Bygg- og havresorter i økologisk dyrking

Målet med denne forsøksserien er å finne ut hvilke bygg- og havresorter som egner seg i økologisk dyrking, da det er andre krav til sorter i et økologisk dyrkingssystem. Det har vært 4 felt i denne forsøksserien på Østlandet i 2024, ett i Akershus, ett i Buskerud og to i Innlandet, disse er nærmere omtalt i avsnittene under «Lokale felt». Informasjonen om sammendrag for alle feltene i hele landet i 2023 – 2024 er hentet fra artikkel skrevet av Maria Thorkildsen. Artikkelen kan leses i sin helhet i NIBIOs Jord- og plantekultur 2025.

Forsøksplan:

I denne forsøksserien er det prøvd ut seks byggsorter, hvorav to er 6-radsbygg og fire er 2-radsbygg. Det er prøvd ut seks havresorter. Feltene er sådd med forsøkssåmaskin, gjødsling er utført før såing likt med åkeren rundt. Det er registrert oppspiring, sykdom, ugras, legde og strålengde i feltet i løpet av sesongen. Feltet er tresket med forsøkstresker.

Byggsorter

Avlingene var en del lavere på Østlandet over toårsperioden enn den var i Midt-Norge. Det var derimot større forskjeller i avling mellom sortene på Østlandet, særlig mellom 6-radssortene og 2-radssortene. Av 6-radsbygg var det Sverre som ga høyest avling, 6 prosent høyere enn Bredo. Av 2-radsbygg var det Ismena som ga høyest avling, 10 prosentpoeng mer enn Arild. Den nylig godkjente Torgeir ga lavest avling av 2- radsbygg på Østlandet. Det var lave forekomster av sykdom i feltene, men noe mjøldogg ble notert. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom sortene i mottagelighet for sykdom. I gjennomsnitt for forsøkene er det ingen forskjell i tidlighet mellom de to 6-radssortene og de to tidligste 2-radssortene når vi ser på vanninnhold ved høsting.

Havresorter

Over toårsperioden var det sorten Mo som ga høyest avling, uavhengig av landsdel. Ringsaker, som er den tidligste sorten, ga lavest avling. I gjennomsnitt for de øvrige sortene er det registrert liten forskjell i tidlighet. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom sortene i mottagelighet for sykdom, og det var lite sykdomspress i toårsperioden.

Tabell 1 – Sammendrag. Resulater for 7 felt på Østlandet 2023-2024.

Lokale felt

Akershus (NAPE 11212424-3)
Forfatter: Anna Katarina Berg

Feltvert: Hvam vgs. Sted: Nes. Forgrøde: vårhvete, Jordart: Siltig lettleire. Sådato: 10.mai. Treskedato: 27.aug. Gjødsling: 2t /daa kumøkk, hvitkløver underkultur.

Feltet på Romerike etablerte seg greit, men det ble etter hvert svært mye kveke og åkertistel i feltet. Sykdomsregisteringen ble gjort litt for sent, slik at mange av de tidlige sortene allerede var til dels visnet. Det ble observert litt byggbrunflekk i alle byggsortene. Det var også litt rust ganske jevnt fordelt i både bygg- og havresortene, i tillegg ble det observert litt fusarium i aksene i de fleste sortene, utenom Ismena, Mo og Romedal. Det var ingen legde i feltet ved tresking. Avlingene ble generelt relativt lave, dette kan blant annet skyldes ugraspresset. Havren som er høyere, konkurrerer bedre med ugraset og har et lenger vindu for opptak av nitrogen klarte seg vesentlig bedre enn bygget, som til dels ble nedgrodd. Dette gjenspeiles tydelig i hvor mye kg nitrogen kornet har tatt opp.

Tabell 2 – Resultater fra forsøket i Nes på Romerike, Akershus.

Innlandet (NAPE 11212424-4)
Forfatter: Thomas Julseth Brown

Feltvert: Erik Skaare. Sted: Stange. Jordtype: Lettleire. Forgrøde: Vårhvete. Sådato: 02.mai. Treskedato: 19.aug.

Feltet ble gjødslet med 4 tonn grisemøkk/daa dagen før såing. Feltet ble godt etablert til tross for mye ugras under kulturveksten. Kornet fikk overtaket på ugraset og feltet utviklet seg til å bli jevnt og fint. Det var tydelig mer ugras i bygget med sin relativt lave vekst, kontra havren som har en lengre strålengde. Spesielt Ismena og Annika hadde betydelig kortere strå enn de andre byggsortene. Det var ingen legde i bygget og lite legde i havren. Havresortene Mo og Eidskog hadde noe legde, 17 % og 12 % henholdsvis. Det ble observert litt bladflekksykdommer i Torgeir og litt mjøldogg i Arild, men på lavt nivå. De andre sortene var stort sett upåvirket av sykdommer. Avlingstallene ligger på ca. 300 kg/daa i bygg, hvor Annika kommer best ut, mens Sverre har lavest avling. I havre ligger avlingene mellom 400 – 450 ca., der Mo har høyest avling og Ringsaker har lavest. Vannprosent ved høsting var på ca. 16 % i bygg, utenom Annika som hadde litt høyere vannprosent. I havre hadde Ringsaker lavest vannposent ved høsting, mens Belinda hadde høyest vannprosent.

Tabell 3 – Resultater fra forsøket i Stange, Innlandet.

Innlandet (NAPE 11212424-5)
Forfatter: Thomas Julseth Brown

Feltvert: Søndre Granum Gård. Sted: Fall i Søndre Land, Randsfjorden. Jordtype: Lettleire. Forgrøde: Havre med dekkvekst. Sådato: 15.mai. Treskedato: 13.sep.

Feltet ble godt etablert til tross for mye ugras under kulturveksten. Kornet fikk overtaket på ugraset og feltet utviklet seg til å bli jevnt og fint. Det var tydelig mer ugras i bygget med sin relativt lave vekst, kontra havren som har en lengre strålengde. Spesielt Ismena og Annika hadde betydelig kortere strå enn de andre byggsortene. Det var ingen legde i bygg og lite legde i havre. Havresortene Mo og Eidskog hadde noe legde, 17 % og 12 % henholdsvis. Det ble observert litt bladflekksykdommer i Torgeir og litt mjøldogg i Arild, men på lavt nivå. De andre sortene var stort sett upåvirket av sykdommer. Avlingstallene ligger på ca.300 kg/daa i bygg, hvor Annika kommer best ut, mens Sverre har lavest avling. I havre ligger avlingene mellom 400 – 450 ca., der Mo har høyest avling og Ringsaker har lavest. Vannprosent ved høsting var på ca. 16 % i bygg, utenom Annika som hadde litt høyere vannprosent. I havre hadde Ringsaker lavest vannposent ved høsting, mens Belinda hadde høyest vannprosent.

Tabell 4 – Resultater fra forsøket i Fall i Søndre Land, Innlandet.

Buskerud (NAPE 11212424-1)
Forfatter: Hans Andre Tandberg

Feltvert: Simen Bergan. Sted: Skotselv, Øvre Eiker. Jordtype: Siltig mellomsand. Forgrøde: Havre og erter. Sådato: 8. mai. Treskedato: 28.aug.

Feltet ble grunngjødslet med samme mengde gjødsel som åkeren rundt, 30 kg 8-3-5, grønn gjødsel. Jordet og feltet ble videre ugrasharvet en runde noen dager etter såing. Kornet spirte fint i mai, noe også ugraset gjorde, og det var en periode med mer linbendel enn synlig kornplanter, men etter hvert fikk kornet overtak og konkurrerte bedre mot ugraset. Sesongen var preget av en varm og tørr vår før regnet kom litt ut i juni og det stort sett var nedbør jevnt over hele resten av vekstsesongen. De ulike kornartene utviklet seg forskjellig gjennom sesongen. Særlig bygget utviklet seg dårlig fra start, og så ut til å slite med næringstilgangen. Bygget klarte ikke å hente seg inn, og plantene ble korte og stusselige. Havren og hveten klarte seg bedre. Byggrutene er betydelig lysere enn havren rundt feltet og havrerutene til høyre (figur 1). Byggsorten som gav høyest avling var Ismena 2r, mens det var Mo, Romedal og Vinger av havresortene som ga høyest avling. Laveste vannprosent i bygget var i Sverre 6r, mens Ringsaker skilte seg ut med laveste vannprosent av havresortene.

Tabell 5 – Resultater fra forsøket i Skotselv, Buskerud.