Utbetalingen av produksjonstilskudd er en festdag for bønder flest. Det gir gjerne et etterlengtet og kjærkomment løft av saldoen på driftskontoen. Planteprodusenter, saue- og ammekubønder får gjerne salgsinntektene i løpet av noen uker eller måneder hver høst. Og så er det produksjonstilskuddet da. Resten av året må en altså suge på labben og for mange gir det utfordringer med å være betalingsdyktige året rundt. Motstykket til godfølelsen nevnt over, er uroen for ubetalte regninger og det som kanskje er enda mer kostbart: at du ikke får kjøpt inn driftsmidler til rett tid eller må utsette nødvendige tiltak på grunn av pengemangel.

Hvordan kan du komme fra en situasjon med stadig presset likviditet til en situasjon der du holder på godfølelsen året rundt? Er det mulig?

Likviditetsbudsjett

Ja, det er mulig – og løsningen ligger kort sagt i god planlegging og budsjettdisiplin. Planleggingen består da i å lage det som på fagspråket kalles kontantstrømanalyse eller likviditetsbudsjett. I slike budsjett må en alltid ha med merverdiavgiften – for det er jo også penger som skal ut og inn på konto. Likeens må uttak til privatforbruk, forskuddskatt og lignende være med.

Faksimile fra et likviditetsbudsjett
Faksimile fra et likviditetsbudsjett

Budsjettene tar utgangspunktet i nåsituasjonen og forutser inn- og utbetalinger i uker og måneder framover. Hvis det er et byggeprosjekt på gang – kan det være nyttig å budsjettere ukevis framover, men som regel er en månedsvis oversikt tilstrekkelig. Regnskapet for siste år forteller oss mye om kostnader og inntekter vi har hatt siste året. Og i likviditetsbudsjettet må vi altså ha med merverdiavgiften hele tiden. Nesten hvert år kommer det også ulike reinvesteringer i drifta – som fornying av redskap, ny komfort-avdeling i fjøset eller opp-pussing av badet i våningshuset. Og da må vi vite om dette er noe vi kan finansiere over drifta eller om vi må snakke med banken – og få en mer langsiktig finansiering. Ved siden av den gode planleggingen må en også være disiplinert mot det budsjettet som en selv har laget. Det kan være krevende nok – for små og store investeringer står gjerne i kø – og rett som det er kommer det fristende tilbud.

Faksimile fra bunnlinja i et likviditetsbudsjett Det er beholdningen pa driftskontoen som er bunnlinja i et likviditetsbudsjett
Faksimile fra bunnlinja i et likviditetsbudsjett. Det er beholdningen på driftskontoen som er bunnlinja i et likviditetsbudsjett

Noen banker krever seg forelagt et likviditetsbudsjett i forkant av finansiering. Flere gårdbrukere har sett egennytten av slike budsjett – og de fleste har vel noen slike overslag i hodet allerede. Det å få tallene ned på papir – eller inn i et regneark gir større trygghet for en selv – og gjør det mulig også for andre å henge med i overslagene. Og disse «andre» trenger ikke være banken – det kan like gjerne være ektefellen.

Økonomirådgiverne i NLR bistår med utarbeiding av likviditetsbudsjett. Og da med vekt på «bistår» - for det må være ditt budsjett for at du selv skal kunne ha den nødvendige budsjettdisiplinen. Begge deler er altså nødvendige for å beholde godfølelsen lenge – og helst året rundt.