– Når du er helt fersk må man bare tørre å spørre. Mentorordninga i landbruket er en god førstestopp hvor man erfarer at det går bra å spørre om det man lurer på, sier Anne Maren Gaustad som er fersk kornprodusent i Stange i Innlandet.
Sammen med Christian Løvås har hun nylig tatt over hjemgården, og dette er deres første sesong som kornprodusenter.
– Man får jo mange svar, og vi må plukke ut det som passer oss og vår drift, supplerer Christian Løvås.
Kunnskapstørste kornbønder
Da Anne Maren vokste opp, var det mjølkeku på gården. Nå er gras byttet ut med korn, og behovet for, og tørsten etter, kunnskap er stort hos det unge brukerparet. Og for Christian, som ikke har vært knyttet til landbruket tidligere, er spørsmålene mange.
– Christian stiller alle de gode spørsmålene, fordi han virkelig ønsker å forstå og ønsker å se sammenhengene. Det gjør at både mentor og andre må tenke seg om, sier Anne Maren.
Hun forteller at dette har ført til at de også stiller spørsmål ved gammel praksis på gården, og ikke bare gjør ting av gammel vane.
– Blant annet endret vi gjødslingsplanen vår tre ganger før vi landet på noe vi fant praktisk gjennomførbart for oss, sier Anne Maren.
– Vi ønsker å legge til rette for best mulig forutsetninger for plantene, sier Christian.
Mentor i nabolaget
Gjennom Mentorordninga i landbruket har Anne Maren og Christian fått tilgang på sin egen erfarne kornbonde for ett år. Mentoren befant seg bare noen drøye stenkast lenger bort i bygda. Erik Skaare har mange års erfaring som kornbonde i Stange. Begge visste av hverandre fra før, men kjente hverandre ikke.
– Jeg var spent i forkant på hvem vi skulle få som mentor. Vi er kjempeglade for at vi ble kjent med Erik. Han har et kjempestort nettverk som han har satt oss i kontakt med. Det er verdifullt, sier Anne Maren.
– Skulle hatt en sjøl
Erik Skaare har nå vært kornbonde i en årrekke, men kjenner seg godt igjen i beskrivelsene av alt man lurer på som fersk i faget.
– Jeg savnet også en mentor da jeg startet. Sjøl om far var faglig sterk og kjente gården veldig godt, savnet jeg andres vurdering til egen praksis. Man kan ikke være oppdatert på alle fagfelt, sier Erik.
Han synes det er hyggelig å bli spurt om å stille seg sjøl og sin erfaring til disposisjon som mentor for Anne Maren og Christian.
– Jeg blir jo skjerpet, og må tenke gjennom hva jeg svarer. Det må jo være belegg for det man sier, supplerer Erik.
Det unge brukerparet har satt som mål å øke kornavlingene på gården.
– Så enkelt, men også så vanskelig, sier Erik.
Rasjonell våronn
Med jobber utenfor gården og et lite barn på et halvt år, søker Anne Maren og Christian å finne et rasjonelt opplegg for korndrifta.
– Vi må bruke noen år på å finne en strategi som fungerer for oss, der vi gjør minst mulig jordarbeiding til det beste for plantene, sier Christian.
– Vi har ikke parkert plogen for godt, men vi tester ut andre system og skaffer oss erfaring, sier Anne Maren.
Jordene ble skålharvet i fjor høst og før såing i år.
Økonomisk gunstig gjødsling
– Anne Maren var snar i fjor høst og fikk kjøpt gjødsel før prisene steg altfor mye. Det sparte vi mange tusen kroner på, forteller Christian.
I tillegg har de denne vinteren tatt imot store mengder biorest.
– Vi har gjødselkum og slangesprederutstyr fra tida vi hadde mjølkeku. Dermed ligger det veldig godt til rette for å bruke biorest, sier Anne Maren.
Selve jobben med å kjøre ut gjødsel og sprøyte har de leid inn entreprenør til denne sesongen.
– Vi er i tett dialog med han vi leier inn om når ting skal gjøres, sier Anne Maren og konstaterer at delgjødsling i vårhvete nærmer seg med stormskritt.