Både kvalitet og mengde på årets grovfôr er svært varierende. I sør ble det en tørr vår, og mange har liten førsteslått. Fra tørkesommeren 2018 erfarte mange at det var få baller, men de rundballene man hadde inneholdt mer gras enn man trodde. For bønder i nord slo tørken hardt inn til andreslåtten.

TØRT I NORD: Selv om det har kommet noe nedbør de siste dagene, ser vi at det er kun det øverste cm laget med jord som har fått en viss grad av fuktighet. Tørken har bidratt til en betydelig reduksjon av avling, og spesielt andreslåtten i nord. Her er rådgiver Ragnhild Renna, NLR Nord Norge, sammen med bonde Stig Johnsen i Hadsel kommune i Vesterålen. (Foto: Ragnhild Borchsenius.

Det viktigste du som grovfôrprodusent kan gjøre er å få en oversikt over fôrlager og kvalitet så tidlig som mulig.

Har du lite grovfôr – kom i gang med tiltak raskt

Tidlig planlegging og kontroll er viktig for å få en god innefôringssesong. Mange har ikke hele oversikten over grovfôrlageret enda, men ser en at det blir mindre grovfôr enn behovet oppfordrer vi til å starte med grovfôrbesparende tiltak så raskt som mulig. Førsteslåtten utgjør normalt minst halvparten av fôrlagret, og selv om ikke alle har tatt andre eller tredje slått ennå vil man kunne få en mer stabil innefôringssesong om man setter inn tiltak tidlig ved bruk av fiberrike kraftfôrblandinger. De som mangler mye grovfôr, må melde inn kjøpsbehov eller kontakte de som har overskudd av fôr. Treskinga av kornet er i gang og de som må kjøpe halm må signalisere dette tidlig slik at halmen blir tatt vare på. Vi oppfordrer alle som har fôr til salgs eller må kjøpe grovfôr om å legge dette på www.finn.no.

Kontakt din rådgiver for å få laget en tilpasset plan til ditt bruk for kommende sesong.

Ensileringsmiddel – viktig for å ta godt vare på det du har

Målet med ensileringa er å bevare mest mulig av næringsstoffene i fôret. Dette gjøres først og fremst ved å sikre lufttette forhold (rask innlegging, hard pressing, tett silo/mange lag med plast). Deretter ønsker vi en rask pH senkning i graset for å hemme uønska bakterievekst. Ensileringsmidlene er et viktig bidrag for å bidra med dette.. Alle ensileringsmidler har som formål å senke pH, skape et konkurransefortrinn til melkesyrebakteriene, gi minst mulig tap av næringsstoffer og sikre en vellykket gjæring

Kofa-preparat er spesialist til å hindre mugning, listeriabakterier og hindre smøresyresporedanning. Disse preparatene er spesielt aktuelt i år der vi har grasarealer som har fått jord på seg i forbindelse med flom eller under våte høsteforhold. Videre er det aktuelt for de som har slitt med sporer, og til godt tørket grovfôr til sau som er utsatt for sykdom ved listeriabakterier i fôret.

Halm er et alternativ

Halm er et godt alternativ. Halm med innslag av grønt skal IKKE ammoniakkbehandles.

Om halmen ble råere enn tenkt eller det er mye grønt i massen vil bruk av ensileringsmiddel være et godt alternativ. Om det er et høyt vanninnhold og mye grønnmasse får en flere utfordringer enn kun mugg, og behandlingen vil ligne mer på det som brukes til grønnfôr. Produkter som Ensil Ekstra/ GrasAAT SX eller Xtrasil Ultra/ Kofasil Ultra kan her være gode alternativer da de inneholder virkestoffer både til gjæringsprosessen, samt virkestoffer mot mugg og gjærsopp.

Om massen er veldig tørr, men ikke lagringsstabil er det produkter spesielt effektive mot mugg som er best egnet. Xtrasil/ Kofasil Ultra anbefales opp til ca. 60 % TS. Over dette blir materialet for tørt, og produktet vil ikke omdannes på ønsket måte. Produkter med høyt innhold av propionsyre som f.eks. GrasAAT Feed (korn), GrasAAT TMR (Fullfôr) og Ensil Halm er da gode alternativer. Halmen må da pakkes i plast.

Dosering: ca. 3 L per ball (7–10 L per tonn). Fôr tilsatt Kofasil/Xtrasil må ligge minimum 4 uker før utfôring.

Meld fra til kommunen om avlingsskade, og for grovfôr som ikke skal høstes

Bønder som opplever vesentlig svikt i planteproduksjon på grunn av klimatiske forhold må ta kontakt med landbrukskontoret allerede nå. Det er et vilkår for å kunne motta tilskudd ved produksjonssvikt at du har gitt kommunen melding om skade. Meldingen skal gis så snart skaden har oppstått eller vil kunne oppstå, slik at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises. Meldingen sendes ved å bruke Landbruksdirektoratets elektroniske meldeskjema, via Altinn. 

Videre må du kunne dokumentere situasjonen. Gjør gjerne dette fortløpende med tekst og bilder. Før f.eks. en enkel dagbok der du dokumenterer årsakssammenhenger og tiltak du har gjort. Du finner mer informasjon og skjemaer på Landbruksdirektoratets nettsider.

Søknadsfristen for å få tilskudd er 31. oktober i skadeåret. Søknad om tilskudd sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.

Videre kreves det at foretaket er drevet på forsvarlig måte og at det har gjort det som normalt kan forventes for å forebygge tap. Derfor er det viktig at dere som vurderer at et areal ikke kan høstes på grunn av flomskader må dette dokumenteres av kommunen.