Det viktigste tiltaket for å redusere skadeomfanget av tørråten, er å bruke settepotet som ikke er smitta med tørråte. Ellers er det forebyggende tiltak som gjelder. I økologisk landbruk er avlingene de enkelte år avhengig av hva du har gjort – eller ikke gjort – åra i forveien. Og da er det spesielt ugras vi tenker på. Mest mulig allsidig vekstskifte gir muligheter for ulike tiltak. Kan man ha eng i vekstskiftet, er dette et godt sted å tyne rotugras som åkerdylle og åkertistel.
Laglige forhold i alle operasjoner
Jorda må være lagelig både ved setting, ugrasregulering/hypping og opptak. Poteten trives dårlig på våt og pakka jord. Er jorda for kald ved setting, blir spirene ofte angrepet av svartskurv. Dette forsinker spiringa, og potetene blir ikke store nok før smittepresset av tørråte blir for stort. Videre blir knollene liggende høgt i drillen, og dermed mer utsatt for tørråtesporer. Opptak av poteten må utføres under gode forhold, slik at jorda røsser av. Sitter det mye jord på knollene blir det kondens mellom jord og potet. Tørråtesporene trenger 10-12 timer med vannfilm på knollene for å spire og infisere poteten. Kondens på lageret vil gi samme effekt.
Plassering av felt
Unngå å sette potet på skyggefulle områder. Tørråten trenger 3-5 timer vannfilm for å spire og infisere bladverket. Bladverket tørker opp senere i skyggen, og tørråten starter som oftest på skyggefulle partier.
Om det er praktisk mulig – sett radene parallelt med herskende vindretning - alle monner drar. Så ev noe annet på de skyggefulle stedene, f.eks. blomsterstriper. I Vestfold for ca. 25 år siden hadde vi et forsøk hvor vi hadde dobbel radavstand. Bladverket gikk saktere ned av tørråte enn ved vanlig radavstand, men ikke overaskende ble avlingene redusert. Det viser imidlertid at alle monner drar. Litt.
Gjødsling
Husdyrgjødsel har alltid fungert bra til potet. Næringsopptaket stiger raskt etter spiring, og er på topp ca. 40 dager (avhenger av sorten) etter setting. Så reduseres næringsopptaket jamt og trutt ned til drøye 80 dager etter spiring. Fra da av trengs ikke så mye næring. Har man ei god jord, med god struktur og jamn fuktighet, er næringa tilgjengelig når planta trenger det.
I tørre år er avlingsnedgangen stor i økologisk dyrking. Jordlivet tar pause når det blir tørt og frigjøringa av næringsstoffer stopper opp. Muligheten for vatning er positivt for å opprettholde avlingsnivået. Vi har aldri sett noen fordel å spre mer enn 3-4 tonn møkk pr daa. Det blir ikke meravling over det. Det er vel grenser for hvor mye møkk jordlivet kan omsette. Med nye fosforgrenser blir det også noen begrensinger sjøl om det står at til fosforkrevende vekster som grønnsaker og potet, blir max grensa for fosfortildeling annerledes.
Ung eng kan være aktuell som forkultur til potet. Blir enga for gammal kan torv dras opp ved setting. Er det for mye kløver kan det bli litt problem med svartskurv. Det er også viktig å merke seg at om enga er ugjødsla eller gjødsla lite, kan det på lett jord med låge kaliumverdier oppstå mangel på kalium. Møkk fra grasetende dyr er optimalt for potet, fordi det inneholder bra med
kalium. Er det gris- eller fjørkremøkk garden har tilgang på er det tillatt å bruke patentkali (=kalimagnesia). Da får man tilført kalium, magnesium og svovel. Polysulfat kan også brukes, og dersom det er manko på kalsium, bør denne velges. Relativt ferske jordprøver er nyttig, og bruk gjødselplanen for å beregne rett mengde.
Sterke sorter
Smaken er som baken – den er delt i to. Og når det gjelder potetsorter er det mange meninger. Noen vil ha potet med mye smak, andre ikke. Når en sort er sterk mot noe, er den svak mot noe anna. Den perfekte sorten finnes altså ikke. Markedet har heldigvis (foreløpig) ikke større krav til økopoteten enn at den skal være gul eller aller nådigst rød, samt egne seg som vanlig matpotet. NLR har utført sortsprøving til økologisk dyrking for Nibio i mange år. Sortene oppfører seg litt ulikt i ulike landsdeler, men i låglandet og sør, er Solist og Nansen mest i bruk. Nansen er rød og har gitt stabilt gode avlinger i sør og låglandet. Den er relativt sterk mot tørråte, og lagrer godt. Imidlertid er sorten svak mot tørrflekksjuke, pluss at riset går raskt ned om næringstilgang reduseres. Varemottakerne er heller ikke helt fornøgd med Nansen, da den sprekker litt i skallet under opptak og sortering. Opptak under gode forhold, nok jord på beltet, samt oppvarming før sortering kan redusere på disse sprekkene. Den gule sorten Solist fungerer også bra. Til å være en tidligsort har den ganske sterk resistens mot tørråte på knollene. Siden den er tidlig oppnår den salgbar knollstørrelse raskt, og riset kan knuses før tørråten setter inn for fullt. Solist lagrer også veldig bra, men direkte pen er den ikke på etterjulsvinteren. Undset er så pen at du får vondt i øya, men når ikke alltid opp i avling. Carolus er også sterk mot tørråte, og en nær slektning – foreløpig en nummersort – virker også lovende. For kjøkkenhagedyrking kan sorten Sarpo Mira brukes. Den er veldig sterk mot tørråte, men har for (unnskyld uttrykket) stygg form til at den er aktuell i kommersiell dyrking. Dessuten er Sarpo Mira svært svak mot skurv. Står denne lenge blir den diger og fæl, og det kommer da tørråte på denne også. Den helt perfekte potetsorten, med bare gode egenskaper, finnes altså ikke – hverken i økologisk eller konvensjonell dyrking. Som i alle andre plantekulturer er sortsprøving i potet et nitidig arbeid, fordi de ulike sjukdommene knekker resistenskoden i raskt tempo.
Smittekilder
I en undersøkelse for mange år siden, fant man ut at avfallshauger med frasortert potet på garden var den største smittekilde for spredning av tørråte. Ikke så rart, siden det der er frasortert potet, varmgang, og fuktighet i slike hauger. Vending av haugen slik at det kommer til luft og plantemassen omdannes raskere er derfor et godt råd.
Risknusing
Riset bør knuses før det blir for mye tørråte. Så må knollene ligge i ca. 14 dager for å få godt skall, som er en viktig barriere for mange sjukdommer. Det er ikke noe poeng at de ligger særlig lengre i jorda, da dette bare vil øke forekomsten av ulike sjukdommer, f.eks. svartskurv.
Sjølsagt hadde det vært ønskelig med en propanbrenner for å få drept riset helt. Det blir også sagt at en brenning kan drepe en del sporer som ligger på toppen av jordoverflata. De moderen brennerne bruker lite propan, men koster mye. Gamle brennere er kanskje billigere, men bruker desto mer propan.
I mindre skala har de færreste risknuser. Da kan riset kuttes med sigd e.l. Om det må bæres ut av åkeren er et anna spørsmål. Har du bra med jord over potetene så kanskje, men om tråkkinga
fører til blottlegging av potetene, er det ikke så lurt. Spres riset godt og det er tørt vær, tar det ikke lang tid før riset tørker inn og dør, og tørråten får ikke formert seg mer.
Sprer økoåkre tørråte?
Inntrykket er heller at profesjonaliteten øker hos økoprodusentene, og at mange av nevnte tiltak utføres for å få potetene store nok raskest mulig. Da har ikke tørråten satt seg så voldsomt før de likevel knuser riset
NLR går tørråtekontroll til Vips-varslinga hvert år. I felter som er usprøyta, gjør vi som oftest registrering i økoåker, eller på avfallshauger. Det er virkelig ingen automatikk at vi finner tørråte i økoåkre først! Primær smitte fra settepoteten kan skje alle, men med friske settepotet er sjansen minimert. Finner vi mistenkelige flekker tar vi med oss bladene og lister oss ut forsiktig samme veg som vi kom.
Frisk settepotet
Friske settepotet er en dyd av nødvendighet i økologisk dyrking. Noen beregninger har vist at det er lønnsomt å bytte settepotet hvert år. Vanligst er dog å bytte ut ca. hvert 4.år. Per dags dato finnes ikke økologisk dyrka settepotet, men man må søke om å bruke ubeisa vare på frødatabasen. Fra 2037 skal alt formeringsmateriale være dyrket økologisk. Når dette kravet inntrer, bør økosettepotet dyrkes i høgereliggende eller nordlige strøk.
Brukes egne settepotet bør man kanskje bruke litt større settepotet da disse er mer vitale. De mindre har større sjans for å være virusinfiserte.
Lang lysgroing
En økopotetprodusent i låglandet må tenke som en tidligpotet-dyrker, nemlig lang og relativt kjølig lysgroing. Dette gir færre groer som fører til at flest mulig potet raskt når opp i salgbar matpotetstørrelse. I områder med lite tørråte har dette litt mindre betydning, men vi anbefaler likevel lysgroing. Oppvarming er en nødløsning, fordi du kanskje fikk de nye settepotetene for sent, og kan hende de også akkurat har kommet ut fra et kaldt og kjølig lager. Om det rekker å bli groer etter forvarming, vil disse groene være lyse og detter lett av. Groene som dannes ved lang og kjølig lysgroing skal være små og lubne. Blir våronna utsatt kan disse også bli for lange på sortene som er lite spiretrege. Prøv etter beste evne å holde temperaturen nede! Detter groene av, vil nye groer bryte, og spiringa blir forsinka, og det blir flere og mindre knoller.
Ugras
Tidligere var potet – og andre radkulturer - et fint sted å ta rotugraset på. Fortrinnsvis bør du ha bekjempa rotugraset før du setter potet. Ellers er jo potet relativt lett å drive ugrasregulering i. Siden det tar ca. tre uker før spiring, har man gode muligheter til å knekke noe ugras uten at potetplanta forstyrres. Det forutsetter at du har satt optimalt – dvs. 3-4 cm under flattland , dvs. at det skal være 3-4 cm fra toppen av ut-strykt drill og ned til knollen. Grunnere setting kan føre til at potetplanta forstyrres for mye. Noen bruker hypperen med en planke for å dra av ugras på toppen av drillen, andre bruker ugrasharv som i korn. Og det finnes drøssevis av hjemmesveisa og tilpassa redskap. Så det er mye som fungerer. Noen har dessuten noe så eksotisk som gåsunger som tusler opp og ned fåra og napper med seg kvekespirer og anna ugras. En kar på Toten har ca. 50 daa potet, og har brukt metoden med hell i mange år. Hele åkeren gjerdes inn med nett-strømgjerde, og gjessene har et hus, mat og vatn. Det er fascinerende å sjå hvordan de jobber. De har gjort jobben sin når knolldanninga er i gang, og det er tid for slutthypping.
Kyllingene skal være klekket omtrent samme dag som poteten settes, og 8 kyllinger pr 5 daa er passe antall. De gode øko-potetprodusentene rekker som oftest 1-2 ugrasharvinger, samt gradvis hypping, dvs. 2-3 hyppinger.
For uansett tiltak mot frøugras – vær nøye med slutthyppinga. Dette er kanskje det viktigste tørråtetiltaket man gjør. Når tørråten kommer, og det dannes sporer, detter disse ned på bakken, og renner litt nedover med vatning og nedbør. Det må være godt med jord over knollene, minimum 5-7 cm. Er resistensen mot tørråte dårlig på knollene, må du være ekstra nøye med dette.
Med såpass mye kjøring er det viktig at du ikke har settepotet med tørråte. Planter med primærsmitte danner raskt sporer, og man får dratt smitten utover.
Lager
Temperaturen på lageret bør være så lag at åndinga og livsprosessene settes på et minimum uten at poteten skades. Mange sopper slutter også å vokse da – med unntak av de såkalte lagersjukdommene. Lagersjukdommer kommer så å si alltid på ute på jordet. Noen av skurv-sjukdommene vokser også på lageret. Blir det med mye jord på knollene pga. våte forhold under opptak, spirer ulike sopper raskere pga. kondensen mellom jord og potet. Kondens oppstår fordi poteten ånder, mens jorda er kald.
Kasser må stables slik at luftsirkulasjonen ikke hindres. Det skal ikke være topp på potetkassa, alle kasser må stå samme veg, og det bør være noen mm mellom hver kassestabel.
Det går bra!
Det er mye som kan gå galt, og det er greit å vite om dette slik at man kan etterstrebe og gjøre alt etter beste evne. Sjøl om kløver kan videreføre både svartskurv, storknolla råtesopp, rotsårnematoder osv., er det ikke tvingende nødvendig å unngå å dyrke dette for enhver pris. Mange ugras viderefører også disse skadegjørerne. Ofte er det smitte av det ene og det andre ute på jordet, og det er de spesifikke værforholda de enkelte åra som bestemmer hvilken skadegjører som blir gjeldende.
