Det ble gjennomført 5 forsøksfelt i denne forsøksserien i 2024. Tre av disse feltene var hos NLR Østlandet, på henholdsvis Øsaker i Østfold, Fenstad i Akershus og Sem i Vestfold, mens de to andre var i Trøndelag og på Ås. Her ble det testet forskjellige gjødselstrategier på to forskjellige 2-radssorter: Ismena og Annika. Ledd 1 ble ikke gjødslet, for å få et mål på jordas potensiale for N-mineralisering. Ledd 2-7 fikk 47 kg 17-5-13 (8 kg N) på våren. Deretter ble det delgjødslet med 2, 4, 6 eller 8 kg N hhv. i buskingsstadiet (Z21-22), begynnende strekning (Z30-31) eller ved flaggbladutvikling (Z37-39). Feltene ble behandlet som åkeren rundt når det gjaldt sprøyting mot ugras, sopp og vekstregulering.
Feltverter
Øsaker, Sarpsborg, Østfold. Jordart: Siltig lettleire. Forgrøde: Høsthvete. Sådd: 10/5. Høstet: 5/9. Delgjødslet: 11/6 (Z31), 17/6 (Z37). Soppbehandling: 1/7 (Z57) Aviator Xpro 60 ml/daa. Jordanalyser: pH 6,2, P-AL 6,5, K-AL 13.
Kristian Bøhn, Fenstad. Jordart: Lettleire. Forgrøde: Bygg. Sådd: 15/5. Høstet: 21/9. Delgjødslet: 6/6 (Z21), 10/6 (Z30), 3/7 (Z49). Jordanalyser: pH 6,4, P-AL 4, K-AL 12.
Hans Jørgen Haug, Sem, Vestfold. Jordart: Sandig silt. Forgrøde: Bygg. Sådd: 7/5, Høstet: 6/9. Delgjødslet: 29/5 Z(22), 19/6 (Z41), 2/7 (Z57). Jordanalyse: pH: 5,9 P-Al: 10 K-Al: 14.
Kommentarer til feltene
Feltet på Øsaker i Østfold ble sådd 10. mai. Etter såing kom det ikke nedbør før de siste dagene i mai. Heldigvis var det nok jordråme ved såing til at det ble en jevn spiring i forsøket, og bygget ble relativt lite preget av forsommertørken. Åkeren responderte voldsomt i utvikling på nedbøren som kom i overgangen fra mai til juni. Når utviklingen går raskt, er det ikke alltid like lett å få fulgt opp med planlagte tiltak i forsøk, og dessverre ble ikke første delgjødsling i ledd 2-5 utført til rett tidspunkt ved Z 21-22, men ved samme tidspunkt som delgjødslingen av ledd 6 ved Z 31. Siste delgjødsling av ledd 5 og 7 ble utført ved Z 37. Det ble gjort målinger med N-sensor i feltene, og målingen rett før skyting (Z 49) viste at det var tatt opp totalt mellom 5 og 5,8 kg N/daa i overjordisk biomasse i de gjødsla leddene, mens totalopptaket i nullrutene uten N-gjødsling var på 1,5 kg N/daa. Det var små forskjeller i opptaket med stigende mengde nitrogen ved delgjødsling. Det var god effekt av soppbehandlingen som ble utført, og lite sykdom i feltet. Det var ingen legde ved tresking.
Feltet hos Bøhn på Romerike kom jevnt med bare noen små variasjoner. Våren ble tør, men feltet klarte seg greit. Den siste delgjødslingen ble gjort på et noe senere stadie enn planlagt. Feltet ble noe preget av nedbør utover sommeren og ble tresket sent. Vi ser ingen store utslag på avling ved tildeling av mer enn 12 kg N. Vi ser heller ingen utslag på proteininnholdet, men sen tresking under krevende forhold og moderat avling er også med på å påvirke dette. Det ble registrert grå øyeflekk i feltet, og mer i Ismena enn i Annika.
Feltet hos Haug i Vestfold ble sådd under tørre forhold 7. mai, men spirte jevnt. Plantene ble nok noe tørkestresset før regnet, men responderte kraftig på nedbøren i slutten av mai. De to siste delgjødslingene ble gjort på et senere stadie enn det som står i planen (Z 41 og Z57) Gjødsling over 12 kg N/daa har ikke gitt økning i avling eller protein i dette feltet. Det ble mye legde i alle gjødsla ruter, noe som kan ha påvirka avlingstallene.
Oppsummering
Alle de tre feltene i vår region fikk en tør vår, og fikk en rask utvikling når regnet først kom. Derfor ble det noe avvik fra planen for tidspunkt for delgjødsling. Resultatene viser at man ikke tar store økninger i avling av å gjødsle over 12 kg N. Man har over to år sett en økning i protein ved økt mengde N, men denne økningen er ganske beskjeden. Annbjørg Øverli Kristoffersen peker i NIBIO Korn og frøvekster på utvikling av sorter med høyere proteininnhold som en foretrukket strategi for økt proteininnhold i bygg.
Kilde: Annbjørg Øverli Kristoffersen, NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll. annbjorg.kristoffersen@nibio.no.
Fredrik Klaseie
Rune Karlsen
