Fra plog til direktesåing

– Jordarbeiding er jo ikke bra. Du forbrenner molda i jorda og slipper ut CO₂. Det gir dårligere jord og du må stadig til med flere innsatsfaktorer og mer jordarbeiding for å oppnå det samme resultatet, sier Hallvard Berg.

Han står midt ute på en stubbåker. Kornet er høstet, men jordet er grønt av fangvekster. En snuoperasjon for fire år siden førte til at han la den tradisjonelle jord-
arbeidinga på hylla, solgte plogen og kjøpte direkte-
såmaskin.

– Det var en befrielse å selge plogen. Høstpløying er jo dritkjedelig, sier Berg.

Utenlandsk motivasjon

Hallvard Berg driver gård like utenfor Lillestrøm. Der dyrker han 1000 dekar fulldyrka jord og 100 dekar er beiter. 200 dekar brukes til grovfôrdyrking for gårdens ammekubesetning, mens resten av arealet brukes til korn og andre tresk-
bare vekster.

Berg tok over gården i 1992 og har siden 1997 vært heltidsbonde. I starten av karrieren var det i stor grad tradisjonell jordarbeiding som gjaldt. Og med en vesentlig andel høstpløying. I tillegg kjørte han en del harving på noe areal.

– Jeg har bestandig hatt interesse for jord og miljø. Det var ingen god følelse å pløye på høsten. Jeg visste at det ikke var riktig for jorda og miljøet. Derfor har jeg hele tida interessert meg for fagstoff om redusert jordarbeiding og direktesåing.

I 2018 dro Hallvard Berg på studietur til Danmark. Her fikk han tilstrekkelig inspirasjon og motivasjon til å gjøre en endring i eget driftsopplegg.

Finstemmer alle arbeidsoperasjoner

– For å lykkes med direktesåing må man tenke i lange linjer. Allerede før jeg starter treskeren, begynner jeg å tenke på såing av neste vekst. På den måten klarer jeg å håndtere halmen på en måte som ikke skaper unødvendige utfordringer ved etablering av ny vekst, sier Hallvard Berg.

– Foran hver arbeidsoperasjon tenker jeg på hva som er neste steg. På den måten klarer jeg å etablere et kjøremønster som kan fungere, hvor jeg også reduserer pakke- og kjøreskader, supplerer han.

Maren Holthe, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Øst har fulgt Hallvard Bergs utvikling tett, og har vært en viktig diskusjonspartner.

– For å lykkes med direktesåing må man ha en systemtenking som strekker seg over år, og man må legge til rette for at jorda skal fungere best mulig. Det krever mye kunnskap å drive et slikt system, sier hun.

Finner fagkunnskapen sammen

Og fagkunnskapen rundt direktesåingssystemer i Norge er fortsatt under utvikling. Maren Holthe og Hallvard Berg spiller hverandre gode, og utvikler sin faglige kunnskap sammen.

– Man må ha en helt annen type kunnskap. Du må ha en helhetstankegang hvor fokuset på maskiner er mindre til fordel for biologi, natur og de myke verdiene, sier Hallvard Berg.

– Du må bruke spade framfor plog, supplerer han.

Erfaringene som bonde og rådgiver høster, er viktige for videreutvikling av driftssystemet. Derfor er Hallvard Berg en av flere pilotbønder i prosjektet Karbon Agro. Prosjektet skal finne en norsk vinkling på det
internasjonale konseptet Conservation Agriculture, hvor dyrkingssystemet tar hensyn til jordhelse. Karbon Agro fokuserer på en tredelt dyrkingspraksis:

• Minimal eller redusert jordarbeiding
• Kontinuerlig plantedekke
• Variert vekstskifte

Overgangsperiode

– Det to første årene var avlingsnivået på linje med det jeg hadde tidligere. I fjor var det dårligere enn hva jeg hørte naboene høstet. Dette skyldes at jeg hadde en vesentlig andel bygg i vekstskiftet. Direktesådd bygg er sensitivt, og den fuktige våren falt tydelig ikke i smak, forteller han.

Derimot er årets avlinger svært gledelige.

– Det er høye avlinger. Jeg vil anslå like over eller tangering av nivået vi hadde i rekordåret 2015, sier Berg.

Ved overgang til et dyrkingssystem med direktesåing erfarer Hallvard Berg at man i en periode vil kunne
oppleve noe større svingninger i avlingene fordi man ikke behersker systemet og fordi det tar litt tid for jorda å venne seg til et nytt system.

– Når vi slutter å pløye, vil vi jo at marken, planterøttene og mikrolivet skal gjøre jordarbeidinga for oss. Det tar kanskje tre, fire år før vi får dette til å fungere godt, sier han.

Erfaringene fra utlandet, som Hallvard Berg har lest om, sier også at de som blir gode på direktesåings-
system får avlinger fullt på høyde med, og enda til høyere enn tidligere.

– Og det gjør de med reduserte kostnader, kommenterer han.

Fangvekster for fotosyntese

Maren Holthe og Hallvard Berg vandrer inn på et skifte der fangvekstene har etablert seg godt. Ankelhøye, grønne planter av ulik art vaier i vinden.

– Fotosyntesen er den virkelige verdiskaperen på gården min. Derfor er jeg nødt til å ha fotosyntese flere måneder i året enn hva kornåkeren kan bidra med. Her er fangvekster helt essensielle, sier Berg.

Etablering av fangvekster er også en øvelse, og Berg håper at øvelse også gjør mester på dette området.

– Man må treffe med tidspunktet for etablering med tanke på tresking av kornet. Også skal det helst komme litt nedbør rett etter at frøet er spredd, slik at det sikres spireråme, forklarer han.

Med hektiske arbeidsdager, kan etablering av fangvekster være vanskelig å prioritere til rett tid.

– Det krever en mental overtalelse hos deg selv å prioritere fangvekster framfor tresking av modent korn, sier Berg.

Fangvekstene sås med sentrifugalspreder i stående korn-
åker.

Enga motiverer

Til ammekubesetningen trenger Hallvard Berg en andel eng i vekstskiftet. Tidligere har han ikke prioritert å kjøre enga tilstrekkelig godt inn i vekstskiftet, men dette er nå i ferd med å endre seg.

– I enga har du fotosyntese i åtte-ni måneder i året. Det må jeg bli flinkere til å utnytte. Det er dette jeg prøver å få til i kornåkeren min også, sier han.

Ved å fintune gjenleggsteknikken, håper Hallvard Berg nå at han kan ha eng i hele vekstskiftet sitt. Han sår kornet med direktesåmaskina, som er utstyrt med tinder og ikke skåler. Tindene lager riper i jordoverflata og blottlegger akkurat tilstekkelig med jord at han kan så gjenlegg med ei gammel Nordsten såmaskin etterpå.

– Igjen er det halmen som kan bli et problem. Men ved å ta hensyn til dette når du høster, har det fungert greit hos meg, sier Berg.

Forbedre og tilpasse

Hallvard Berg er helt klar på at han ikke har funnet en fasit i sitt dyrkingsopplegg. Utviklinga er kontinuerlig, og han er stadig åpen for nye innspill.

– Det har vært nyttig å være med i Karbon Agro- prosjektet. Jeg visste jo ikke helt hva jeg begynte med da jeg starta direktesåing, selv om jeg hadde lest det jeg kom over av faglitteratur. Prosjektet har vært en arena å diskutere med andre og har gitt meg nyttige innspill. Dessuten har Maren og Else (journ. anm: Else Villadsen, rådgiver i NLR Øst) vært dyktige med å dra oss framover, sier han.

Framover har Hallvard Berg fokus på å forbedre dyrkingssystemet sitt. Han ønsker særlig å bli bedre på fangvekster.

– Jeg har så langt vært litt reservert til overvintrende arter. Også har jeg gått og tenkt på om noen av de artene vi nå bruker kan bli et ugrasproblem, sier han.

Erfaringene fra direktesåing med fokus på jordhelse og lengre perioder med grønne jorder har så langt vært positive for Hallvard Berg. Han ser det ikke som noe alternativ å gå tilbake til et dyrkingssystem med plog.

– Hvis jeg må pløye igjen, slutter jeg, sier han tvert.