Blant blindpassasjerene kan det være plantesykdommer, insekter og andre organismer som kan gjøre stor skade på planter, både i private hager, i landbruket, i skog og naturen for øvrig, skriver Mattilsynet i en pressemelding.
Plantehelsen i Norge er god sammenlignet med andre europeiske land, men økende handel, både kommersiell og privat, øker risikoen for at nye skadegjørere får fotfeste her i landet. Særlig under koronapandemien har det blitt meldt om økt interesse for hage og hjemmedyrking.
– Kjøper du planter fra utlandet, så risikerer du at det følger med skadedyr og plantesykdommer som kan gjøre stor og uopprettelig skade. Andre land i Europa strever med mange skadedyr og plantesykdommer som vi til nå har vært forskånet for i Norge. Om vi ikke er forsiktige når vi handler planter og jord fra andre land, så kan det få store konsekvenser, sier Are Sletta i pressemeldingen. Han er seksjonssjef i seksjon planter og innsatsvarer i Mattilsynet.
Planter kan være smittet med sykdommer uten å ha symptomer, og først bli syke lenge etter at de har kommet inn i landet. Dette gjør det vanskelig både å oppdage skadegjørerne og å starte bekjemping før de er spredt og ikke lenger mulig å utrydde.
Mange handler uten å kjenne til risikoen
– Vår erfaring er at mange handler planter på nett og via sosiale medier, uten å være klar over konsekvensene det kan få og kravene i regelverket. Det gjør oss bekymret, sier Sletta.
Mattilsynet er også kjent med utenlandske firmaer som selger planter på nettsider som fremstår som norske. Forbrukere kan da uforvarende kjøpe planter fra utlandet.
Planteskadegjørere kan føre til store avlingstap i landbruket om de blir spredt fra private hager. Det kan også føre til økt brukt av plantevernmidler.
– Hvis skadegjørerne som blir innført er resistente mot plantevernmidlene som er tillatt å bruke i Norge, står man uten verktøy til å bekjempe dem, sier Sletta.
Strengt regelverk for å sikre god plantehelse i Norge
For å bidra til å opprettholde en god plantehelse i Norge, har vi et strengt regelverk for import av planter. Plantehelseregelverket gjelder både for kommersielle aktører og privatpersoner. Handler du planter på nett eller tar med deg planter hjem fra utlandet, må du være varsom og sikker på at du oppfyller kravene i regelverket.
Du er selv ansvarlig for at det blir gjort riktig, og at du ikke innfører skadegjørere.
I korte trekk er det fire ting du må kjenne til:
- Hovedregelen er at plantene i sendingen skal være fulgt av et plantesunnhetssertifikat, som dokumenterer at plantene innfrir norske importkrav.
- Importsendingen skal på forhånd meldes inn til Mattilsynet.
- Når sendingen har kommet fram, skal du kontrollere importsendingen i en mottakskontroll. Dette gjelder både dokumentasjon og plantene.
- Noen planter, frø med mer er forbudt å importere.
Det er også slik at du har plikt til å melde ifra til Mattilsynet ved funn eller mistanke om funn av skadegjørere som er omfattet av plantehelseregelverket.
Om du har planter eller avfall fra planter som er syke ut eller er angrepet av skadedyr, anbefaler Mattilsynet å ikke kaste de i komposten, men behandle det som avfall i henhold til kommunens retningslinjer.
Det kommer blindpassasjerer til Norge
Viruset kan forårsake 30-70 prosent tap i tomatproduksjon. Dette er første gang viruset er påvist i Norge, og smitteveien er foreløpig ukjent.
I 2018 og 2019 undersøkte Mattilsynet om skadegjørere i organismeslekta Phytophthora kommer inn til Norge som blindpassasjerer i jorda rundt røttene på importerte treaktige planter. Phytophthora er aggressive jordboende skadegjørere som angriper planters røtter og rothals. Den har tatt livet av mange trær i norsk grøntanlegg, naturområder og langs norske elver. Forskerne ved NIBIO fant Phytopthora i 38 av 101 undersøkte trær. Det var 19 ulike Phytophthora-arter i de importerte plantene, herav seks nye arter for Norge.
Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) kan forårsake store skader på potetplanter. Voksne individer er funnet flere ganger som blindpassasjer på importerte grønnsaker i Norge. I juli 2019 ble det for første gang påvist larveangrep på friland i Norge, på potetplanter i en kjøkkenhage. Det ble iverksatt tiltak for å hindre etablering og videre spredning av denne alvorlige skadegjøreren.
