Korndyrking i Norge har røtter langt tilbake i tid. De eldste funna av hvete og bygg i Norge er 4000-4500 år gamle (kilde: SNL). Kornforbruket til mat økte fra 1970 og fram til 2000, men har nå gått litt ned igjen og ligger på omkring 80 kg per person per år. Nordmenns krav til kornkvalitet, og særlig hvete, har utvikla seg med utgangspunkt i hveten som tidligere ble importert for å dekke vårt behov. Tidligere ble all hveten vi brukte importert, nå klarer vi i gode år og dekke opp til 75 % av eget behov. Vi forbrukere har vendt oss til luftige bakevarer med en del grove innslag, dette setter krav til kornets egenskaper. Ifølge helsedirektoratet dekker hvete 48 % av det melet som blir spist av folk. Havre og rug utgjør henholdsvis 6 og 3 %, mens bygg bort imot ikke er målbart når vi ser på korn som mel (Kilde: Korn - Helsedirektoratet). Dette speiler også kornets ulike egenskaper.
Det meste av kornproduksjonen vår går til kraftfôr. Fôrproduksjonen benytter majoriteten av bygget og havren vi dyrker. Det dyrkes også hvete til fôr. I tillegg er det årlig et varierende volum av mathveten som ikke holder kvalitetskravene og går til fôrproduksjon.
Kornarealet vårt går ned, men avlingene har økt litt. Her er det fortsatt et potensiale å ta ut. I 2023 ble det dyrka korn på 2,8 mill. daa. Som opplysningskontoret for brød og korn skriver så har vi i Norge kun 3 % landareal som egner seg til å dyrke mat. Av disse er kun 30 % egna til dyrking av matkorn.
I all produksjon er det behov for innsatsfaktorer. Det blir dessverre lite korn i tanken av luft og kjærlighet. Men hvordan bør vi da gå fram for å sette minst mulig fotavtrykk?
Hvordan skal vi dyrke korn klimasmart?
Flere og flere har logga seg inn i klimakalkulatoren. Når riktige data er registrert, kommer det fram at det er en sammenheng mellom grunnleggende innsatsfaktorer og avling. Dette er en tanke å følge! Det vil si, legger vi til rette og gjør vi riktige tilpasninger, slik at vi henter ut avlingspotensiale – så er det klimavennlig. I noen sammenhenger kan dette bety en ekstra plantevernbehandling eller en justering av gjødsling i forhold til gjødslingsplanen for å sikre og tilpasse potensiale. Det kan også bety at man klarer å oppnå like gode avlinger med redusert dieselforbruk. For noen kan det bety at man går fra konvensjonell til redusert jordarbeiding, som i flere forsøk har vist seg å ha godt potensiale. Det kan ikke sies for ofte at det hele bunner i god agronomi. Jordstruktur, moldinnhold, vekstskifte, næringstilgang, vann, god drenering osv. er avgjørende for et godt resultat.
Vi må dyrke det som det er behov for
Avling og pris er styrende faktorer for hva vi sår. Slik forbruket er i dag er behovet for hvete stort, men vi ser samtidig at andre kornarter som bygg og rug har vel / så høyt avlingspotensiale mange steder. Klimamessig burde vi lært oss å bruke kornarter med høyt avlingspotensiale i kosten vår. Arter som bygg og rug har et lavere næringsbehov enn hvete, og vil på den måten gi oss en mer klimasmart kornproduksjon. Men når det vi vil spise i stor grad er basert på hvete, og kraftfôrproduksjonen melder om tilstrekkelig tilgang av både bygg og rug er nok ikke det en farbar vei foreløpig. Det er høye avlinger som gjelder med en balansert tilførsel av næringsstoffer og plantevern. Alt må tilpasses potensialet og utviklinga i sesong. Her har vi heldigvis mange gode hjelpemidler.
N-gjødsling
NIBIO, i samarbeid med NLR, har gjennomført mange forsøk for å dokumentere næringsbehov i forhold til avlingspotensiale. Med utgangspunkt i disse forsøkene har det også blitt utarbeidet gjødslingsnormer og kurver over N-effektivitet. For mye nitrogen i forhold til avlingspotensiale er negativt for lommeboka, men det vil også kunne være forringende på avlingspotensiale da man for eksempel kan få mer vegetativ vekst og legde. I tillegg vil utslipp til luft og tap til vann potensielt øke. Vær derfor ærlig med deg selv i forhold til faktisk avlingspotensiale, og ikke ønska.
Hjelpemidler
Når det gjelder nitrogengjødsling har vi mange hjelpemidler å benytte. Enkle tiltak som min- og maksruter burde kunne sees spredt fordelt over hele kornarealet vårt. Dette er den mest jordnære måten å måle plantenes behov. Så finnes det et hav av tekniske hjelpemidler – N-tester, N-sensor, Atfarm, droner osv. Det er nå svært mange muligheter å tilpasse gjødsling etter plantenes behov – dette er klimasmart!
Tenk smart
For mye nitrogen vil i tillegg kunne bidra til raskere nedbryting av det organiske materiale i jorda. Her er det viktig å tenke smart, slik mange bønder nå er i gang med – dyrk fangvekster! Fangvekstene er et kinderegg – de binder jord og næringsoverskudd, noen produserer også næring (nitrogenfiksering), de tilfører organisk materiale og røttene bidrar til bedra jordstruktur. Det kan selvfølgelig også være overraskelser i kinderegg, men ettersom vi lærer oss fangvekstene å kjenne og øver i fellesskap er fangvekster en lavthengende frukt i en klimasmart kornproduksjon. En bedre jordstruktur og ei jord med høyere organisk innhold kan gi planter som etablerer seg bedre og ei jord som er mer robust i ekstremt vær. Klarer vi å etablere kornåkre som gir høy avling vil kornåkeren i tillegg bidra mer positivt på det organiske materiale. Slike åkre har blant annet større rotsystem.
Jorda
Det er mer enn nitrogen som må til, og med grunnla i gode jordanalyser kan gjødslinga optimaliseres. Bruk vinteren og bli kjent med jorda de gjennom jordprøvene. Kanskje er det elementer som ikke er optimalisert. Sånn som pH. Det er stort potensiale ved å heve pH til 6-6,4 i kornproduksjonen. Da blir de nødvendige næringsstoffene i jorda mer tilgjengelig for plantene, og uønska stoffer som aluminium mindre tilgjengelig. Kalking har en stor kostnad, men er for mange helt avgjørende for å løfte avling.
Næringstilgang er en ting – det er relativt raskt og enkelt å tilpasse. Skal vi dyrke korn må de elementære behova være dekt. Her inngår vann, lys og varme. I tillegg kommer vekstmediet – jorda. For å få godt utvikla planter med best mulig avlingspotensiale må jorda være i god stand. Jord i god stand skal være robust, ha god dreneringsevne, lite jordpakking, ha god lukt og yre av liv. Både synlig og usynlig. Skal vi dyrke klimasmart korn må vi ha en klimasmart jord. Klimasmart jord bygger organisk materiale framfor å tape den, den er godt drenert og har lite jordpakking. Ei vannmetta og tett jord har et mye større utslipp av klimagassen lystgass, som vil si tap av nitrogen (og penger) til luft. Oppsummert – god agronomi er klimasmart kornproduksjon.
