag på snittavlinga.
