Jordbærsnutebille -rett jordbærsort gir redusert skade

Undersøkelsen ble støttet av utredningsmidler fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri FFL/JA

Frilandsproduksjonen av jordbær her i landet desimeres årlig av ulike skadegjørere. Viktigst regner vi gråskimmel, som gir råtne bær. Dernest kommer trolig skadedyret jordbærsnutebille (Anthonomus rubi), som ved å bite av blomsterknoppene, effektivt reduserer avlingspotensialet for jordbærdyrkeren.

I mange av de viktigste jordbærproduserende områdene på Østlandet og i Midt-Norge, har jordbærsnutebille representert et årlig plantevernproblem i mer enn seksti år. I tillegg regnes også skade av jordbærsnutebille som alvorlig flere steder i både Sverige og Danmark. Jordbærsnutebille gjør også skade i bringebær.

Hypoteser

En hypotese vi har jobbet med har vært at jordbærsorter med blomstringstid utenom jordbærsnutebillas viktigste eggleggingsperiode, vil kunne forskånes for de alvorligste skadene. I dag produseres det jordbær på jordbærsorter med svært vidt spenn i blomstringstid på samme produksjonssted her i landet. Kunnskap om jordbærsnutebillas biologi og erfaringer omkring dens egglegging har vært viktig i arbeidet med innhenting av data på skader i jordbærsorter med svært ulik blomstringstid.

Følgende hypoteser ble satt opp:

1. Vanlige kortdagssorter av jordbær er alle attraktive for jordbærsnutebille.

2. Svært seine sorter (Malwina/Faith) kan ha et potensiale for redusert skade av jordbærsnutebille som følge av sein eksponering av blomsterknopper.

3. Sorter med svært tidlig/rask blomstring (Flair) har redusert risiko for stort skadeomfang av jordbærsnutebille

På bakgrunn av hypotesene har registrering av snutebilleskade gjennom to år bevisst vært gjennomført i svært tidlige, mellomtidlige og svært sene jordbærsorter. Materialet fra undersøkelsene viser interessante funn og vi mener at en dyrkingsstrategi med mål om reduserte skader av jordbærsnutebille også bør kunne innrettes mot valg av rett jordbærsort.

Gjennomføring kartlegging av skadeomfang

1. Telling av skadde (avbitte) og friske blomsterknopper i felt av tidlige-, middels- og seine sorter hos dyrkere med årlige skader av jordbærsnutebille i jordbærfelt i Innlandet og på Sunnmøre (Valldal).
2. Skaderegistreringer i Innlandet i sortene Flair (2023/2024), Saga (2023/2024) og Malwina (2023/2024) hos en dyrker i Ringsaker, videre sortene Saga (2023), Malwina (2023/2024) og Flair (2024) hos en dyrker i Gjøvik og sorten Saga (2024) hos en dyrker i Hamar.
3. I Valldal ble det begge år gjort skaderegistreringer hos en og samme dyrker i sortene Saga, Polka og Florence (kun i 2024).
4. Jordbærfeltene i Innlandet var plantet i perioden 2021-2023 og skaderegistrering ble gjennomført mot slutten av blomstringsperioden i respektive felt.
5. Alle felt var på dobbeltrad og mattekultur på friland i Innlandet og friland enkeltrad i Valldal.
6. Til registering ble tre ruter, hver på 1 meter, merket ut på hver sin kant i hvert av de undersøkte feltene.
7. I hver rute ble alle blomsterknopper telt, inklusive alle gjenværende blomsterstilker der det hadde vært blomsterknopper før skade av jordbærsnutebille.

Materialet fra undersøkelsene viser interessante funn og vi mener at en dyrkingsstrategi med mål om reduserte skader av jordbærsnutebille også bør kunne innrettes mot valg av rett jordbærsort der en erfarer at jordbærsnutebille gjør betydelig skade.

Kartlegging av skade i Innlandet

I 2023 og 2024 har vi til sammen undersøkt skadeomfang av jordbærsnutebille hos tre ulike dyrkere i til sammen 3 sorter med svært ulik blomstringstid. Undersøkelsen ble gjort i tre ulike kommuner sentralt i Innlandet med historikk for skade av jordbærsnutebille. Jordbærproduksjonen på friland foregår som flerårig kultur og normalt høstes jordbær 2 eller 3 år, der vi regner et eventuelt skadepotensial som eskalerende med år. I vår undersøkelse ble det kun undersøkt skade i 1. og 2. høsteår.

Resultater skadeomfang Innlandet

Tabell 1. Totalt antall blomsterknopper samt andel skadde knopper av jordbærsnutebille i 6 jordbærfelt i Innlandet 2024. Tabellen viser telte knopper i tre ulike 1-meter ruter (A,B og C) i hvert felt.

Jordbærsorten Saga

Skadeomfanget av jordbærsnutebille var svært høyt i de undersøkte jordbærfeltene av sorten Saga (hhv. 49 og 55 % skade -Figur 1 i 2023 og hhv. 30 og 48 % i 2024, Figur 2). I 2023 var begge felt i umiddelbar nærhet av andre felt, og det hadde vært dyrket jordbær på tilstøtende arealer over tid. Sagafeltet med minst skade i 2024 (30 %) lå hos en produsent i Hamar med en kortere dyrkingshistorikk enn dyrkerne i Gjøvik og Ringsaker.

Jordbærsorten Flair

Det undersøkte feltet av Flair lå i 2023 ca. 250 meter unna nærmeste jordbærfelt, men var i samme område som ett av feltene med Saga med mye skade. Blomstring i Flair var svært tidlig, og registrering her ble gjort over to uker før registrering i det tidligste feltet med Saga. Skadeomfanget i Flair i 2023 (12 %) var imidlertid mye lavere enn det i Saga. I 2024 var det ene feltet av Flair samme felt (3. års) som det ble registrert på i 2023, mens 1. årsfeltet av Flair var et ungt nytt felt. Skadeomfanget var derimot en del høyere i begge felt (mest i det eldste med 28 % skade) i 2024 enn det ene feltet i 2023.

Jordbærsorten Malwina

I Malwina blomstret det svært sent begge år slik at registrering her ikke ble gjort før i siste halvdel av juli. Skadeomfanget lå omtrent på samme moderate nivå begge år med unntak av det yngste feltet i 2024 som ikke hadde skade av jordbærsnutebille i det hele tatt. I 2023 lå Malwinafeltet tett ved Sagafeltet i Gjøvik hvor skaden ble registrert til 49 % tre uker i forveien. Det undersøkte 1. årsfeltet av Malwina i 2024 lå et stykke unna de andre undersøkte feltene i Ringsaker, men på en eiendom hvor det har vært kontinuerlig dyrket jordbær i flere tiår der jordbærsnutebille har vært en viktig skadegjører. Med blomstringsstart seint i juni antar vi at mye av eggleggingsaktiviteten til jordbærsnutebillen da var over, og at en større andel av blomsterknoppene ikke er så utsatt for skade som hos sorter som blomstrer i slutten av mai og tidlig i juni i Innlandet.

Diskusjon Innlandet

I mai 2023 var perioden fram til telling av knopper og skade i Flair nokså kjølig, og aktivitet av jordbærsnutebille hadde inntil da vært moderat. Imidlertid økte temperaturen ut over i juni, med maksimumstemperaturer på over 25 grader over flere dager noe som øker aktiviteten hos jordbærsnutebillen. Dette kan forklare noe av det lave skadeomfanget i Flair og det høye nivået i Saga. Imidlertid hadde en av de undersøkte rutene i Flair (A) så stor skade som 30 %, og det var de to andre rutenes svært lave skade som i sum dette året gav en lav prosentvis skade i denne sorten. I 2024 var temperaturforholdene ganske annerledes i mai med svært høye temperaturer fra ca. 10 mai og ut måneden. Dette gav tidligere aktivitet av jordbærsnutebille og derved også en høgere skaderate enn i 2023 i denne sorten. I 2024 var blomstringen så godt som avsluttet ca. ei uke tidligere enn i 2023.

For jordbærsorten Saga har det vært mye skade begge år, men spesielt der det har vært kontinuerlig jordbærdyrking i mange år. Imidlertid oppstår det mye skade også der det har vært jordbærdyrking kun noen få år (felt ved Hamar 2024). Nå var blomstringsstart i Saga begge år i perioder med høge temperaturer og det kan være at skadeomfanget av jordbærsnutebille hadde vært lavere om temperaturene hadde vært kjøligere omkring blomstring. Av de undersøkte sortene i Innlandet er det klart at Saga er en sort det kan være risikabelt å dyrke der det er en del forekomst av jordbærsnutebille.

Den svært seine sorten Malwina har begge år hatt lite skade i de undersøkte feltene. Sorten ser ut til å blomstre seint nesten uansett om det har vært en varmeperiode tidlig på forsommeren eller ikke. Dette har trolig også å gjøre med at deler av blomsteranleggene i denne sorten dannes under kort dag tidlig på våren. En foreløpig konklusjon er at blomstringstida til Malwina ligger så seint i sommersesongen at en unngår den mest aktive eggleggingsperioden for jordbærsnutebillen.

Registreringer i Valldal

I Valldal ble det i gjennomført telling av knopper 20.-21. juni 2023, og i 18.-19. juni 2024 i Saga og 27.-28. juni 2024 i Polka og Florence. Polka-feltet ligger ca 400 m fra Saga og Florence, mens avstanden mellom Saga og Florence er ca 100 m. Feltene er plantet i 2020-2021, altså forholdsvis gamle felt. I 2023 ble tellingen av knoppene gjort i feltet, mens i 2024 ble alle blomsterstander klippet av og talt på kontoret. Dette kan ha påvirket resultatene, sannsynligvis ble det gjort en grundigere telling i 2024. Det er vanskelig å telle alle avbitte knopper, ofte er det bare en liten svart prikk der det satt en knopp. I Valldal ble det også gjennomført «bankeprøver» for å få anslag over forskjellen i antall biller mellom felt. Bankeprøve blir gjennomført ved å holde et plastkar under planta og riste i 3 sekund på 30 planter. Dette er en rask metode som gir en pekepinn på mengden av biller i et felt. Aktiviteten til billene er sterkt avhengig av temperaturen og dette har sterk innvirkning på resultatet av bankeprøvene. Bankeprøvene kan bare gjennomføres når det er tørt i bladverket. Bankeprøvene vil også samle andre insekter som teger og trips.

Resultat og diskusjon Valldal

Skaden av jordbærsnutebille var stor i de feltene der vi gjennomførte registreringer, fra ca. 10 % til over 80 %. I 2023 var det stor forskjell på Saga og Polka, men dette kan også skyldes avstanden mellom feltene. I 2023 var det stor forskjell i totalt antall knopper mellom Saga og Polka. I Saga var det totalt 400-500 knopper per løpemeter enkeltrad, mens i Polka var det 700-800 knopper totalt. Saga hadde lavest antall knopper og størst prosentvis skade. I Polka var det i 2023 et stort antall knopper og bare 10 % skade. Med et altfor stort antall knopper var det trulig en fordel å tynne ut litt.

I 2024 var det vel 60 % avbitte knopper i Florence og Saga, men hele 85% i Saga. Totalt antall knopper var ca. 600 per løpemeter i Florence og ca. 700 knopper i Saga og Polka. Det var altså liten forskjell mellom sortene i totalt antall knopper, men selv med et stort antall knopper er avlingstapet betydelig når 60-85% av knoppene er ødelagt. Begge årene var det størst skade i Saga, men dette er enkeltfelt, så det er vanskelig å trekke konklusjon om sortsforskjeller. I 2023 var det normale temperaturer i mai og veldig varmt i juni. I 2024 var mai veldig varm, mens juni var normal. Det er sannsynlig at temperaturen kan ha påvirka skadebildet.

De såkalte «bankeprøvene» ga bra samsvar med skadeomfanget. Til flere biller som ble funnet med bankeprøvene i et felt til større skade. Dette er en rask metode, som gir et raskt bilde av antall biller i et felt. Metoden er svært avhengig av temperatur, tidspunkt på dag og tidspunkt i sesongen, derfor kan det være svært usikkert å sammenlikne resultat fra år til år. I 2023 var det mange biller ved begynnende blomstring, dvs den tiden billene legger egg. Også etter sesongen var det mange biller, men dette er ny generasjon som vil overvintre og legge egg neste år.

Konklusjoner

Våre undersøkelser viser at de vanlige kortdagssortene Saga, Polka og Florence, alle har potensiale for større skadeomfang av jordbærsnutebille i andel av totalt antall blomsterknopper. Sorten Florence er rundt ei uke seinere i modning enn Polka og Saga, men ofte er blomsteranleggene godt eksponert ved omtrentlig de tider Saga og Polka har fremvekst av blomsteranlegg med knopper som kan skades av jordbærsnutebille. Disse sortene bør en vurdere nøye hvor en anlegger med tanke på store skader av jordbærsnutebille. Eventuelt må en vurdere et kortere dyrkingsomløp på inntil ett eller to høsteår for å unngå større akkumulerte bestander av jordbærsnutebille over år. Sorten Saga ser ut til å være utsatt for angrep av jordbærsnutebille. Samtidig har Saga som regel få knopper, skade av jordbærsnutebille kan derfor føre til stor avlingsreduksjon. Eldre felt av sorter som Polka og Korona har ofte for mange knopper og kan derfor godt tåle et lite angrep av jordbærsnutebille. I tilfelle med ekstrem mange knopper kan det til og med være en fordel å tynne ut litt.

Den svært tidlige jordbærsorten Flair er kun undersøkt hos to jordbærdyrkere i Innlandet, men viser et potensiale for redusert skade av jordbærsnutebille, sjøl plassert der forekomsten av jordbærsnutebille er høg. Sorten kan derfor inngå i en dyrkingsstrategi med mål om redusert risiko for stor skade av jordbærsnutebille. Temperaturforholdene inn mot blomstring vil trolig bety mye for om en får skade i denne sorten. Sorten er imidlertid utsatt for frost i blomst dersom det er frostnetter i mai i Innlandet.

Den seineste jordbærsorten av de såkalte kortdagssortene vi dyrker på friland her i landet er sorten Malwina. Denne kjennetegnes ved at blomsteranleggene er svært lite synlige før seint på forsommeren. Dette skjermer trolig sorten for betydelig skade av jordbærsnutebille og slik sett kan Malwina være en viktig sort i dyrkingen der en har store utfordringer med årvisse angrep av jordbærsnutebille. Dette betyr at der en ikke klarer å handtere større forekomster og skade av jordbærsnutebille slik at jordbærdyrkningen ikke er lønnsom, kan Malwina være et dyrkingsalternativ for redusert skaderisiko. Imidlertid er sorten så sein at det er begrensede omsetningsmuligheter på slutten av høstesesongen for denne sorten, da hovedhøstesesongen i Innlandet er i august for Malwina. I de seineste dyrkingsområdene blir modningstida således for sein ved dyrking av Malwina.

I denne undersøkelsen er det sett mest på sortsforskjeller, men det er svært mange forhold som virker inn på skadeomfanget. Mengden av snutebiller vil som regel øke med alderen på feltet, dermed er det også en risiko for at det smitter over på nye felt som ligger nær gamle felt. Dette er dyrkingsmessige forhold vi kan påvirke. Ved å gjennomføre kortere omløp, bedre vekstskifte og større avstand mellom feltene kan vi redusere skaden. I tillegg viser undersøkelser at vi finner jordbærsnutebille i åkerkanter der det ikke dyrkes jordbær, men hvor det forekommer naturlig vegetasjon av villbringebær som jordbærsnutebille også nytter som vertsplante ved formering. Klimaet er verre å påvirke. Jordbærsnutebillene er vesentlig mer aktive ved høye temperaturer enn ved lave. Er det kjølig når jordbærplantene er på knoppstadiet, vil skaden bli mindre enn om det er varmt. Skadeomfanget er altså påvirket av mange faktorer. Det vil kreve et omfattende registrerings- og forsøksarbeid å skaffe seg full oversikt over effekten av alle faktorer og samspillet mellom dem.