Verdiprøving i bygg på Østlandet og i Midt-Norge 2024

Hensikten med forsøket er å finne ut avlingspotensialet for 2-rads og 6-rads byggsorter og hvordan nye nummersorter hevder seg målt mot eksisterende markedssorter. Det er ikke brukt plantevernmidler i forsøket, dette for å få testet den naturlige motstandsevnen mot skadegjørere. Det var 6 felt i serien, men ett ble ødelagt pga. problem med tresker. 

De viktigste faktorene i bedømmelse av sortene er avling, tidlighet, kvalitet, sykdom og stråkvalitet. 

Avling, modning og veksttid

Tabell 1. viser at av 6 radssortene er det Sverre som har gitt best avling med 597 kg / daa eller 5 % over Bredo. Det er også Sverre som har brukt lengst tid fram til gulmodning med 96 dager. At det går lang tid, her betyr at kornplanta har hatt lang tid til å mate kornet. Den andre indikatoren er vannprosenten ved tresking som også er høgest hos Sverre med 20,7%.

Nummersorten GN16081 har gitt samme avling som Bredo.

Når det gjelder 2-radssortene er det i denne serien nummersorten GN18559 som har gitt størst avling med 639 kg/daa, men bare 1 % høgere avling enn den kjente Thermus. som hadde avling på 629 kg/daa. Annika hadde avling på 626 kg/daa.

Med hensyn til tidlighet og veksttid så brukte Thermus 102 dager fram til gulmodning og hadde vannprosent på 24,2 ved høsting. Nummersorten

GN18559 brukte 101 dager fram til gulmodning og hadde vannprosent på 21,5 ved høsting. At sorten hadde modnet raskere enn Thermus er en viktig egenskap, for lavere vann% ved tresking betyr tidligere høsting og lavere tørkeutgifter.

Som forventet er veksttiden kortere for 6-radssortene og de fleste har derfor også lavere vann% ved tresking enn 2-radssortene.

Tabell 1 – Forsøksresultater avling, modning og veksttid hos 6-radssorter og 2-radssorter hos bygg.

Kvalitet og sykdom

Av tabell 2 går det fram at hektolitervekta (HL) er i middel litt høyere hos 2-radssortene enn hos 6-radssortene og det er som forventet. I dette sammendraget for 6 felt er det liten forskjell mellom gruppene.

Når det gjelder tusenkornvekta (TKV), er denne høgest hos 2-radssortene med variasjon fra 43,3 g for Arild til 47,3 g for Annika. 6-radssortene har variasjon fra 33,2 g til 39,7 g. Dette er også som forventet. Hektolitervekt og tusenkornvekt vil variere med hvor god matinga har vært. Optimale vekstforhold med god jordvarme og god næringstilgang og ikke for høg temperatur, gjør at planta får lang tid til mating som fører til høge verdier.

Proteinprosenten i bygg er generelt lav og i denne serien er det variasjon fra 9,9 % i Annika til 12 % i Arild. Annika hadde 8 % høgere avling enn Arild så her får man utslag av fortynningseffekt av nitrogentilgangen. Alle sorter får samme gjødsling.

For kraftfôrindustrien er det ønskelig med høgere proteinprosent og det kan oppnås med tilpasset gjødslingsstrategi. I dag får ikke bonden betalt for protein i bygg og derfor blir det ikke gjødslet med tanke på dette.

Det er nesten ikke registrert soppsykdom i sammendraget for disse 6 felta.

Det er registrert 1 % byggbrunflekk i alle sorter, mens det er bare få sorter som har vært angrepet av grå øyeflekk. Se tabell 2. Derimot er det registrert henholdsvis 43 % og 33 % mjøldogg i Brage og Torstein som er 6-rads-sorter.

I feltet på Sel var det derimot 4 – 8 % registrert bygg brunflekk og over 30 % grå øyeflekk i alle 6-radssortene og noe mindre i 2-radssortene.

Tabell 2 – forsøksresultater over kvalitetsparametre og sykdom hos 6-radssorter og 2-radssorter i bygg.

Stråkvalitet

I gjennomsnitt har 6-radssortene litt lengre strå enn 2-radssortene, men dette har ikke resultert i legde. 6-radssortene er registrert med lite både tidlig og sen legde. Derimot vart det registrert mye aksknekk og stråknekk. Se tabell 3.

2-radssortene er registrert med lite stråknekk, men det er stor variasjon i aksknekk mellom sortene. Det er høgere andel sein legde her enn i 6-radssortene.

Stråkvalitet er en svært viktig egenskap ettersom dette har stor betydning både for kornkvalitet og treskbarhet.

Tabell 3 – Forsøksresultater over stråkvalitet hos 6-radssorter og 2-radssorter av bygg.

Konklusjon i fra praktisk erfaring

Over mange år har vi erfart at de fleste 6-radssortene har behov for både vekstregulering og soppbekjempelse. I fuktige år på åkrer med stort avlingspotensial blir plantemassen så tett og lite gjennomtrengelig for luftveksling at det blir helt ideelle forhold for vekst av forskjellige soppsykdommer. Ved å lese sammendraget i denne forsøks-serien, kan det fort konkluderes med at sopp er et lite problem for sortene som har vært med. Når en sort har blitt dyrket i lengre tid, blir oftest resistensen mot sopp brutt ned.

I praksis er det ofte behov for soppbekjempelse også i 2-radssortene. Det er derfor viktig å gå i åkeren for registrering og å følge med på varslinger f.eks. i VIPS og sette inn tiltakene tidsnok.

Særlig 6-radssortene har ofte behov for vekstregulering der avlingspotensialet er stort. I dette sammendraget er det lite legde i 6-radssortene, men det kan ha sammenheng med tidlig høsting.