Ingvald Nymoen fra Øyer i Innlandet vandrer rundt i den 30 dekar store hundegrasenga. Han vurderer når slåmaskina skal startes opp.
– Jeg klarer å produsere mye grovfôr av god kvalitet, forutsatt at jeg får slått til rett tid, sier Ingvald Nymoen.
Vurderingene støttes av rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, Franz Anders Bakken.
– Ei timoteibasert eng hadde ikke tålt behandlingen med tidlig og hyppig slått. Det ville ført til at plantene raskt hadde gått ut av enga, sier rådgiveren.
Sammen danner duoen ett av lagene i årets Grovfôrkamp (se faktaboks).
Vurderer slåttetidspunkt i enga
Ingvald Nymoen er ikke ukjent med presisjonsverktøy i grovfôrproduksjonen. Blant annet er en nyinnkjøpt sentrifulgalspreder med seksjonsavstengig med og sikrer nøyaktighet i handelsgjødselspredninga. Når graset skal slåes, er også beslutningsstøtteverktøy aktuelt å bruke.
– Jeg bruker Grovfôrmodellen, men ikke til førsteslått. Her er det kun vandringer i enga for å se på planteutvikling som nytter. Ved bruk av modellen må man sette inn dato for vekststart, og det er finner jeg svært krevende, sier den dyktige grovfôrprodusenten.
Derimot bruker han flittig Grovfôrmodellen når tidspunkt for øvrige slåtter skal bestemmes. Her er det lettere å regne på varmesum fra forrige høstestidspunkt.
Produserer ulike grovfôrkvaliteter
Hundegras er langt fra den eneste grasarten vi finner i Ingvald Nymoens vekstskifte. Han forteller at hundegrasenga utgjør kun 30 dekar av totalt 360 dekar.
– Motivasjonen var å prøve noe annet, noe som kanskje er litt mer varig enn timotei i et intensivt driftsopplegg, sier Nymoen.
Med ulike arter i vekstskiftet, kan han produsere variert grovfôr som passer til ulike dyregrupper gjennom innefôringsperioden. Han dyrker også timotei, strandsvingel, bygg og raigras, samt bladfaks.
– På de 120 dekarne vi har i fjellet er det tiomtei som gjelder. Her høster vi en betydelig andel av grovfôrvolumet vi trenger, forteller Nymoen.
Gjenlegg sår han uten dekkvekst, men han kjører gjerne et år med korngrønnfôr i forkant.
– Jeg lurer på om man egentlig får noe særlig mer fôr av å ha korngrønnfôr som dekkvekst i gjenlegget. Jeg erfarer at det går utover gjenlegget, sier Nymoen.
Betraktningene kan bekreftes av rådgiveren.
– Man får større avling i gjenleggsåret, men summert over alle engår tar man igjen dette i grasavling senere i omløpet, sier Franz Anders Bakken.
Separerer husdyrgjødsel
47 mordyr på fjøset produserer en vesentlig mengde husdyrgjødsel. Konsistensen på gjødsla er svært tjukk, og Ingvald Nymoen separer derfor gjødsla.
– Selv etter separering har den våte fraksjonen et tørrstoffinnhold på sju prosent ved spredning i vår. Det var for tørt, og det skulle vært tilsatt mer vann, sier Nymoen og viser fram at husdyrgjødsla fortsatt ligger som pølser i enga.
Husdyrgjødsla kjøres ut med stripespreder montert på tankvogn.
Grovfôrkampen 2023
Deltakere Grovfôrkampen 2023
| Bonde | Rådgiver | Produksjon | Region |
| Kjell Bjarne Nilsen | Gerbrand Vink | Mjølkeproduksjon | Nord-Norge |
| Ingrid Holm og Tore Kristiansen | Martin Eriksen | Mjølkeproduksjon | Midt-Norge |
| Leif Lirhus | Gunnlaug Røthe | Mjølkeproduksjon | Vest-Norge |
| Ingvald Nymoen | Franz Anders Bakken | Ammekuprodusent | Innlandet |
| Gjermund Gjerlaug Kjendlie | Ole Anders Fjeldberg / Stein Jørgensen | Ammekuprodusent | Innlandet |
| Alf Magne Harr | Randi Hodnefjell / Odd Ingebret Paulsen | Mjølkeprodusent | Rogaland |
