Mentorhjelp for grønne dyrkere

Siri og Jan-Eivind Kvam-Andersen driver 340 dekar i Sem i Vestfold. 300 dekar er eid jord, mens resterende 40 dekar er leid. Her driver de med produksjon av korn, frø, kål og bringebær. Med fire års fartstid som bønder, trodde de ikke Mentorordninga i landbruket var noe for dem.

– Men vi søkte, og det har vært full klaff fra dag én. Mentoren vår, Tom Sigurd Dokkedal, har et brennende engasjement for kåldyrking og har kommet med mange verdifulle tips, sier Siri engasjert.

– Søk råd etter en tid

– Jeg vil anbefale alle å søke etter en mentor etter å ha drevet noen år. Det første året vet man ikke hvor skoen trykker. Vi har hatt stort utbytte av å hente erfaring fra mine svigerforeldre først og deretter få en utenforstående til å komme inn med et nytt syn på drifta, forteller Siri.

Mentor Tom Sigurd Dokkedal produserer poteter og grønnsaker i Reddal i Agder, og har lang fartstid som kåldyrker.

Selv om den fysiske avstanden mellom mentor og adept er stor, har ikke det vært til hinder for god erfaringsutveksling.

– Jeg og Tom Sigurd har snakket med hverandre på telefon nesten daglig gjennom vekstsesongen, sier Siri.

Endret produksjonen

Ett av de første tipsene mentoren kom med, var å prøve nye og bedre sorter.

– Vi dyrket en sort som “alltid” har blitt dyrket, og mentoren tipsa oss om at vi burde prøve nye sorter som presterer bedre. Det har vi hatt god erfaring med, sier Siri.

Tidligere dyrket de Junior (høstkål) og Bartolo (vinterkål). Nå dyrker de Reaction, som leveres før jul, og Lennox som er lagringskålen. Rødkålen er av sorten Rodima, og den har vært dyrket på gården i flere år.

Mentoren har også vist Siri og Jan-Eivind hvordan de kan håndtere og pakke kålen på en mer skånsom måte, slik at lagringegenskapene forbedres.

– Tidligere var vi ferdig med pakking og levering til jul. Nå skal kålen lagres helt til påske, og da er skånsom håndtering langt viktigere. Her kom mentor med mange gode tips til oss, sier Siri.

Kutte kostnader

Inntektene i kålproduksjon får produsentene i mindre grad gjort noe med. For å øke lønnsomheten, handler det derfor i stor grad om å finne smarte løsninger for å kutte kostnader i produksjonen. Også på dette området har Tom Sigurd kommet med nyttige råd til de ferske produsentene.

– Vi har gjort grep i innhøsting og prioritering av arbeidsmannskapet. På den måten har vi kuttet arbeidstimer og fått ned tidsbruken. Det gir bedre lønnsomhet for oss, forklarer Jan-Eivind.

Han forteller at Mentorordninga har vært så lønnsom for dem, at de ikke hadde nølt med å søke seg igjen – selv om det skulle være en egenandel.

– Nå er det jo gratis å delta, men vi hadde uten tvil kunne betalt egenandel for de verdifulle rådene denne ordninga har gitt oss, sier Jan-Eivind.

Læring begge veger

Rådene og erfaringene har ikke bare gått én vei. Tom Sigurd Dokkedal er storfornøyd med å få være mentor for Siri og Jan-Eivind.

– Vi har hatt det veldig hyggelig sammen. Vi har vært hverandres heiagjeng, og lærdom har gått begge veier, sier en begeistret mentor.

Han får ikke fullrost Mentorordninga i landbruket.

– I en jobb i byen har du alltid en kollega på nabokontoret eller i kantina du kan spørre til råds. I landbruket jobber du stort sett alene på gården, og må ta alle vanskelige valg og beslutninger på egenhånd. Mentorordninga gir deg et faglig fellesskap, og det trenger vi, sier Dokkedal.

Han anbefaler andre erfarne bønder om å stille seg til disposisjon som mentorer.

Fintune produksjonen

Siri og Jan-Eivind har ikke planer om å kaste seg ut i jordleie med det første. For dem handler det mer om å utnytte de jordressursene de allerede rår over.

– Det er stort press på leiejorda her i Vestfold. For oss er det ikke noe mål å drive størst mulig, men derimot å utnytte forbedringspotensialet som ligger i hver av produksjonene våre, forklarer Siri.

– Det handler om å forbedre seg litt og litt for hver sesong, supplerer Jan-Eivind.