Med redusert tilgang på plantevernmidler kan ikke dette presiseres godt nok! En undersøkelse fra Sverige i 2003-2008 viste nedgang av svartskurv i jorda år for år, og etter 5 år var det ubetydelige mengder smitte igjen i jorda. For å få en raskere nedgang av svartskurv og av andre sjukdommer – ble det prøvd fangvekster dyrkingsåret før potet. Det ble brukt oljereddik, westervoldsk raigras (ettårig), engelsk raigras (flerårig) og havre. Resultatene ute i felt varierte i de åra forsøkene pågikk, men raigras reduserte svartskurven mest. Det var liten forskjell mellom de ulike raigrasartene. Potet etter raigras gav også litt mer avling, noe som relateres til plantemassen til raigraset og gjødslingseffekt av dette. Tilsvarende effekt er vist i andre forsøk i andre land. Effekten er stort sett alltid bedre i potteforsøk enn ute på et jorde, hvor det er svært mange andre organismer og molekyler som kjemper om plassen, og den ene slår i hjel den andre.

Levende planter har positiv effekt på jorda

Mekanismene bak plantenes og jordbiologiens biologiske og kjemiske plantevern er mange og veldig kompliserte. Noen få ganger har det lykkes å isolere enkelt organismer og «virkestoffene», og spredd ut, men da stort sett bare med kortvarig effekt. Organismene er avhengig av sitt miljø og mange av de andre organismene som lever der. En effekt er nærmest et resultat av en lang kjedereaksjon mellom ulike faktorer. Så det beste er at du sjøl greier å opprettholde ei biologisk aktiv jord. Mye av jordlivet er der og har gått i en langliva dvale, og trenger organisk materiale av ulike slag for å vekkes til live. Tilførsel av organisk materiale som husdyrgjødsel, kompost eller planterester er positivt for jorda. Organisk materiale gir mye plantenæring, det er mat for mange jordorganismer som binder jorda sammen og gjør jorda mer stabil ved mye regn, samt at jorda blir mer tørkesterk. Pluss mange andre positive agronomiske effekter. Dette er vel og bra – men praktisk erfaring og gammel og ny forskning viser at det er de levende plantene som har best effekt på jordhelsa, som igjen har positiv effekt på jordhelsa – og dermed også plantehelsa.

Mangfold

Planter – og frø – har som alt anna levende (og dødt) sitt eget beskyttende lag av mikrober rundt seg – mikrobiota. Frøet sitt mikrobiota kan beskytte den vesle spira mot sjukdommer, eller det skilles ut stoffer som stimulerer andre organismer i jorda.

Når planta er i vekst, vil ganske mye av plantas sukkerproduksjon via fotosyntesen, lekke ut i røttene. I snitt ca. 30 %, men noen arter helt opp i 60 %. Disse roteksudatene kan være enzymer, aminosyrer, diverse karbohydrater, og blandinger av disse osv. Ulike plantearter produserer ulike roteksudater, og planta produserer ulike mengder i ulike vekststadier. Sammensetningen av roteksudatene kan også endres. Eksempelvis kan det nevnes at når noen planter blir angrepet av enkelte sjukdommer, endres produksjonen av roteksudatene, som endrer mikrolivet rundt planterota. På dette viset kan planta få laget et forsvar mot videre angrep. Som alt anna er det ikke bare positive ting med plantenes egne stoffer heller. Ei potetplante skiller ut stoffer som gjør at cyster av potetcystenematoder lokkes til å klekke. Uansett – flest mulig arter i plantebestandet, stimulerer flest mulig organismer i jorda.

Korsblomstra vekster

I mange ulike forsøk har korsblomstra vekster vist seg å ha positiv effekt mot mange sjukdommer og noen nematoder. Spiring av noen ugras er også vist. Korsblomstra arter inneholder og skiller ut glukosinolater, som er nitrogen og svovelholdige stoffer. (Det er forresten glukosinolater som gjør at kål faktisk kan redusere forekomsten av enkelte kreftformer hos folk). Når glukosinolatene brytes ned,

blir det molekyler som hemmer vekst av mange andre organismer. Det er stor variasjon i innhold og produksjon av glukosinolater mellom de ulike korsblomstra artene. Oljereddik - som vi bruker mye som fangvekst i korn – inneholder og lager lite, mens sennep har mye (Sennep er prøvd i Norge, men går veldig lett i stokk, så det blir lite plantemasse og sannsynligvis liten effekt).

Fangvekster funker

Mest mulig allsidig vekstskifte med flest mulig arter, er altså et viktig tiltak for å redusere sjukdomsangrep på potetene. Forresten gjelder det nok flere andre sjukdommer og skadegjørere også! Da blir det en hel smala med organismer og stoffer som holde hverandre i sjakk. Sjølsagt vil det ikke fungere 100 % til enhver tid, da ulike år, og ulikt vær, noen ganger gir ekstra fordeler for noen organismer – også de vi helst ikke vil ha.

En relativt enkel metode for å bedre jorda raskt i låglandet i Sør-Norge, er å bruke fangvekster. Der det høstes tidlig, sås fangvekster etter høsting av potetene, og/eller i åra før og etter der sene potetsorter dyrkes. I områder med vekstsesong som er for kort for fangvekster, er det som oftest mer husdyr og eng i vekstskiftene. Da kan det oppfordres til å bruke mer allsidige engfrø- eller grønnfôr-blandinger. De ulike raigrasartene er relativt enkelt å få til over det ganske land – og det enkle er ofte det beste. I et nylig avslutta prosjekt i Norge – Capture - har raigras gitt best lagring av karbon i jorda. Raigras slår flere fluer i en smekk!

Forsker videre

Prosjektet Cropdrive - et samarbeidsprosjekt med blant annet Nibio og Norsøk – skal finne ut mer om fangvekster sin effekt på jord- og plantehelse i Norge. NLR Innlandet og Midt anla felt med fangvekster i korn i 2024. Her skal vi registrere ulike jordhelsefaktorer, avling og noen sykdommer på potet nå i 2025. På Hedmarken er det også anlagt et forsøk i gulrot. I potteforsøk i første prosjektår ble ni potensielle fangvekster vurdert i potteforsøk. Fem av disse ble valgt ut for videre testing i felt, da de i potteforsøk hadde reduserende effekt mot svartskurv i potet og mot rotgallnematode og storknolla råtesopp i gulrot. Basert på ett års forsøksresultat ser havre lovende ut som fangvekst før gulrot. Oljereddik er relativt bedre mot svartskurv i potet. Italiensk raigras viste også effekt på svartkurv. Havre, italiensk raigras og oljereddik prøves derfor nå i feltforsøk for å se effekten på sykdommer, avling og kvalitet på gulrot og potet.