– Selv innenfor små geografiske områder er det store variasjoner. Særlig er den tørkesvake jorda hvor det nå enten spirer veldig dårlig eller kornets vekst begrenses sterkt, sier Einar Strand, fagkoordinator korn i Norsk Landbruksrådgiving.
Tiltak i åker med lite potensial
Strand forteller at det på åkrer hvor kornet ikke har spira på grunn av manglende fuktighet, kan være aktuelle arealer å omdisponere til andre formål. Her tenker han spesielt på å produsere fôr til salg til bønder som har drøvtyggere på fjøset.
– Korn som spirer etter et regnvær som kommer en eller annen gang i framtida, vil neppe være aktuelt å la gå fram til modning uansett. Det kan være aktuelt å så i raigras på disse åkrene for å produsere grovfôr til salg, sier han.
Halm til fôr
I 2018 ble det mobilisert stort for å berge mest mulig halm. Et lignende tiltak kan være aktuelt i år. Einar Strand ber alle være oppmerksom på at halm fra åkrer som er sprøytet med plantevernmiddelet Mustang Forte har sterke begrensninger (se faktaboks).
– Halm fra slike arealer kan ikke brukes til fôr, sier Strand.
Mustang Forte
– Hold igjen på innsatsfaktorer!
Fra en tørkepreget høsthveteåker i Vestfold melder Ingvild Evju, kornrådgiver i NLR Viken, at status er bedrøvelig.
– Normalt skulle denne høsthveteåkeren rukket meg til livet, og vært irrgrønn. Nå rekker den meg knapt til knærne, og begynner å bli gul, sier hun.
– Den varsla tørka kom, den slår hardt og tar avling, sier rådgiveren videre.
Nå gir hun bøndene råd om å holde igjen på innsatsfaktorene.
– De som ikke har sprøytet mot ugras, skal gjøre det. Dette handler om å unngå at ugras oppformeres til kommende sesong. Nær alle planteverntiltak er på nåværende tidspunkt uaktuelt, sier Evju.
Hun forteller videre at også videre gjødsling ei heller vil gi lønnsomhet.
– Det handler om å kutte kostnader så godt vi klarer. Har du gitt 10 kg N til kornåkeren din, dekker det mer enn godt nok opp til avlingspotensialet denne sesongen, sier Evju.
Imidlertid observerer hun en del lus i kornåkre. Hvorvidt man skal sette inn tiltak mot denne skadegjøreren, ber hun at diskuteres med din kornrådgiver.
Trenger du noen å diskutere med?
Varierende grovfôravlinger
Grovfôravlingene er sterkt redusert på grunn av tørke på Østlandet, men øvrige landsdeler er ikke bildet like mørkt.
– De fleste har høstet en normal førsteslått. Hos oss er det nå beitene som lider av tørke. En kald og sein vår gav liten vekst i plantene fra starten, og nå tørker de grunneste beitene ut. Mange må allerede nå begynne å tilleggsfôre dyr på beiter, sier Lise Austrheim, grovfôrrådgiver i NLR Vest.
Allikevel gir utsikter til regnvær på langtidsvarslet håp.
– De fleste har fått kjørt ut mineralgjødsel, men mange har ventet med å kjøre ut husdyrgjødsel – særlig de som ikke har mulighet til å blande inn tilstrekkelig med vann, sier rådgiveren.
Også utfordringer på beiter
I Rogaland kan Odd Ingebret Paulsen, grovfôrrådgiver i NLR Rogaland, melde om problemer med å få graset på beitene til å vokse.
– På beitene er det sjelden mulighet til å vanne, og disse ligger ofte kupert terreng med grunt jordsmonn. Vi har sett flere beiter som ikke ser særlig bra ut. En kald og sen vår gjorde at beitene ikke kom skikkelig i gang, og hvor den brå overgangen til tørke har satt sine preg. En del har faktisk ikke fått sluppet dyr på beite, mens andre er i gang med tilleggsfôring, sier rådgiveren.
Gode grasavlinger så langt
Imidlertid kan rådgiveren melde om grovfôravlinger på førsteslåtten som strekker seg fra god og til dels veldig god. Selv med ei lengre periode uten nevneverdig nedbør, er det fortsatt grei vekst i graset.
– Prognosene våre er at andreslåtten trulig blir redusert, men jeg tørr på nåværende tidspunkt ikke si hvor mye, sier Paulsen.
Trenger du noen å diskutere med?
Les også
