For de kystnære områdene i Sør-Norge, med tørkesterk jord, rapporteres det om relativt sett greie avlinger, selv om de ligger noe under et normalår.
Beveger vi oss lenger inn i landet, til Indre Agder, er situasjonen en helt annen.
– Her er det som en ørken, sier Josefa Andreassen Torp, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Agder.
Hun forteller at det ikke var mulig for noen grovfôrprodusenter å tenke på optimalt høstetidspunkt for førsteslåtten i år. Her måtte man høste det som var å høste for graset visnet. Avlingsnivået i dette området kan hun fortelle at ligger på mellom ti og tjue prosent av et normalår.
– Nå innser vi at andreslåtten også snart er tapt, dersom det ikke kommer vesentlig mengder nedbør. De som slo i månedsskiftet mai-juni har nær ingen gjenvekst på sine enger, sier Torp.
Erfaringene fra 2018 gjør at rådgiveren allikevel ikke har mistet håpet på vegne av grovfôrprodusentene i området.
– I 2018 berget vi oss på en veldig god tredjeslått. Nå krysser vi fingrene for at vi klarer dette i år også, sier Torp.
Hun kan videre fortelle at tørkemøtene som NLR Agder har arrangert er populære, og at hun daglig mottar flere telefoner fra bekymra medlemmer.
– Allikevel virker det som folk er bedre rustet enn i 2018. Det er ikke samme krisestemningen, kommenterer Torp.
Tærer på beitene
Like ille står det til med beitene i området. Her råder Josefa Andreassen Torp å sette inn tiltak, slik at man kan ha dyr på beiter lengst mulig og på den måten unngå å tære på et minimalt grovfôrlager.
– Det handler om å bruke grovfôrerstatter-kraftfôr på beitene. Kanskje står det også ubrukte beiter rundt om som man nå må ta i bruk igjen, sier Torp.
– Ser ikke bra ut
Lengre nord på Østlandet, rundt Oslofjorden, står det heller ikke særlig bra til. Silja Valand, rådgiver i NLR Viken, kan fortelle at hun daglig ser mye dårlig vårkorn.
– Det har kommet noe regn, men skaden har allerede skjedd. Vi har mye tynne åkre på 15 centimeter som nå står og skyter. Det blir det ikke store avlinger av, sier rådgiveren.
Tilpass til avlingsnivået
Videre innsats og investering i årets åkre er daglige diskusjonstema for rådgiveren. Hun mener at man nå skal begrense tiltakene og bruken av innsatsfaktorene.
– For de fleste ligger avlingsnivået rundt 400 kg per dekar. Dersom du har gjødslet rundt 10 kg N, er det tilstrekkelig. Resten av gjødsla har det bedre på låven. All soppsprøyting har vi nå anbefalt å droppe, sier Valand.
Derimot fraråder hun på det sterkeste å ta lett på ugraskampen.
– Vi må være oppmerksomme på ugras, og særlig hønsehirse. Dette er ei C4-plante, som tåler tørre forhold langt bedre, og med tynne åkre som dekker dårlig, får hønsehirsa veldig gode forhold. Vær derfor på vakt og sprøyt der det er nødvendig, sier rådgiveren.
Vanner håpet
I nordlige deler av Østlandet har det de siste dagene kommet noe regn, men mengden er svært varierende.
– Det har kommet nok regn til å vanne håpet om at dette skal gå, sier Franz Anders Bakken, rådgiver i NLR Innlandet.
Han forteller videre at de neste fjorten dagene vil bli svært avgjørende for hvor god gjenvekst vi får.
– Det er helt nødvendig med mer nedbør dersom vi skal få høstet en god andreslått, sier Bakken.
Halv avling
Franz Anders Bakken kan melde om at det i søndre deler av Gudbrandsdalen er snittavlinger på rundt 50 prosent av normalen på arealer uten vanning.
– De fleste har nå høstet førsteslåtten. Vi erfarer at første- og andresårsenger klarer seg nokså greit, mens eldre eng bar prat av dårlig overvintring og har således tålt kombinasjonen av tørken og varmen mye dårligere. I disse engene har også ugraset etablert seg godt, med mye høymole og løvetann i glissen eng, sier Bakken.
