Det rettes mye oppmerksomhet mot begrensning av klimautslippene fra jordbruket, men foreløpig har det vært mindre fokus på klimatilpasning, dvs. hvordan sektoren kan bli mer robust mot, men også utnytte effektene av forventede klimaendringer.

NLR Viken har sammen med NIBIO, Meteorologisk Institutt og Vestfold Bondelag fått støtte fra Vestfold og Telemark fylkeskommune for prosjektet «Klimatilpasning i landbruksrådgivningen». Målet med prosjektet er å se nærmere på klimatilpasning på gårdsnivå, og samtidig komme med forslag for hvordan temaet kan innarbeides mer systematisk i NLRs klimarådgivning. Seminaret på Gjennestad var en del av dette prosjektet.

Fra forskernes oversiktsblikk …

Som grunnlag for videre arbeid fikk vi et dypdykk i aktuell klima- og landbrukskunnskap. Reidun Gangstø fra Meteorologisk Institutt presenterte ulike klimascenarier, med spesiell vekt på regionen Vestfold og Telemark. F.eks. er gjennomsnittlig årstemperatur i Vestfold beregnet å øke med ca. 4,0 °C fra perioden 1971-2000 til 2071-2100. Samtidig er det ikke forventet noe særlig økning i sommernedbør, slik at faren for tørke om sommeren vil øke. For detaljer om forventede klimautfordringer i ulike landsdeler, se: Klimaprofilene - et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning - Norsk klima service senter.

Till Seehusen fra NIBIO presenterte funn fra hans arbeid med klimatilpasning i kornproduksjonen. Selv om klimaendringen er en utfordring for mange kornbønder, f.eks. i form av forsterket nedbør når man «trenger det minst», så gir økt temperatur og lengre vekstsesong også muligheter for økte avlinger. Till understreket at mange aktuelle tilpasningstiltak (sikre god jordstruktur, drenering, vekstskifte, etc.) i mange tilfeller også gir bedre driftsresultat.

Lillian Øygarden, også fra NIBIO, fremhevet den økende interessen for klimatilpasning, både i landbruket og ellers i samfunnet. Hun gikk gjennom klimatilpasningsstrategier for en rekke andre vekstgrupper, og gav en oversikt over publikasjoner, karttjenester og andre hjelpemidler utgitt i regi av NIBIO. Disse, og andre hjelpemidler, skal samles og presenteres systematisk som del av dette prosjektet.

… til erfaringer på bakken

I den neste bolken, innledet ved Amund Kind fra Vestfold Bondelag, delte Lina Andal Sørby og Hans Jørgen Olsen Røren erfaringer fra egen gårdsdrift. Begge formidlet at det kan være vanskelig å skille mellom ‘klimatiltak’ (dvs. utslippsbegrensning) og klimatilpasning. For mange gårdbrukere handler det først og fremst om god agronomi, som kan bidra til både utslippsbegrensning og klimatilpasning. Begge gårdbrukerne nevnte at de også opplevde positive effekter av klimaendringen, f.eks. økte kornavlinger og suksess med dyrking av fôrmais.

I siste bolk delte Julie Wiik, Ingvild Evju og Svein Ånestad, som alle jobber med klimarådgivning i NLR, sine refleksjoner om klimatilpasning som del av klimarådgivningen. Mange av de ca. 100 klimarådgivere i NLR har etterlyst mer informasjon og veiledning når det gjelder klimatilpasning på gårdsnivå.

Ingvild og Svein fortalte at de i mange år har fått høre av bøndene at «i år er været helt spesielt» - så de føler at de har drevet kontinuerlig klimatilpasning allerede. Rådgiverne gikk gjennom en rekke tema som de tar opp på rådgivningsbesøkene i forhold til klimatilpasning, bl.a.: Vannhusholdning & hydroteknikk, gjødsling, jordarbeiding, plantedyrking, skadegjørere og bygningsplanlegging. Avsluttende bemerket rådgiverne at alle gårder har sine spesifikke behov, begrensninger og muligheter. Det er derfor viktig å kunne tilby individuell, gårdstilpasset rådgivning.

Diskusjonen

Seminaret ble avsluttet med plenumsdiskusjon. Mange ulike tema ble tatt opp, men en gjenganger var grøfting. Utfordringene knyttet til den store andelen leiejord, leiepris og korttidskontrakter gjør at dreneringstakten holder seg lav. Andre spørsmål som ble diskutert var betydning av husdyrholdet i et klimarobust landbruk, karbonbinding som klimatilpasningstiltak, vedlikehold av både bygninger og hydrotekniske anlegg og utfordringen med å tenke langsiktig i en tid med anstrengt økonomi.

Diskusjonen peker på at det kan være vanskelig å skille mellom tiltak som skal svare på dagens utfordringer (f.eks. grøfting) og tilpasning til forventede endringer. Det er høyst forståelig at både bønder og rådgivere er mest opptatt av ‘nåtidstilpasning’ til aktuelle utfordringer. Det er godt mulig at prosjektet kan bruke denne innsikten i sitt videre arbeid, men uansett viste seminaret at det er viktig å holde samtalen om både klimaendring og klimatilpasning i gang.