Jakter på høstelinje for rimeligere grovfôr

Tollef Lau er i tenkeboksen. Ei ti år gammel rundballepresse med snaut 20 000 rundballer på telleverket står i vinteropplag i maskingarasjen. Skal han bytte den ut med ei ny rundballepresse til en estimert kostnad på 1,2 millioner kroner eller skal han endre høsteregimet og gå for innleid finsnitter og legge graset i markstakk?

Norsk Landbruksrådgiving har med tjenesten NLR Grovfôrøkonomi regnet på følgende alternativer for ham:

1. Sitte med alt utstyr sjøl med nyinnkjøpt rundballepresse
2. Leie finsnitter, samt beholde gammel rundballepresse for å høste vanskelig tilgjengelig areal.

Vil ikke kjøpe mer arbeid

– Den rundballepressa jeg har, er nå ti år gammel og har pressa et betydelig antall rundballer. Selv om den er godt vedlikeholdt, vil den ikke vare inn i evigheten. Å kjøpe ei ny kombipresse binder betydelig kapital, sier Tollef Lau.

Videre forteller han at det er helt uaktuelt å investere i ei ny rundballepresse der finansieringa er avhengig av å hente inntekter via leiekjøring.

– For det første er det mer enn nok annet å holde på med om sommeren, og for det andre finner jeg det stadig mindre interessant å sitte mange timer på traktoren, sier Lau.

Dette var bakgrunnen for at Tollef Lau begynte tankeprosessen rundt høsteregimet på gården.

Mersmak med markstakk

Han beskriver seg selv skeptisk av natur, men valgte allikevel å leie finsnitter for å høste vesentlige deler av arealet forrige sommer. Siden han ikke hadde plansilo, ble løsningen å lage en plass for å legge markstakk.

– Vi gravde ut ei egna tomt på 1000 kvadratmeter bak fjøset, som ble gruset opp med masser fra eget grustak. Vi har fått en fin lagerplass for siloen her, forteller Tollef Lau.

Han plukker opp en neve med silo og undersøker grasmassen. Kvaliteten på siloen er god, og det meldes om svært lite svinn.

– Også blir det så mye mindre plastavfall, poengterer Lau.

Han kaster graset tilbake i stakken og ser opp på den nesten tre meter høye stakken.

– Ja, den ble litt høy. Såpass høy at det ble vanskelig å få pakket skikkelig med den innleide hjullasteren. Det endte med at vi brukte gravemaskina til slutt, sier Lau.

Rettidsfaktor

Erfaringene fra fjorårssesongen er gode. Entreprenøren stilte med finsnitter, to store hengere til transport mellom jorde og silo, samt hjullaster til å tråkke i siloen. I tillegg til sine egne to traktorer, var Tollef Lau avhengig av å leie med seg ytterligere to traktorer med sjåfør.

– Det er stort opplegg den dagen det står på. Men til gjengjeld blir vi ferdig med innhøstinga på 300 dekar på én lang dag, sier han.

Lau kjenner allikevel på usikkerheten ved ikke å sitte med utstyret sjøl.

– Vi befinner oss jo ikke akkurat i sentrum for alle begivenheter her i bygda, så for oss er rettidsfaktoren et vesentlig argument for å sitte med alt høsteutstyret sjøl. Dette blir ikke mindre viktig når vi ser at tidsvinduene for å få utført oppgaver til rett tid stadig blir mindre, sier Lau.

Lettere utfôring

I fjøset finner vi 50 ammekyr, som er i ferd med å sette nytt liv til verden. I tillegg kjøper Tollef Lau inn en del kalv for oppfôring, slik at totalt leverer han et sted mellom 80 og 90 slakt årlig. På en vanlig innefôringsdag bruker han fem rundballer. Disse laster han i en fullfôrblander, sammen med eventuell halm og kraftfôr.

– Å blande denne miksen godt sammen når grovfôret er høstet i rundball, krever at blanderen arbeider med både oppkutting og blanding ei god stund før utfôring. Med silo fra markstakken bruker vi én time mindre tid hver dag på fôringa. Siloen er mye lettere å blande enn rundballer siden den ikke trenger å kuttes, sier Lau.

Han har selv beregnet den reduserte tidsbruken til å ha en verdi på 120 000 kroner i året.

Behov for ulike kvaliteter

Ett av argumentene for å høste grovfôret i rundballer, er at man kan produsere grovfôr av ulik kvalitet til forskjellige dyregrupper. Oksene som fôres fram til slakt, trenger topp energikonsentrasjon på grovfôret. Dette står i sterk kontrast til kyr i lavdrektighet, og kan være vanskelig å imøtekomme med grovfôr fra samme silo.

– En del av kyrne burde bare fått bambus. Men vi løser dette med å produsere så godt grovfôr som vi klarer. De dyregruppene som trenger grovfôr med lavere eneregiinnhold får iblandet ubehandla tørrhalm i miksen, forklarer Lau.

Valgets kval

Tollef Lau har ikke konkludert med hvilken høstelinje han skal satse på. De positive erfaringene med markstakk frister mye, og han ser absolutt for seg at dette blir løsningen i 2024-
sesongen.

– Markstakk har fungert over all forventning. Det kan jo være at vi bygger en plansilo på sikt. Eller asfalterer plassen bak fjøset, sier Lau.

Helt fri for rundballer blir han uansett ikke, men dersom han kan beholde den brukte pressa noen år til ved å legge hovedandelen av graset i markstakk, ser han for seg at det vil komme gunstigere ut økonomisk sett.

Tips til andre

Til kolleger som regner på tilsvarende løsninger, har Lau følgende tips å komme med.

– Det viktigste er å skaffe seg oversikt over tilbydere av finsnitter. Videre må du ha tilgang på hengere for å transportere grasmassen og hjullaster til å tråkke i siloen. Hos meg er det entreprenøren som tilbyr alt dette, sier Tollef Lau.

Videre peker han på at det er et stort behov for
arbeidskraft den dagen eller de dagene siloen skal kjøres inn, og at man er avhengig av at ting flyter godt.

– Også må hver og en ta sine egne forutsetninger i betraktning. Man må få satt opp regnestykker som gjelder for sin gård, sier Tollef Lau.

– Dyrt utstyr gir også dyrt grovfôr

Ragnhild Sjurgard, økonomirådgiver i NLR, har regnet på de ulike høstelinjealternativene hos Tollef Lau. Hun sier at det er mange faktorer som påvirker regnestykket, men generelt avgjør prisen på utstyret også den endelige kostnaden på grovfôret.

Ny presse gir dyrt grovfôr

I beregningene som er satt opp, kommer ei ny rundballepresse (alternativ 1) dyrest ut. Det gir en grovfôrkostnad på kr 3,33 per fôrenhet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er regnet på utfôringskostnadene for noen av alternativene.

– Det er de høye kostnadene til ei ny rundballepresse som drar opp kostnaden på grovfôret i dette alternativet, sier Sjurgard.

Kombinasjon av silo og rundball

igst grovfôr ved å kombinere silo og rundball, og da gjennom å fortsette å bruke den gamle rundballepressa på det arealet den innleide finsnitteren ikke er egnet.

– Dette alternativet gir en grovfôrkostnad på kr 2,80 per fôrenhet, sier Sjurgard.

– Veldig godt grovfôr

Økonomirådgiveren bemerker også den veldig gode grovfôrkvaliteten hos Tollef Lau.

– Det er sjeldent å se så jevnt høye tall for energikonsentrasjon. Det er tydelig at han er på hugget når det kommer til å høste i rett tid, sier Sjurgard.

Rimelig grovfôr

Ragnhild Sjurgard har regnet på grovfôrkostnaden for flere gårdbrukere, og kan opplyse om at Tollef Lau klarer å produsere et rimeligere grovfôr enn gjennomsnittet.

– Kroner 2,80 per fôrenhet er et rimelig grovfôr. I det dyreste alternative for Lau, med ny rundballepresse, som vil gi en beregnet grovfôrkostnad på kroner 3,33 per fôrenhet, ligger vi i nærheten av det som er gjennom-
snittet for grovfôrkostnader, sier Sjurgard.

Hun sier videre at det er bevisste valg i mekanisering og høsting av godt grovfôr som er nøkkelen for å lykkes med å få grovfôrkostnadene ned.

Tabell 1: Beregna grovfôrkostnad for ny rundballepresse eller kombinasjon av innleid finsnitter og gammel rundballepresse.