Slik finner du verdifulle nøkkeltall i ditt regnskap

Det å betale skatt og moms er et godt tegn – du tjener penger. Det er bra, men for noen kan restskatt og skyldig moms være at de vedlikeholder for lite, både på maskiner, bygninger og ikke minst jorda. For å opprettholde drift og utvikling så vil kanskje mål om overskudd og mål om utvikling være litt i konflikt med hverandre. I kornproduksjon kan en på kort sikt tære på jorda som ressurs ved å la være å kalke og dermed øke overskuddet, men på sikt går det utover produksjonsmengde og dermed også overskuddet. Det er altså fullt mulig å spare seg til fant i jordbruket.

Økonomiske mål

Jeg håper du stiller deg spørsmål om du har nådd noen av de økonomiske målene du har satt deg. Og da blir første spørsmål, hva er de økonomiske målene dine for driften? Hvilke mål du har satt deg er opp til deg, og du skal lære deg å bruke regnskapet til et styringsverktøy for å se om du når målene. Be om å få rapporten «bankoversikt» eller 5-årsoversikten. Men hva kan du da ha som mål for resultatet?

Omsetningsøkning

Det jeg oftest hører bøndene snakke sammen om er hvor høy melkeytelse de har per årsku, antall avvente griser pr purke eller hvor mange kg korn de høster pr daa. Det er bra å være opptatt av mengde produsert – for vi ser at det er mange som produserer under snittet i sin produksjon, og da skulle en jo tro det kunne være mulig å ganske enkelt øke omsetningen - bli en enda bedre agronom, få enda bedre kvalitet på grovfôret og økte slaktevekten enda litt mer på lamma og enda flere kg korn pr daa.

Øker dekningsbidraget for hvert år?

Ikke alle som har høy omsetning har høyt dekningsbidrag. Det gjelder å finne den rette balansen. Kan hende kraftfôrkostnaden ikke gir full uttelling på bunnlinja, eller at andre innsatsfaktorer som gjødsel og plantevern er for høy i forhold til økt mengde og kvalitet på kornet, eller forsvinner overskuddet i dekk og diesel og dyr jordleie? Det viktigste er å vite hva ditt dekningsbidrag er, så kan du finne ut om du kan strekke deg enda litt lengre og få et bedre bidrag neste år. Dekningsgrad er et måltall for dekningsbidrag delt på omsetning. Det nøkkeltallet forteller hvor mye som er igjen for å dekke faste kostnader og fortjeneste.

Mål for vedlikeholdskostnader

Som regnskapsfører vil jeg si det er et faresignal i regnskapet om vedlikeholdskostnadene er veldig lave. Dette gjelder både bygninger, maskiner og jordveien. Ofte har bøndene jeg snakker med i forbindelse med generasjonsskifte et tydelig mål at de skal overlate gården til neste generasjon i bedre stand enn den var når de tok over, og det er bra. De bøndene har oftest gjort mye med bygningene på bruket, hvordan de har skjøttet jordvedlikeholdet snakkes det ofte lite om.

Mål for andre faste kostnader

Faste kostnader er de kostnadene som påløper mer uavhengig av drift som strøm, forsikring og regnskap.

Mål om lønn og avkastning

Overskuddet av virksomheten skal gi lønn til deg og avkastning på dine investeringer. Har du mål om en bestemt timelønn, må du også vite hvor mange timer du har jobbet. Vil du at kapitalen din skal ha en avkastning, må du huske på det også når du investerer og investere i ting som gir økt inntjening.

Mål om pensjonsgivende inntekt

Mål for lønnsomheten kan også være pensjonsgivende inntekt, og dermed også rett på trygderettigheter. Regnskapsførere og rådgivere anbefaler alle næringsdrivende å sørge for å opparbeide seg trygderettigheter i folketrygden.

Lønnsomt å tjene penger

Det er alltid lønnsomt å tjene penger, du betaler aldri over 50,6 % i skatt. Og er du oppe i de marginalsatsen – på den siste krone du tjener, så har du en rimelig bra inntekt. Ligger du over 1.350.000,- i pensjonsgivende inntekt betaler du ca. 50 % skatt på den siste krona du tjener.

Utnytt Jordbruksfradraget

Jordbruksfradraget er et fradrag direkte i alminnelig inntekt og gir skatteeffekt med 22 prosent. Med alminnelig jordbruksinntekt opp til 361.421,- (for 2024) får du fullt jordbruksfradrag. Det er lønnsomt å spare litt avskrivning på maskiner og redskap for å få opp inntekten så du får utnyttet jordbruksfradraget. Har du så høye leasingkostnader at du ikke får utnyttet jordbruksfradraget eller oppnår trygderettigheter, er leasing ekstra dyr.

Tabell 1: Jordbruksfradragets innvirkning

Mål om likviditet

Oversikt over likviditet igjennom året kan også være et mål. De produksjoner som har langt mellom når inntektene kommer, typisk korn, sau, ammeku, frukt og grønnsaker kan ha glede over å ha et likviditetsbudsjett gjennom året. Det blir veldig mange tall og høye kostnader – inkludert skatt og moms som skal betales og for å holde oversikten, kan det være lurt med et månedlig likviditetsbudsjett. Da vet du om og når du har råd til å foreta de ulike disponeringene, og du kan forebygge når du i så fall vet det kommer til å bli skrint på konto.

Skatteregnskapet har også noen måltall for likviditet. Nøkkeltallet selvfinansiering forteller hva som er igjen etter årets overskudd, korrigert for finans og privatforbruk og avskrivninger, til dekning av avdrag og eventuelle investeringer.

Selvfinansieringen bør være positiv – og den bør også være høy nok til å dekke avdrag på langsiktig gjeld. Du kan ta syretesten og ta total gjeld delt på selvfinansiering, så ser du hvor mange år du bruker på å betale ned lånet, hvis du ikke skal investere noen ting.

Selv om det er svakheter ved å bruke nøkkeltall fra skatteregnskapet så forteller tallene over tid noe om utviklingen, og den er viktig for å analysere et regnskap, ikke bare enkelte år.

Tabell 2: Eksempelregnskap med selvfinansieringsberegning