– Generelt er vi fornøyd med mye av innholdet i forslaget. Vi har forståelse for bakgrunnen for revidering av gjødselregelverket med tanke på avrenning, og det er en fornuftig tilnærming å se på ulike landsdeler, gi mulighet for gjødsling etter et balanseprinsipp, samt at spesielt næringskrevende vekster gis egne regler, sier Kåre Oskar Larsen, fagdirektør.
Bondens gull
At husdyrgjødsel har en stor verdi, er en kjent sak.
– Vi ønsker å påpeke at vi ser på husdyrgjødsel som god gjødsel. Den bedrer moldinnholdet, som igjen fører til mindre avrenning, bedre infiltrasjon, raskere nedbryting av planterester også videre. God jordhelse betyr som oftest mindre erosjon og avrenning, fortsetter Larsen.
For optimal utnytting av husdyrgjødsel er det riktig at spredetidspunkt blir strammet inn.
– Vi ser imidlertid at sprededato for gjødsel til høstkorn bør utsettes til 15. september, ellers vil det ikke bli mulig å gjødsle til denne veksten. Til eng vil nok siste dato bli vurdert av Statsforvalter i en del områder. Uansett vil innskjerping av sprededato gi utfordring for mange produsenter ved at de må ha større gjødsellager. At det blir tilrettelagt både med tid og finansiering vil være avgjørende for de bøndene som blir berørt, sier Larsen.
NLR ser det som avgjørende at det blir dialog og utvikling av systemer for å gjøre det minst mulig byråkratiserende å dokumentere husdyrgjødselbruk.
– Når forskriften og de ulike nye kravene får ikrafttreden er av stor betydning. Det er flere endringer som ikke er mulig å gjennomføre allerede 1. januar 2025, og en utsettelse ser vi som nødvendig, sier Larsen.
– Ikke dumpingplass
Landbruket tar årlig imot store mengder organisk materiale fra storsamfunnet. I sitt høringssvar legger NLR vekt på at det må settes strenge krav til avfall som skal spres på jordbruksarealer.
– Landbruket må ikke bli en dumpingplass. Tilliten til norsk matproduksjon er avhengig av at vi kan dokumentere at dyrkajorda ikke er forurenset. Samtidig ønsker vi at regelverket utformes slik at det blir mulig å anvende biorest fra biogassanlegg som gjødslingsmiddel, sier Larsen.
Ikke hyppigere jordprøvetaking
Faglig sett fraråder NLR at obligatoriske jordprøver må tas hvert fjerde år.
– Feilmarginen ved analysemetodene er større enn mulig endring i næringsinnholdet i jorda i løpet av en fireårsperiode, sier fagdirektøren.
Videre sier Kåre Oskar Larsen at NLR ikke støtter kravet om at jordprøvene må tas ut av uavhengige konsulenter.
Samtidig vil NLR i mange situasjoner tilrå at det blir tatt ut nye jordprøver både ofte og tett når dette er nødvendig for å finne ut av forhold der det ikke er optimal vekst.
– Presisjonslandbruket med oppretting av ulike skjevheter internt på skifter er eksempler på dette, men dette er fullt mulig uten at det er obligatorisk med nye prøver på alle skifter. Vi ser også at interesserte bønder vil klare å ta ut egne jordprøver med meget godt resultat, men prøvene bør tas ut etter en definert oppskrift og at det blir punktfestet, sier Larsen.
