Saken er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 4 2020. Dette er et medlemsblad for rådgivingsenhetene på Østlandet.
Uten gode korreksjonssignaler, intet presisjonslandbruk. Derfor har NLR bygd opp den såkalte dekningsbilen, for å sjekke kvaliteten på korreksjonssignalene. Til nå har vi grovkartlagt landet fra Tana i nord til Lindesnes i sør. Mange plasser er situasjonen helt fin, og du står fritt til å velge ønsket type korreksjonssignal. Likevel, noen utfordringer er det. Høye fjell eller vegetasjon mot sør kan hindre mottak av gratis Egnos-signaler. Dårlig mobildekning er største hindring for mottak av de mest nøyaktige korreksjonssignalene, såkalt RTK.
Derfor trenger du korreksjon
Nøyaktigheten på posisjonssignaler uten korreksjon ligger på rundt to meter eller mer. Dette er typisk det du har på mobilen din.
– Ukorrigert egner disse signalene seg kun til å angi omtrent hvor på jordet du befinner deg, eller til å ta jordprøver med. For større nøyaktighet, til for eksempel for spredning av gjødsel eller for å unngå overlapp, kreves en korreksjon av signalene. Det finnes helt grei gratis korreksjon, og det finnes meget nøyaktig men også tilsvarende kostbar korreksjon, forklarer NLR Innlandets presisjonsrådgiver Åsmund Langeland.
EGNOS: gratis
Alle posisjonssystemer beregnet for landbruket kan motta gratis Egnos korreksjonssignaler. Egnos øker presisjonen på GPS-signalet ned mot 20 cm, under gunstige forhold. Dette signalet blir til ved at noen bakkestasjoner kalkulerer avviket som posisjonssatellittene har. Selve korreksjonssignalet blir sendt via to satellitter som står i såkalt geostasjonær bane, rett ut fra ekvator. Og nettopp det er problemet her: Har du et høyt hinder mot sør, vil ikke mottakeren din se disse satelittene, og da får du ikke inn korreksjonsdata. Slike hinder kan være en låvevegg rett ved traktoren, tett skog i teigkanten, eller fjell. Imidlertid har vi tatt inn Egnos over hele landet, så breddegrad er ikke noe problem.
– En enkel tommelfingerregel er at hvis du kan ta inn fjernsyn på parabolantenne, så har du mest sannsynlig også mottak av Egnos. Satelittene som kringkaster fjernsyn har omtrent lik bane som Egnos-satellittene, tipser presisjonsrådgiver Gunstein Dyrdal i NLR Vest.
Ikke repeterbart spor
En annen viktig egenskap ved Egnos-korreksjon er at posisjonen kun er gyldig i en kort periode, typisk lenge nok til at du kan kjøre noen drag bortover, og så komme tilbake. Dette kalles spor-til-spor-nøyaktighet (pas-to-pas). Tar du lønsjpause, risikerer du å bomme på sporet når du kommer tilbake.
En god start
– Egnos-korreksjonen er godt egnet til å spre gjødsel, kløyve teigen i parallelle stykker, til tromling, harving og andre oppgaver som ikke fordrer at du har centimeters nøyaktighet. Det finnes også bønder som sår og sprøyter med Egnos-korreksjon, men vi møter også bønder som mener at den ikke er god nok til det, forteller Per Gunnar Kraggerud i NLR Øst.
Hvis du er nysgjerrig på presisjonslandbruk, og vil prøve deg litt fram, er en sporfølger med Egnos-korreksjon et godt sted å begynne.
Mest nøyaktig: RTK
For å kunne komme tilbake til det samme punktet eller sporet flere ganger gjennom sesongen, eller til neste år, må du ha en korreksjon som er repeterbar. Det får du med systemet som kalles RTK. Dette er et system som enten benytter Kartverkets nettverk av faste basestasjoner, eller der du kan ha din egen basestasjon. Med egen stasjon får du signalene via radiolink eller mobildata, mens Kartverkets løsning sender over mobilnettet.
For å ta inn RTK må du ha et modem, samt at du må kjøpe opplåsingskoder for å aktivere mottakeren din. Det som er mest aktuelt i landbruket er å abonnere på korreksjon fra Kartverket. Det koster grovt regnet 8000 kroner årlig.
RTK har en repeterbar nøyaktighet på omlag to cm, målt spor til spor. Systemet er ideelt for autostyring og alle slags oppgaver.
Mellomting
Flere av leverandørene tilbyr korreksjonssignaler med bedre presisjon enn Egnos, distribuert via satellitt. Disse har ulik nøyaktighet og ulik repeterbarhet. Det vi har målt av slike signaler fungerer stort sett meget bra.
NLRs dekningskartlegging
Vi har ikke grunnlag for å si at mottaksutstyret fra en leverandør eller av en gitt utgave er bedre enn et annet alternativ. Der er heller ingen korreksjonssignal som vi kan anbefale over alt til alle, eller som vi må fraråde. Her er det lokale forhold og dine behov som avgjør hva som passer best. Gjennom prosjektet har vi hevet egen kunnskap betydelig, slik at vi lettere kan gi gode råd om dette.
Signal- og korreksjonsdekninga er jevnt over ganske bra over det meste av landet. Breddegrad er ikke noe problem. Det som derimot kan skape vansker, er høye hinder mot sør (fjell, skog inntil åkerkant o.l.) når vi snakker om korreksjonssignal fra satellitt. I de områda av landet der det er lite fjell, er det derimot mer vanlig med ustabil mobildekning, som kan gi bortfall av korreksjonssignal som går over mobilnettet.
Dekningsbil-prosjektet fortsetter i 2021. Vår røde Hi-Lux med taket fullt av antenner skal en ny runde innom alle fylker og store og små landbruksbygder. På denne runden kan vi gjerne komme til deg for å måle dekning og gi råd om valg av presisjonsutstyr. Så sant smittevern-situasjonen tillater det, ber vi også inn til markdager og fagkvelder. Hvis du har posisjonsutstyr som ikke virker tilfredsstillende, kan vi gjøre kontrollmålinger og finne ut hva som kan være årsaken. Ta kontakt med nærmeste presisjonsrådgiver for avtale!
Lyst til å se hvor dekningsbilen har vært?
For å få mest mulig glede av dekningskartet, kan det være greit å lese seg opp på funksjonaliteten. Brukerbeskrivelsen gir deg en rask innføring i de viktigste funksjonene.
> Slik bruker du NLR Dekningskart
Prosjektet Nasjonal kartlegging av dekningsgrad og presisjonsnivå for presisjonsutstyr i landbruket, kalt NLR Dekningskartlegging, er finansiert av Landbruksdirektoratets Klima- og miljøprogram. Vil du vite mer om prosjektet og funnene i dette, finner du det i rapporten.
Jogeir Magnar Agjeld
