Oljevekstdyrkingen har gått gradvis nedover de siste årene. I 2002 ble det dyrket oljevekster på ca. 115.000 daa, mens arealet i 2023 lå på rundt 20.000 daa. (Se figur 1). Det er flere grunner til at oljevekstdyrkingen har gått ned. En grunn er at flere produsenter har byttet ut oljevekster med erter og åkerbønner. Økte gjødselpriser i forbindelse med Ukrainakrigen har også ført til mindre lønnsomhet i forhold til andre jordbruksvekster. Økende behov for planteverntiltak er nok også en årsak.
Plass i omløpet
Dyrking av erter og åkerbønner øker, men flere har byttet ut oljevekster med disse. Det er rom for både oljevekster og belgvekster i omløpet. Ved å legge opp til en vekstskifteplan kan en fordele dyrkingen av oljevekster og belgvekster slik at den passer best inn det praktiske hvert år. Det skal være minst seks år mellom hver gang en dyrker oljevekster og seks til åtte år mellom hver gang en dyrker belgvekster. Mellom oljevekster og belgvekster bør en ha tre år med kornvekster (se eksempel på vekstomløp i tabell 1).
Tabell 1: Eksempel på vekstomløp.
Forgrødeeffekt
Oljevekstplanta samler ikke nitrogen fra lufta slik belgvekstene gjør, men planterestene fra oljevekstplanta inneholder en del nitrogen som kornet kan nytte etterfølgende år. Oljevekstplanta har en sanerende effekt på bladflekksykdommer, fusarium og fotsjukdommer som stråknekker og rotdreper. Oljevekster er en ypperlig forgrøde til hvete. Forgrødeeffekten bidrar til bedre avling og kvalitet på hveten etterfølgende år. I forsøk med ulike forgrøder til hvete fra 2011-2014 har oljevekster gitt en gjennomsnittlig avlingsøkning på 55 kg vårhvete med oljevekster som forgrøde kontra hvete etter hvete. Oljevekster er også en viktig vekselvekst for å forbygge angrep av havrecystenematoder og et år med oljevekster sanerer også 60-80 % av nematodene i jorda. Oljevekstdyrking gir i tillegg en fin mulighet til å bekjempe hønsehirse og floghavre samtidig som en har en god forgrøde.
Jordløsner
Oljevekstplanta har en kraftig dyptgående pålerot, røttene kan gå ned til minst 1 meters dybde. Oljevekster egner seg derfor godt som biologisk jordløsner på jord med noe pakkeskader. Det forutsettes da at jorda ikke er mer pakket enn at oljevekstplanta klarer å etablere seg og utvikle et godt rotsystem. De dyptgående røttene vil lage kanaler nedover i jordprofilen noe som er positivt for jordstrukturen og bedrer «dreneringen» i jorda. En vil da få raskere opptørking på våren påfølgende år.
Såing og etablering er viktig
For å lykkes med oljevekstdyrkingen er såing og etablering viktig. Oljevekster krever et fint såbed og jordas laglighet er derfor viktig. Oljevekstfrøet bør plasseres på 1,5-2 cm dybde. For å sikre riktig plassering av frøet, bør en sette av tid til riktig innstilling av såmaskinen. For såmaskiner med fjærbelastede sålabber kan «gamlemåten» å gjøre dette på anbefales. To gangers harving som til vårkorn, etterfulgt av tromling før en sår og en ny tromling etter såing. Dette er en fin metode for å sikre rett sådybde.
Sorter
Vårrapssortene vi har på markedet i dag er hybridsorter som selges i enheter som dekker 14-18 daa. Aktuelle vårrapssorter på markedet er Lumen. Lakritz og InVigor 305 PS. Disse har en veksttid på ca. 126-127 dager. I områder med kortere vekstsesong er det aktuelt å så vårrybs. Synthia har en veksttid på 115 dager. Synthia selges i enheter som dekker 20-23 daa.
Gjødsling
Oljevekster krever mye næring. I tillegg til nitrogen, fosfor og kalium er svovel og bor spesielt viktig i oljevekster. I fullgjødseltypene er det tilsatt bor som normalt er tilstrekkelig på tyngre jordarter. Vi anbefaler delt gjødsling til våroljevekster. Et godt argument for å legge opp til delt gjødsling er at en reduserer risikoen for tap av næringsstoffer ved mye nedbør rett etter såing. Oljevekstene bruker lite næring i starten og delt gjødsling reduserer da tap av næring før plantene trenger den. Grunngjødslingen bør ligge på ca. 10 kg N i en fullgjødseltype som dekker behovet for N, P og K. Til del bør en benytte en ren N-gjødsel som inneholder svovel. Delgjødselmengde tilpasses forventet avling og bør ligge mellom 2-5 kg N. Delgjødslingen bør tildeles ved begynnende strekning. For å sikre nok tilgang på mikronæringsstoffer, finnes det flere bladgjødselproduker som kan benyttes i vekstsesongen.
Insekter
Oljevekster er en attraktiv plante for skadeinsekter som rapsjordloppe og rapsglansbilla. Såfrøet av oljevekster leveres nå uten beising mot jordloppe. Det er derfor viktig å være på vakt mot denne skadegjøreren når oljevekstplanta spirer. Jordloppene kommer fra kantvegetasjonen angriper først plantene langs kanten av åkeren. Det er størst fare for skade hvis det er varmt og tørt og ugunstige vekstforhold for planta.
Rapsglansbilla er alvorlig skadegjører i våroljevekster. Glansbillene kan gjøre stor skade ved at de gnager seg gjennom blomsterknoppene på jakt etter pollen. Det er derfor viktig å følge med i åkeren på rosettstadie og blomsteranlegget er dannet. Insekter kan bekjempes med insektmidler som er tilpasset oljevekster. Det er stort rom for å øke dyrkingsomfanget av oljevekster i Norge. Oljevekster passer godt inn i vekstskifte som god forgrøde spesielt til hvete. Oljevekstene passer også fint i vekstomløpet med belgvekster. Oljevekstdyrking er en spennende vekst som setter krav til dyrkeren ved at plantene må følges opp gjennom vekstsesongen. Det er god økonomi når en lykkes med denne veksten. Oljevekstdyrking konkurrer godt med andre jordbruksvekster, spesielt når en regner verdien av forgrødeeffekten den har på korn påfølgende år.
