Bakteppet for at de to organisasjonene nå skal jobbe tettere sammen, er ett felles mål i hele næringa: Dagros skal ete mer norskprodusert fôr og mindre importerte råvarer som for eksempel soya. Å øke verdiene av grovfôret, i form av større avlinger med bedre kvalitet, er bra både for klimaet og lommeboka til melkeprodusentene.
Mer grovfôr gir mindre faktura på kraftfôr
Bjarne Holm, direktør i NLR, forklarer bakgrunnen for ønsket og behovet for mer samarbeid mellom de to kompetansemiljøene.
– Norsk melkeproduksjon er pressa på økonomi, melkemengden øker ikke. Skal vi skape mer verdi, så starter verdikjeden i grasproduksjonen. Å øke verdien på graset er med på å ta ned fakturaen på kraftfôret. I hele næringa snakker vi om en verdiskapning på flere hundre millioner kroner, sier Bjarne Holm.
Han legger til at NLR driver rådgiving også i kornproduksjonen. Jo bedre NLR blir på grasproduksjon, jo større rom gir det for å bruke mer norsk korn i kraftfôret, en vinn-vinn-situasjon.
Se video!
Tjener de samme eierne
Direktør i TINE Rådgiving, Heine Bakke, minner om vedtaket i TINE-styret, om å øke norsk fôrandel hos melkekua, på sikt opp mot 100 prosent.
– Derfor har vi i TINE satt i gang et pilotprosjekt, der vi setter fôrdyrking på kartet. Vi er nødt til å gjøre noe aktivt. I den sammenheng er vi tydelige på grovfôrbestillinga, der kua trenger godt og rikelig grovfôr. For å få i gang arbeidet har vi mange dyktige fagrådgivere, det har NLR også. Sammen skaper vi et tilbud til bonden i hele landet som gir økt fokus og bedre resultat på fôrdyrking, understreker Heie Bakke.
Her skyter Bjarne Holm inn at jo lenger bort fra fjøsdøra de kommer, jo mer øker kompetansen i NLR.
– Vi er veldig gode på jord, jordhelse og gjødsling, alt for å ta unna bestillinga fra fjøset, der vi lager individuelle planer basert på de enkeltes behov. Også må vi ikke glemme at vi har samme eiere.
Bonden trenger hjelp fra begge organisasjonene
Lars Bæverfjord jr. er en av to eiere av samdrifta Jur og Kustell DA i Surnadal på Nordmøre. Han er ikke i tvil om at tettere samarbeid mellom NLR og TINE er noe næringa sjøl ønsker og har behov for.
– Det er viktig at de to organisasjonene taler med hverandre slik at de kan hjelpe oss å dra samme veien. Vi skal produsere fôr som blir billig, riktig mengde og kvalitet. Da må vi ha hjelp av begge organisasjonen, mener Bæverfjord.
Han, i likhet med Bjarne Holm, understreker at melkeproduksjonen er ei pressa næring knytta til bruken av utenlandske innsatsfaktorer i fôret. Derfor blir det veldig viktig å redusere importfôret. Ordet kraftfôr klinger dårlig i publikums ører.
Hør podkast!
Summen av kompetansen i NLR og TINE er enestående
De seinere årene har det kommet mange digitale hjelpemidler, som hjelper bonden til å ta kloke og fornuftige beslutninger. I den sammenhengen trekker Heine Bakke fram Amazing Gras, en pilot hvor 50 melkebønder deltar. Ved å sende inn grasprøver til analyse kan bonden finne det rette høstetidspunktet. Dette er et prosjekt som NLR ønsker å henge seg på.
– Været bestemmer vi ikke over. Det bestemmer mye, men ikke alt. Derfor har vi laga et opplegg der vi klarer å få analysesvar på grasprøver fra laboratoriet etter cirka to døgn. Det gjør at bonden kan ta kloke beslutninger på høstetidspunktet. Når det er sagt, har vi noe som heter fôrbestilling, den kommer fra fjøset. Skal vi dyrke bedre fôr er vi nødt til å samarbeide. Summen av kompetanse til TINE og NLR er enestående, noe som bonden kan forsyne seg av, framholder Heine Bakke.
Lokalt engasjement er nøkkelen
Bjarne Holm forteller at det var TINE som initierte grovfôrprosjektet. De to direktørene pratet sammen og koblet på sine fagfolk.
− Vi inviterte TINEs distriktssjefer og alle enhetene i NLR til felles kick-off. Nå handler det om oppfølging på lokalt nivå, der rådgiverne møtes, utveksler erfaringer og blir bedre kjent. Lokalt engasjement er nøkkelen. Så har vi de 50 pilotbøndene som er med TINE-prosjektet, der vi prøver å posisjonere oss, sier Bjarne Holm.
Han understreker at de nå starter i det små, og høster erfaringer undervegs.
Tørre å anbefale hverandre
At de to organisasjonene samarbeider er ikke noe nytt. Det er nok vise til erfaringene rundt innføringen av klimakalkulatoren i fjor. Der høstet begge parter gode erfaringer.
Heine Bakke trekker fram at begge leire har delvis overlappende kompetanse og delvis manglende kompetanse. Men til sammen blir kompetansen komplett.
Begge direktørene er åpne på at de er konkurrenter. Men samtidig må rådgiverne tørre å hjelpe hverandre og anbefale hverandre.
Bjarne Holm mener bestemt at totalpakken på rådgiving blir større dersom samarbeidet er attraktiv nok for bonden.
– Vi er med å gjøre våre eiere, på begge sider, bedre ved å veksle godt. Tidligere har det vært for tette skott mellom oss. Jeg ser for meg at denne «siloveggen» går ned. Da får bonden mer igjen for pengene.
