Helhetlig tilnærming

Hans nysgjerrighet har ført han ut i verden for lære, i tillegg til å årlig etablere flere små forsøk på sin egen gård. Kunnskapen han innhenter blir brukt på å tilpasse og forbedre dyrkingsprinsippene på gården, i tillegg til dele erfaringer med andre kolleger.

Helhetlig driftssystem

Et mer usikkert klima med uforutsigbare nedbørsmønstre og i tillegg et marked som svinger veldig, har gjort det nødvendig å fokusere på å redusere økonomisk risiko i dyrkinga. Å dyrke etter prinsipper som øker jordas funksjonalitet som forbedre vannlagringsevne og drenering, i tillegg til å redusere kostnaden på innsatsfaktorer, mener Toby er framtiden for hans drift.

Toby driver 7000 mål sammen med sin far, og de gått fra intensiv pløying til et helhetlig dyrkingssystem basert på direktesåing, variert vekstskifte og kontinuerlig jorddekke. Etter noen feilslåtte erfaringer, er Toby opptatt av at en må ta en helhetlig tilnærming ved overgang til redusert jordarbeiding, som blant annet inkluderer dyrking av fangvekster, optimal pH og drenering. Han ønsker heller å ha en stabil og forutsigbar økonomi enn å jage høye avlinger med høy kostnad, med tilhørende risiko for at en ikke får betalt tilbake det det koster.

Vekstskiftet hos Toby er fleksibelt, men målsettinga er å ha ca. 60 prosent av arealet med hvete, og 40 prosent vekstskiftevekster, eller break crop som de kaller det i England. Hveten dyrkes to år etter hverandre i form av høsthvete og/eller vårhvete. I år forventer han en avling på rundt 850 kg/daa med høsthvete, på tross av en vanskelig vår/forsommer. Om han går for vårhvete etter høsthvete avhenger av ugrassituasjonen, og da særlig utbredelsen av blackgras.

Blackgras/åkerrevehale er et grasugras som spirer på høsten og er vanskelig å ha kontroll på i høstkorn. Viktigheten av fangvekster i et direktesådd system, kommer tydelig fram. I England er det fortsatt vanlig at åkeren ligger i stubb de fem til åtte ukene mellom tresking og såing av høstkorn. Ikke hos Toby, der skal jordene alltid være grønne!

Han bruker hurtigvoksende fangvekstarter som bønner, vikker, honningurt, aleksandrinerkløver, oljereddik og bokhvete i forkant av etableringen av ny runde med høsthvete. Hvis han skal dyrke vårhvete til neste år, velger han en mange av de samme artene, i tillegg til å spe på med noen flere kuldetolerante arter som korn og vintervikke.

Årene med break crop består i hovedsak av havre og åkerbønner, før en ny runde med hvete. Vinterbønner er noe Toby ønsker å dyrke når høsten tillater det, men overvintringen og påfølgende vår er ofte utfordrende for å få til en god bestand av bønner.

Toby prøver også ut samdyrking av bønner og havre, som de kaller for «boats» etter beans + oats. Der sår han full såmengde bønner og en tredjedel såmengde havre. Motivasjonen er todelt, både for å øke mangfoldet i vekstskiftet og for å sikre en avling selv i et dårlig bønneår.

Hans erfaring er at den totale avlinga av bønner og havre blir større ved samdyrking, enn om de dyrkes hver for seg. I tillegg til boats, prøver Toby seg fram med samdyrking: havre dyrkes med underkultur av blodkløver, vårhveten blir isådd med litt åkerbønner og til neste år skal han prøve havre med sommervikke. Harving av jordene gjøres kun ved behov, som for eksempel etter grøfting, kalking eller hvis det har blitt kjørespor i løpet av vekstsesongen.

Direktesåingen gjøres enten med tindemaskin fra Dale Drills eller skålmaskin fra Sly Boss. Toby foretrekker å bruke tindemaskinen når han skal så rett etter tresking, og det er mye halm i overflata. Han syns skålmaskinen er mest hensiktsmessig å bruke ved såing om våren, da høsten/vinterens fangvekst har lagt til rette for nedbryting av halmen, og det er mindre planterester igjen på jordet.

Mangfold trygger økonomien

Det er ikke bare ute på jordet Toby har fokus på mangfold. For at gårdsdrifta skal ha flere bein å stå, restaurerte Toby og familien den gamle høylåven til fem hytter som ligger rett ved jordekanten. Skiftet nærmest hyttene dyrkes det hvete på kontrakt for et brødprosjekt kalt Wild Farmed Wheat. Det er et nasjonalt prosjekt og nettverk for å fremme regenerative praksiser og biodiversitet i landskapet. Her må dyrkerne følge visse retningslinjer, som går ut på at en blanding av tre hvetesorter dyrkes blant annet med underkultur, begrenset gjødsling, ingen sprøyting i sesongen, og hvis mulig, integrering av beitedyr i åkeromløpet. For å formidle og knytte landbruket nærmere forbrukeren, serveres det brød bakt på hveten dyrket hos dem, i hyttene.

De har anlagt flere blomsterstriper og oppfordrer besøkende til å benytte seg av gårdens klassiske engelske kulturlandskap, med skog, åpne åkermarker, hekker og steingjerder til å gå tur i. Et annet grep for å åpne opp landbruket til forbrukeren er å gå i gang med å inkludere trær og busker i landbruket. De ønsker å åpne opp for selvplukk av epler, plommer, kirsebær og nøtter, i tillegg dyrke vintergrønne vekster som skal brukes i juledekorasjoner.

Utprøving av utfordringer

Toby og faren er kunnskapstørste og innovative. Toby er blant annet Nuffield Scholar og har reist verden rundt for å lære om dyrking av fangvekster. Nuffield Scholarship er en stiftelse som årlig deler ut stipender til ca. 20 personer som ønsker å øke kunnskapen og forbedre landbruk og matproduksjonen. Det første stipendet ble delt ut i 1947, og siden da har over 1000 personer hatt muligheten til å bidra til mer bærekraftige matsystemer. Etter gjennomført studie forplikter deltagerne seg til å dele kunnskapen de har ervervet gjennom stipendet, slik at flere kan dra nytte av kunnskapen som har blitt utviklet.

Gjennom sitt Nuffield scholarship har Toby undersøkt hvordan en skal lykkes med, og benytte fangvekster, best mulig. En undersøkelse han har gjort gjennom å besøke flere ulike land og bønder, inkludert Norge.

For å finne løsninger på problemstillinger og utfordringer i dyrkingssystemet sitt har Toby og faren årlig flere forsøk/demonstrasjonsfelter på gården. I høsthveten i år har de i annethvert sprøytespor etablert felter med ulike behandlinger for å finne balansen mellom avling og økonomi. De bruker en kombinasjon av startgjødsling og bladgjødsling for å optimalisere næringsstoffeffektiviteten. Analysering av plantas næringsstoffinnhold gjøres med bladprøver i forkant av gjødslingen, og i etterkant, for å kontrollere om behandlingen har det den effekten som en ønsket. I en annen åker tester de også ut ulike doser med soppbehandling for å finne tålegrensen mellom sopp/rustangrep, kostnad for sprøytingen og avlingsnivå.

I tillegg til stipender og egne utprøveringer, henter og deler Toby kunnskap på flere måter. Som en plattform for kunnskapsdeling både nasjonalt og internasjonalt, er Toby aktivt på X/Twitter ved å stille og svare på spørsmål, formidle erfaringer og bidra inn i diskusjoner. Om du ønsker å hente inspirasjon fra utlandet er X/Twitter en god plattform, hvor Toby/tjcsimpson absolutt er hvert å følge.

Årets jordhelsehøydepunkt i England er deltagelsen på fagfestivalen Groundswell. Toby deltar årlig, både som foredragsholder og deltaker. Inspirasjonen og kunnskapen han henter her tar han med seg hjem og bruker til å utvikle gården sin videre, for å kunne drive gården i den retningen han og familien ønsker.

Toby lar ikke kunnskapsøkningen bli begrenset av redselen for å gjøre feil, og vi lar hans uttrykk være til inspirasjon i forkant av ny vekstsesong: Failure is learning!