Ifølge Plantevernforskriften, må alle som produserer planter ta i bruk integrert plantevern til bekjempelse av skadegjørerne. Den offisielle definisjonen av Integrert plantevern er: «Integrert plantevern er en helhetlig strategi som tar i bruk alle aktuelle metoder for å holde angrepet av skadegjørere på et så lavt nivå et det ikke gir økonomisk skade på plantene. Strategien er basert på at du skal ha kunnskap om skadegjørerne, overvåke eventuelle angrep, redusere bruk av kjemiske plantevernmidler og velge alternative tiltak når det er mulig.»
I praktisk planteproduksjon betyr det at du skal
- kjenne dine «fiender» (skadedyr, sopp, virus og bakterier)
- sjekke planter regelmessig
- bruke alle metoder og minst mulig kjemisk plantevern
- føre i sprøytejournal at du har vurdert IPV-tiltak før du valgte plantevernmidler og målet er at angrep av skadegjører skal være under kontroll
Mindre kjemisk plantevern
Et av målene med Integrert plantevern er å bruke minst mulige kjemisk plantevern og hvis mulig unngå kjemiske plantevernmidler. Flere av plantevernmidlene har mistet godkjenning de siste årene og det er få nye kjemiske plantevernmidler som blir godkjent til bruk i veksthuskulturer. Men skadedyrene forsvinner ikke selv om plantevernmidlene forsvinner. Det er derfor viktig å kunne kjempeangrep av skadedyr på grønnsaker og blomster med andre metoder. Heldigvis har vi godkjent flere typer nyttedyr som gjør en god jobb i kampen mot skadedyrene.
40 år med nyttedyr
Jeg har jobbet i 40 år som rådgiver for veksthusprodusentene. I løpet av disse årene har jeg sett ulike skadedyr, nyttedyr og plantevernmidler kommet og gått. På 1980-tallet var det mest bruk av nyttedyr mot skadedyr i tomat og agurk og relativt liten bruk av nyttedyr i blomsterproduksjonen. På 1990-tallet ble det problemer med amerikansk blomstertrips på prydplanter på grunn av dårlig virkning av plantevernmidlene. Gartneren måtte da lete etter andre metoder for å bekjempe denne trips arten. Dette førte til økt bruk av rovmidd og gule- og blå limfeller med og uten duftstoffer mot trips.
På 2020-tallet dukket det opp bladtrips (Thrips setosus og Echinothrips americanus) på enkelte prydplanter. Dessverre virker rovmidd dårlig mot denne type trips og vi må teste ut nye metoder som grønne limfeller og bruk av rovtege (Orius majusculus). I løpet av disse årene har det også blitt prøvd ut ulike strategier for å få nyttedyrene til å etablere seg bedre i veksthuset. I løpet av 2000-tallet ble det standard metode å fôre rovtegen som brukes mot spinnmidd og mellus i tomat. Det er også mulig blås ut fòringsmidd eller pollen for å få bedre etablering av rovmidd mot
trips på agurk og blomster. Men foreløpig er denne metoden ikke tatt i bruk i Norge.
På 1990-tallet var det noen gartnerier som prøvde å bruke kornplanter til å oppformere snylteveps mot bladlus (bankerplantesystemet). I teorien burde dette være et godt system, men det virket dessverre dårlig i praksis. Siste nytt er å bruke Alyssum, som er en blomst med mye pollen og nektar, til å etablere rovtege Orius mot trips og gulløyer mot bladlus.
Alltid nye utfordringer
Nye skadedyr kommer, nye nyttedyr blir godkjent, noen plantevernmidler går ut, noen få plantevernmidler blir godkjent, nye dyrkingsmetoder; eks helårs produksjon av tomat og agurk, nye kulturer; eks. spiselige blomster, bruk av LED lys og ny klimastyring fører til at plantevernstrategiene hele tiden må oppdateres og fornyes.
Stort behov for kunnskap
Jeg pleier å si at ved bruk av kjemiske plantevernmidler, er jobben gjort når plantene er sprøytet. Mens ved bruk at nyttedyr, starter jobben når nyttedyrene ankommer gartneriet. Da må nyttedyrene settes ut på rett sted med riktig dose. Du må også passe på at nyttedyrene holder seg i live slik at de kan gjøre jobben sin med å spise opp skadedyrene.
Som rådgiver bruker jeg følgende «verktøy» for å hjelpe veksthusprodusentene til å lykkes med biologisk plantevern: gartneribesøk, digitale skadedyrkurs, e-post og telefon.
Min erfaring gjennom alle disse årene, er at den aller viktigste faktoren for å lykkes med biologisk plantevern, er at det er en person i bedriften som er pliktoppfyllende og nøye og som har hovedansvaret for bruk av nyttedyr i gartneriet.
Gartneribesøk med rapport
Den beste metoden for å gi god rådgiving om biologisk bekjempelse er med regelmessige gartneribesøk. Fordelen med gartneribesøk er at jeg kan registrer både smittepresset av skadedyr og effekten av nyttedyr. Dermed er det lettere å tilpasse tiltakene for å få best mulig effekt med minst mulig kostnad.
Når jeg kommer på regelmessige gartneribesøk (f.eks. hver 3. uke), ser jeg virkningen av de rådene jeg ga sist. Dette gir verdifull kunnskap om effekten av tiltakene. Noen ganger er rådene et kompromiss mellom optimal biologisk effekt og god nok effekt i forhold til kostnaden. Et eksempel på dette er nyttedyr mot bladlus i prydplanter. Det er ikke feil med forebyggende utsett av to typer snylteveps og gallmygg hver uke, men det er kostbart.
Alternativet er å følge godt med slik at du oppdager bladlusangrepet tidlig. Bladlusa artsbestemmes for å se om snyltevepsene virker og i så fall hvilken snylteveps du kan bruke. Plantene sprøytes en gang for å redusere smittepresset av bladlus før det settes ut riktig nyttedyr og riktig dose.
Samtalen med gartneren når vi sjekker plantene, er gull verdt. Da kan vi gå inn på de små detaljene som er avgjørende for at de lykkes med biologisk plantevern. Et eksempel på viktig informasjon er, hvor rovmidd mot spinnmidd skal settes ut. Denne rovmidden må settes direkte på planter med angrep av spinnmidd.
Det hjelper lite å drysse litt rovmidd over alle tomatplantene. Da blir det for lite rovmidd på planter der det er angrep av spinnmidd, mens rovmidd som drysses på planter uten spinnmidd dør av sult.
I tillegg har jeg fått mange gode innspill og ideer fra gartnerene om praktisk bruk av nyttedyr.
Etter gartneribesøket skriver jeg en rapport der jeg oppsummerer angrep av skadedyr og virkning av eventuelle nyttedyr og gir forslag til nye tiltak. Dette er nyttig dokumentasjon som gjør det lettere å se endringen på neste gartneribesøk. Har tiltakene virket eller ikke.
Digitale skadedyr- og nyttedyrkurs
Med digitalt skadedyr- og nyttedyrkurs kan jeg gi tilpasset rådgiving til gartnerier som ligger så langt unna kontoret at det blir vanskelig med gartneribesøk. Fordelen med dette kurset er at det skreddersys til plantevernet i gartneriet og at det blir en dialog med de som jobber med plantene. Jeg kartlegger først veksthusproduksjonen i bedriften, slik at kurset kan tilpasses til deres produksjon (type plantekulturer, produksjonsopplegg, aktuelle skadedyr, hvilke nyttedyr/planteverntiltak som brukes i dag).
Kurset inneholder informasjon om følgende tema:
- hvordan oppdage angrep av skadedyr
- praktisk råd om bruk av nyttedyr
- info om aktuelle skadedyr: bilde og beskrivelse om
- hvordan skadedyr og skade ser ut
- info om aktuelle nyttedyr: bilde og beskrivelse av hvordan nyttedyrene ser ut, hvordan nyttedyrene virker og hvordan dere kan se effekt av nyttedyrene
Kurset er lagt opp som et «dialog-kurs» med spørsmål og svar underveis, slik at kurset blir praktisk med nyttig informasjon om hvordan gartneriet skal lykkes med bruk av nyttedyr. I kurset (Power Point presentasjonen) er det lagt vekt på bilder som viser skadedyr, nyttedyr og metoder for utsett av nyttedyrene
E-post
Fordelen med rådgiving per e-post er at rådene er skriftlig og at det kan legges ved bilder og artikler for mer informasjon. Ulempen er at hvis man bare svarer på spørsmålet, kan det hende at det er mangelfull info i e-posten, slik at rådet ikke blir godt nok. Det er derfor en fordel å ringe gartnerne for å få mer informasjon og så oppsummere rådene i en e-post etterpå.
Telefon
Rådgiving om biologisk plantevern per telefon kan være mer utfordrende fordi det lett kan bli misforståelser. Når gartneren sier at det er relativt lite angrep av spinnmidd, kan det i praksis være et stort angrep. Da blir rådet om dosering av nyttedyr for liten og dermed blir effekten for dårlig.
Men det hender også at gartneren sier at det er et veldig stort angrep av for eksempel spinnmidd på tomat. Når jeg kommer ut i gartneriet og sjekker plantene, er det mye skade på gamle blad, men lite/ingen levende spinnmidd og angrepet er under kontroll.
