Og det er ikke lette spørsmål bøndene som samles til grupperådgiving skal finne svar på. De er samlet for å diskutere løsninger og strategier for Karbon Agro, den norske oversettelsen av Conservation Agriculture, et dyrkingssystem som stadig får større popularitet.
– Vi jobber med et dyrkingssystem med minimal jordarbeiding, gode vekstskifter og mest mulig grønt plantedekke hele året. Så enkle prinsipper, men allikevel relativt komplisert å gjennomføre i praksis, sier Maren Holthe, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Øst.
Karbon Agro
Bli med på samling i dyrkingsgruppe om Karbon Agro:
Genialt med grupperådgiving
På kne, midt i sirkelen av bønder, står Maren Holthe. Hun leder gruppa, men vil ikke si hun har en fremtredende rolle av den grunn.
– Her er bøndene like store bidragsytere som jeg er. Vi stiller spørsmål, diskuterer løsninger og kommer noen ganger fram til et svar som gjør oss litt klokere, sier Holthe.
Hun beskriver seg mer som en fasilitator, som legger til rette for at bøndene skal kunne utveksle kunnskap og erfaringer seg imellom – og med rådgiveren.
– Dette lærer vi av alle sammen. Det er det som er så genialt med disse dyrkingsnettverkene, sier Holthe.
Hør Maren Holthe fortelle om Karbon Agro og erfaringen med å organisere rådgiving i dyrkingsnettverk:
Jorda er fundamentet
Innenfor Karbon Agro er jord og jordhelse spesielt viktig. Derfor er også kunnskap om hvordan jorda kan behandles eller andre tiltak man kan gjøre for å bedre på status interessante.
– Jord er åpenbart viktig. I et dyrkingssystem der vi søker mot minimal eller ingen jordarbeiding er vi avhengig av at biologien fungerer. Derfor tar vi særlig hensyn til dette når vi diskuterer driftsopplegg og løsninger, sier Maren.
Med spaden som det viktigste arbeidsverktøyet, har hun ikke tall på hvor mange hull hun har gravd på ulike grupperådgivingssamlinger for å belyse viktigheten av å ta vare på og forbedre jordhelsa.
– Vi graver hull, teller meitemark, lukter på jorda og observerer hvor dypt planterøttene går. Alt er indikatorer som kan gi oss viktig informasjon om status i jorda, forklarer Holthe.
Videre kan Holthe fortelle at jord har fått mye fokus de siste årene, også innenfor dyrkingsgruppene.
– Det å kunne skille god jord fra dårlig jord har blitt viktig. Vi ser at det er mye vanskeligere å få til god drift på dårlig jord. Der det er tett og pakka og lite jordliv er man nesten dømt til å mislykkes, sier rådgiveren.
Lære av Karbon Agro-bonden
Rådgiveren peker betydningen av at noen bønder går foran og tråkker opp en sti som andre kan følge etter.
– Med nye miljøkrav vil det være helt avgjørende at den tradisjonelle kornbonden tenker annerledes om egen drift. Her kan det være flere elementer man kan hente fra Karbon Agro, om man ikke velger å gå helt inn i dyrkingssystemet, sier Holthe.
– Kunnskapen vi opparbeider oss i dette dyrkingssystemet, kan fint benyttes av andre – om ikke fullt ut, supplerer hun.
Hun beskriver nemlig Karbon Agro-bonden som en som er villig til å teste ut nye ting, og ikke være redd for at ting går skeis. Og i framtida er hun sikker på at dyrkingssystemet vil være viktig.
– Karbon Agro-drift er framtidsretta. Man får den gode jorda som også er med på å støtte opp under andre økosystemtjenester som landbruket skal bidra til, sier Holthe.
I tillegg peker hun på vann som en faktor som får stadig større betydning, i et år der det både har vært behov for å ha jord som holder på mye vann og som drenerer bort nok vann.
– For å lykkes har jordkvaliteten mye å si, sier Holthe.
