Å grave spadeprøver for å se på jordstruktur og andre mål for jordhelsa er fast innslag på Jordskolen. Det er alltid gøy å se på jord, men denne gangen vibrerte jubelen i lufta.
Ja, vi ble vel alle overrasket, og bonden selv var åpenbart sjokkert, da jordprofilet ble avdekket. Det viste en drastisk endring av matjordlaget. Det som for seks år siden var et grunt 10-15 cm lag, med moldinnhold under tre prosent, var nå vokst seg ned til 45 cm brun jord med struktur.
Jordsmonnet på Virgenes er preget av elveavsetninger og jordarten der markedshagen er anlagt er mest sandig silt og noe siltig sand. Dette jordet var et problemområde med laber jordstruktur og pakkeskader. Ved mye regn samlet vannet seg i store dammer. Så her var det jordhelseutfordringer og ingen drømmesituasjon for økologisk grønnsaksproduksjon.
Mer futt og god drenering
Hvis resten av markedshagen har like mye stormeitemark og grynstruktur som de to stedene vi gravde, er det ikke rart at jordhelsa er på bedringens vei. Gårdbruker Tore Jardar Wirgenes forteller at de ikke lenger sliter med vanndammer etter mye nedbør. Det har også blitt lettere å dyrke grønnsaker, for nå er veksten bedre. Det er rett og slett blitt mer futt og vekstkraft her.
NLR Jordskolen
Stormeitemarken lager motorvei
Gjengen på Jordskolen beundrer en diger meitemark som har blitt heisa opp med jorda, og praten går. Nede på 75 cm er det flere hull etter stormeitemarkens ganger ned til hulene de bor i. Dette er en art som setter pris på stabile jordforhold, og som er en sjelden gjest i åkerbruk. Den bor gjerne i samme gangen hele livet, og beveger seg opp til jordoverflaten for å hente ferskt plantemateriale.
Denne «motorveien» av en meitemarkgang blir stadig tilført slim og lim fra marken som stabiliserer veggene. Disse gangene er populære ferdselsårer for planterøttene som enkelt får større tilgang på jordprofilet, og næringsstoffer i dypere lag. Trafikk av planterøtter, mikrober og meitemark bidrar med organisk materialer dypere ned i jorda, og mater annet liv.
Effekten av flere gode grep
De anla markedshagen i 2018, med faste senger, og innførte grønnsaksdyrking uten plog og fres, og det dyrkes et stort mangfold av arter og sorter. De startet med å tilføre innkjøpt kompost, men erfarte ikke at det skjedde så mye. De siste par årene har de brukt egen kompostert talle fra gården, og merker at det er bedre. Rundt 2020 så de endring på vekstforholda og avlinger. Og nå er det helt tydelig gjennombrudd og høyere produktivitet enn tidligere.
Ja, hva er årsaken til bedringen vi ser her? Deltakerne på Jordskolen peker på komposten som en nøkkel.
Ved såpass lavt moldinnhold så trengs det litt starthjelp og mat til de som skal gjøre jobben med strukturbygging. Jordarten danner ikke lett stabile aggregater, men det hjelper å tilføre organisk materiale.
Tid og ro gir resultater
Vi konkluderer med at jorda må få tid og ro til å bygge seg opp, og det tar noen år, men resultatene kommer med tålmodighet.
Kompost og minimal jordarbeiding må komme i tillegg til vekstskifte, inkludert eng, og god plantekultur ellers, for gode og varige resultater.
