Landbruket har en rekke utfordringer som NLR skal bidra til å løse. Vi kobler næring og forskning i inn- og utland, og omsetter teori til praksis basert på forholdene hos våre medlemmer. For at norsk landbruk ikke skal sakke akterut, må NLR enda sterkere på banen. Jeg har jobbet med landbruk i Europa og Amerika, og har opplevd hvor viktig kompetanse, ny kunnskap og uavhengig rådgiving er for lønnsomhet og framtidsmuligheter.
Norskandelen, den andelen av verdiskapingen som blir igjen i Norge, skal opp. Her er det mye politikk, men innenfor politiske rammebetingelser kan vi gjøre mye med egen verdiskaping. Det er ikke mulig uten et profesjonelt NLR. Økt norskandel er god matberedskap, og vi i NLR skal bidra for å få til dette i praksis.
Kvaliteten på grovfôret må opp. Her ligger årlige verdier mange ganger et jordbruksoppgjør. NLR har en sentral rolle i å få dette til. Vi må organisere oss slik at vi får til god samhandling internt og med andre aktører. Med bedre grovfôr trengs det mindre importert soya, og markedet for norsk fôrkorn kan øke med så mye som 20 prosent. Sortutviklingen gjør at vi kan produsere de matmelkvalitetene som trengs, for å bli nesten selvforsynt, men rask avlingsøkning er ikke realistisk uten spisset rådgiving, teknologiutvikling og profesjonalisering.
Rundt halvparten av grønnsakene vi spiser er norske. Vi spiser mer bær, men norskandel er lavere. Grøntnæringa har et skrikende behov for et foroverlent NLR. Det er også stor potetimport til potetlandet Norge. Det må snus. Sortsutvikling, sortsforsøk, plantevern, lagring, ny teknologi er avgjørende for å lykkes. Fortell meg hvordan dette er mulig uten et faglig sterkt og samlet NLR.
Handlingsrommet innenfor kjemisk plantevern blir stadig redusert. NLR har et ansvar for at det finnes midler å bruke og hjelpe bønder til å bruke dem rett. NLR driver omfattende forsøk og rådgiving innenfor økologisk produksjon. Her utvikles løsninger som er nyttige for hele landbruket. Interessen for jord og jordhelse er økende. Dyktige rådgivere i NLR tar utfordringene og skaffer til veie kunnskap som driftige bønder etterspør.
Landbruket har behov for gode styringsverktøy og digital kompetanse. Særnorske løsninger blir for dyre og vil ikke klare å henge med i forhold kravene som stilles. Vi må søke nordisk samarbeid. NLR deltar i utvikling og utprøving av dataverktøy. Vi arbeider for at blant annet Skifteplan skal bli en del av et nordisk samarbeid, med flere brukere, og dermed ha større evne til å investere og utvikle seg som bondens og rådgiverens verktøy og med gode integrasjon. Dette får vi ikke til uten et samlet NLR.
Relevant klimarådgiving og -tiltak på den enkelte gård blir viktig for å få de beste betingelsene fra varekjøperne, bank og finans. Landbruket har også en klimaavtale med staten som skal nås. NLR har nå nesten 100 sertifiserte klimarådgivere over hele landet som tilbyr NLR Klima Førsteråd. Vi har et godt samarbeid med Tine Rådgiving og andre om klimarådgiving. Drenering, gjødsling, optimal produksjon, økonomi og driftsplaner, fornybar energi, karbonbinding i jord er aktuelle fagområder i NLR, også i klimasammenheng. Klimarådgiving er et godt eksempel på at kompetanse om produksjon og agronomi settes sammen på nye måter for å møte nye behov.
En av de store elefantene i rommet er hvordan de flere tusen bøndene som har storfe på bås skal få til en bærekraftig drift. Med det mener jeg lønnsomt for dem, for norsk landbruk og for samfunnet gjennom at vi opprettholder produksjon på den matjorda vi har. I NLR samkjører vi kunnskapsutvikling og rådgiving innenfor bygg, økonomi og HMS. Her sitter vi på kompetanse som er unik og vi har bare så vidt vist hva vi kan få til. Utvikling her krever gode og store tverrfaglige fagmiljøer. Styring og kontroll på økonomi og drift, veivalg, driftsplaner, bruk av regnskapstall inn i rådgiving og analyser, blir stadig viktigere. Her er det nye muligheter for å finne gode råd og dele beste praksis.
En annen elefant i rommet er bondens ve og vel, arbeidsmiljø og helse. Det er for mange en rovdrift å sikre et levebrød. Det snakkes mye om økonomi, men lite om den arbeidsmengde som ligger bak å få til et levebrød. NLR sin HMS-kompetanse, ofte i samarbeid med økonomi- og veivalgsrådgiving, er en trygg og tilgjengelig ressurs for alle, medlemmer og ikke-medlemmer, i hele landet. NLR har en viktig rolle i å skape faglige og sosiale møteplasser, alt fra lokale markvandringer, en å snakke med når ting er utfordrende, til kurs og nasjonale fagkonferanser.
Forsøksvirksomhet og kompetanseutvikling er NLR sitt DNA – helt siden starten med den første forsøksringen i 1937. Klarer ikke medlemmene i NLR å finne sammen i en ny organisasjon, risikerer vi å miste grunnlaget som sikrer likeverdig rådgiving og forsøksarbeid i hele landet. Årsmøtene står overfor et veivalg. På den ene siden kan man beholde dagens regionale organisering i selvstendige enheter, men da uten tilskudd over jordbruksavtalen. På den andre siden kan vi gå sammen i et nytt samvirkeselskap og med det sikre tilgang til støtte over jordbruksavtalen. Det vil sikre rådgiving og forsøksvirksomhet i hele landet, og at NLR kan være en nær, relevant, uavhengig og nyskapende aktør, også for neste generasjon. Jeg håper dere som medlemmer i NLR velger fortsatt samarbeid. Kunnskap blir det mer av, jo mer man deler med andre.
