Diskuterer kornmekanisering med mentor

– Det er svært nyttig å ha en å diskutere helheten med. Selv om vi dykker ned i mange enkeltelementer, har Jørgen en god oversikt over kompleksiteten i planteproduksjonen, sier Ragnhild.

Vil ha godt vekstskifte

Som mange andre kornprodusenter i området, har Ragnhild Duserud en vesentlig andel høsthvete i vekstskiftet.

– Det er godt å få gjort mye på høsten, og vi klarer å høste relativt gode avlinger her, sier hun.

Og i de aller fleste sesonger går også overvintringa greit. Bortsett fra denne vinteren.

– I vår måtte jeg så om 400 dekar med høsthvete og høstraps som ikke overvintret, forteller Ragnhild.

Med mye høsthvete i omløpet, er Ragnhild interessert i et godt vekstskifte. Særlig finner hun raps interessant. En vekst som ikke kan dyrkes uten en viss mengde risiko.

– Jeg etablerte høstraps i fjor, men den overvintret dessverre dårlig. 35 av 160 dekar var imidlertid såpass bra at det ikke ble sådd om i vår. Nå ser det relativt greit ut i feltet, og jeg er spent på hva avlinga faktisk blir, sier hun.

Deler erfaringer med direktesåing

Ragnhild har drevet med direktesåing siden hun tok over gården i 2015. På den tiden følte hun at det var lite svar å hente i rådgivingsapparatet. Det manglet noen som kunne se helheten i et slikt dyrkingssystem. Nå har hun funnet en god diskusjonspartner i mentoren sin.

– Jørgen driver i samme baner som meg, og derfor er det nyttig å få ta del i hans erfaringer. Vi diskuterer hvilke strategier man skal legge opp til, og hvor man skal direkteså, og hvor det kreves ulike jordarbeidingsstrategier, sier Ragnhild.

Så langt har hun erfart at god ugraskontroll er viktig for å lykkes med direktesåing.

– I tillegg må du ha is i magen om våren. Du må vente til jorda er lagelig. Du kan ikke la deg stresse av at naboene sitter på traktoren på nabojordet, sier Ragnhild.

Mekanisering i kornproduksjon

Da Ragnhild tok over gården for seks år siden, ble hun eier av fem eldre traktorer. Hun har ikke kårfolk som kan jobbe gratis, og med full jobb utenfor gården, er hun avhengig av at traktorene starter og går når det er behov for det.

– Jeg solgte unna alle fem og kjøpte inn to nyere traktorer. Nå har jeg to driftssikre traktorer som kan gjøre flere oppgaver på gården, sier Ragnhild.

Videre har hun også gjort investeringer i maskiner. Det siste på lista er ei skålharv som hun ser fram til å teste ut i høst.

I 2018 kjøpte Ragnhild ny tresker. Hun ler ironisk over at det ble nettopp denne sesongen med laveste avlingsnivå i manns minne hun valgte å kjøpe seg større kapasitet i innhøstinga.

– Det er motiverende at også mentoren min syns jeg har gjort fornuftige valg og investeringer i mekaniseringa på gården, tilføyer Ragnhild.

Til sesongen 2018 stod også en ny lagersilo for korn klar til bruk. Samtidig ble det skiftet elevatorer og transportsystem i korntørke og -lageranlegget fra 1992.

Sett av tid til mentor

Ragnhild er svært glad for at hun fikk plass i Mentorordninga i landbruket. Hennes motivasjon for å delta er å få innspill i egen planteproduksjon, som kan løfte avlinger og bedre økonomien.

– Det er stort press på leiejorda i området her. Jeg ønsker å tjene mer penger på det jeg allerede har, heller enn å kaste meg ut i leiejordsmarkedet, sier Ragnhild.

Hun kan anbefale ordninga for andre som ønsker å få en diskusjonspartner i drifta, men peker særlig på én ting for at opplegget skal oppleves nyttig.

– Du må sette av tid. Mentorbesøkene må utnyttes og du kan ikke stille uforberedt. Du må også være villig til å følge opp tiltakene som du diskuterer deg fram til med mentor, sier hun.

Ragnhild stryker hånda gjennom byggaksene.

– Det er skikkelig moro å se resultatet av egen innsats. Jeg har aldri hatt så fin åker som nå, sier hun.

Skrider ydmykt til mentorgjerningen

Jørgen Thorshov er svært positiv til Mentorordninga i landbruket. Han understreker hvor god nytte også han har av samarbeidet med Ragnhild Duserud.

– Her er det toveiskommunikasjon. Ragnhild er svært oppegående og stiller veldig gode spørsmål. Langt fra alle kan jeg svaret på. Ja, da må jeg hjem og lese da, ler Jørgen.

Særlig trekker han fram diskusjonene omkring direktesåing og strategier for redusert jordarbeiding som fruktbare.

– Det er matnyttig å diskutere med noen som har likt tankesett. Skal man lykkes med direktesåing må man tåle å se et rufsete såbed. Vi får aldri de snorrette, irrgrønne sårekkene om våren – det som gjerne blir bildet på om du er en vellykket bonde eller ikke. Når du direktesår, har du et såbed med halmstubb, fangvekster og årets vekst i skjønn blanding, sier Jørgen.

To års mentorerfaring

Det er andre året Jørgen Thorshov er med som mentor. I fjor var han mentor for en ammekuprodusent, mens han i år bistår Ragnhild Duserud i hennes kornproduksjon. Og han er svært fornøyd med opplegget.

– Det er hyggelig å bli kjent med nye personer. Det gir input til hvordan ting kan gjøres bedre, sier Jørgen Thorshov.

Denne artikkelen står på trykk i medlemsbladet Grønt i fokus nr. 3-2021 som kommer ut i uke 38.