Flere positive effekter av å bytte høstelinje

Anders Stenrød ser svært positivt på endringene som ble gjort i grovfôrproduksjonen dette året – både i form av nytt utstyr og mer areal dedikert til alternative fôrvekster.

Ideen om endring

Vurderingen om å endre høstelinje kom etter deltagelse på et prosjekt kalt TeleBu grovfôrøkonomi i regi av NLR. Dette prosjektet var en slags videreføring av Grovfôr 2020, og tok for seg alle parameterne som inngår i grovfôrproduksjon. Her blir både traktortimer, innsatsfaktorer og avling satt tall på og vurdert i et totalbilde. Det var her ideen om et nytt samarbeid og endring av høstelinje ble til.

Tallene som kom ut av dette prosjektet viste at det også kunne være mye å spare i og bytte til lessevogn og plansilo, mot å fortsette med rundball. Både Stensrød og kollega Lars Vassend deltok i prosjektet. De syns de hadde en lignende situasjon selv om en driver med melkeproduksjon og den andre med kjøttfe. De kunne begge se fordeler av å investere i nytt utstyr og samarbeide om slåtten.

Etter en høst med litt diskusjoner tok de kontakt med Aslak Botten, rådgiver i NLR, og fikk satt opp et konkret regnestykke for bytte av høstelinje. Ny gjennomgang av tall bekreftet at det kunne være lønnsomt og resulterte i kjøp av lessevogn på begge to i 2023.

Flere fordeler med silo

Med overgangen til plansilo ville det kostnadsmessig være mulig å spare rundt 200 traktortimer og redusere både drivstoff- og plastutgifter. Spesielt mengde plast og tid brukt på håndtering av plast ville bli betydelig mindre.

Endringen ville også gi flere andre fordeler, i tillegg til sparte kostnader.

– Plansilo gir også en mulighet til å gi et jevnere fôr gjennom hele året. Dette har vi merket spesielt på tilveksten til oksene, sier Anders Stenrød.

Fullfôrvogna gjøre det og enklere å blande gras og mais til en jevn blanding, og det er praktisk at disse markstakkene ligger rett ved hverandre.

– Når alt er lagt i silo, er også fôret flyttet hjem med en gang. Du slipper å tenke på at du må hente fryste rundballer, eller eventuelt brøyte frem rundballer som er tilfellet nå om dagen, sier Stensrød.

– Jeg savner ikke akkurat å håndtere frosne rundballer med nett og plast på denne tida av året, supplerer han.

Det finnes fortsatt noen få rundballer igjen til deler av det gamle fjøset, hvor det ikke er like praktisk med utkjøring av fullfôrvogna. Det er likevel betydelig færre ball, enn 5 om dagen som det var før.

Positive erfaringer fra 2023

– Til tross for et utfordrende år for mange har det blitt ok, og jeg har nok egenprodusert fôr, forteller Stensrød.

Timingen har vært god og utstyr og samarbeid har fungert bra.

Lessevogna har god kapasitet, og er veldig praktisk når det er mange små jorder som skal høstes. Da kan de ta hver sin vogn til hvert sitt jorde og samle det opp ganske kjapt. Sammen har de dermed en større høstekapasitet og kan hjelpe hverandre raskt i innhøstinga og treffe på riktig slåttetid for begge parter.

– Ikke minst er dette noe som gjør slåtten mer kollegialt, det er hyggelig å ha noen gjøre det med. Skulle det skje noe, er vi flere som kan hjelpe til, og vi står ikke der alene, sier Stensrød.

Lessevognene har fungert bra i sin første sesong, selv om de ikke har helt oversikt på mengdene i år, da vektene til vognene ikke kom i tide til sesongen. Følelsen av mengdene som ble høstet og fôrprøvene tilsier likevel at det ikke er så verst. Så får de se neste år om hvordan det egentlig ble. Timer spart kan de iallfall regne på!

Sammen høster de ca 15-20 daa pr vogn i år. De beregner å bruke ca. to dager per gård på å få alt fôret i hus. Når de er ferdig, har de høstet 400-500 daa per gård. Mens de kjører lessevognen har de en ekstra medhjelper som pakker i siloen.

Mais – en viktig del av fôringa

Maisen har blitt en sentral del av fôringa på gården i Siljan siden utprøvinga i 2019. Det å ville prøve mais var faktisk som følge av tørkesommeren 2018, noen nye tiltak måtte prøves! Ved mistanke om tørke også i år ble arealet med mais økt fra 60 daa til 90 daa. Og det viste seg å være et lurt valg! Selv med tørke og en del nedbør midtsommers i år har maisavlingen vært god, og gjør seg veldig godt i rasjonen.

– Mais i fôrrasjonen har gitt en kjempe tilvekst på oksene! I år ligger vi foran tilvekstplanen, sier Stenrød.

Fôrmaisen ønsker en del varme i jorda før den sås, ofte sås den engang litt uti mai. Det er et eget team som kommer og sår og høster maisen. Maisen ble i år høsta 9. oktober, og siloen ble åpna 20. november. Og det er tydelig forskjell i fjøset da maisen er lagt til. Det gir mer struktur sammen med tidlig høsta gras og kombina-
sjonen av mais og silo gir et veldig bra opptak av fôret. Maisen øker appetitten, og det er lett å få i dyra mer grovfôr. Kraftfôrforbruket har dermed blitt redusert mye siden mais ble tatt i bruk.

Grovfôret og maisen blandes i fullfôrvogna og kjøres rett ut på fôr brettet. Grovfôret i siloen i år er en blanding av 1. og 2.slåtten.

– Vi traff godt på slåttetidspunktet og har fått et fôr med en god kvalitet for vår produksjon, forteller Anders.

– Dette var usikkert i år, da 1.slåtten ble spesielt tørr på grunn av tidlig tørke. Graset ble slått, breispredd og lå kun noe timer til tørk mens vi spiste. Graset var så tørt på rot at det viste likevel et tørrstoff på rundt 32 % ved pakking, forteller han videre.

Stor tro på mer oversikt

Mer tallgrunnlag med vekter på lessevognene vil hjelpe til å se på den faktiske mengden gras som høstes. Etter hvert er det et ønske å ha en ny gjennomgang av alle tallene for å se hvordan regnestykket faktisk har blitt, opp mot det som var estimert tidligere. Forhåpentligvis er de ganske like eller bedre enn forventet.

Bytting av høstelinje krever litt logistikk for å treffe på riktig høstetid og tørrstoff og få alle i sving samtidig, men hittil har det klaffet bra.

– Når vektene er på plass neste år blir det enda mer spennende! sier Anders opprømt.