Hvor mye du produserer, er det viktigste målet for en kornprodusent. Men hvordan styrer du din kornproduksjon for å komme nærmere potensialet? Mengden produsert vare er et av de viktigste målene for en kornprodusent.
Realistiske forventninger
Avling og potensialet for avling varierer mellom gårder, grender og regioner. Det avhenger av mange faktorer, noen vi kan påvirke gjennom aktive valg, og andre som er gitt av naturen.
Avling er derfor dessverre ikke er noe vi kan bestille av en rådgiver, eller velge i en katalog. Urealistisk avlingsforventning kan i verste fall være svært kostbart hvis det for eksempel gjødsles uten at det gir utsalg i økt avling eller at kvaliteten øker mer enn det som det betales for.
Å øke avlingene krever tid og tålmodighet. Gjennom riktige valg og god agronomi over tid kan potensialet på gården heves. Men, dessverre er det alt for lett å gå andre vegen; jordpakking, manglende grøfting, fravær av kalking også videre kan redusere avlinger på svært kort tid.
Kornmo gir oss oversikt
I Kornmo setter vi avlingene i system. Vi har samlet så mye informasjon som mulig om norsk kornproduksjon fra alle tilgjengelige kilder, ned på gårdsnivå, og videre ned på hvert leverte lass på mølla, i en felles løsning. Vi henter inn offentlig tilgjengelig informasjon om arealer og vekster, levert kvalitet, og informasjon om de faktorene som påvirker avling – som jordsmonn, nedbør og temperatur. Kornmo gir oss som rådgivere en fantastisk fin oversikt og statistikk over produksjon, avling og kvalitet i et valgfritt område av landet fra fylke, kommune eller helt ned på en eller flere gårder.
Slik bruker vi Kornmo i rådgivinga
Å ha en god formening om avlingsnivået på gården er et viktig utgangspunkt for mye av rådgivingen. Avling blir et mål på hvor godt en treffer dem de tiltakene som gjøres som jordarbeiding, såbedsforberedelser, ugraskamp, soppbehandling og innhøsting.
Realistisk avlingsforventning er avgjørende for å kunne sette opp en god gjødslingsplan som ikke tildeler mer næring enn plantene har behov for, og som ikke koster med enn det som er nødvendig. I hveteproduksjonen ønsker vi å gi nok nitrogen til å dekke behovet for tilstrekkelig protein i matkornet, men i Kornmo ser vi at flere produsenter leverer hvete med proteinnivå over 13,5 %. Dette er bortkastede penger på unødvendig høy gjødsling og et potensielt miljø- og klimaproblem.
I klimakalkulatoren er avling den størrelsen som klimautslippene fordeles ut på. Produksjoner med lav avling har høyere utslipp per produsert enhet sammenlignet med produksjoner med høy avling. I tillegg vil stor avling ofte bety mer halm og rotmasse som kan tilbakeføres til jorda – som betyr mye for balansen av karbon og organisk materiale i jorda.
For økonomirådgiveren er også avling avgjørende for å kunne regne på små og store investeringer. I grupperåd kan vi sammenlikne avlingene i en gruppe av produsenter og diskutere innad i gruppa hva årsakene kan være til at noen ofte gjør det bedre enn andre. Er det valget av såmaskin, sort eller gjødsling, eller kan det være noe så enkelt som et bedre vekstskifte?
Figuren viser 7-års snitt i avling for 5 gårder som ligger innenfor en radius av 500 m fra hverandre ett sted rundt Mjøsa. Det dyrkes bygg og hvete på alle gårdene, tre av dem har havre i omløpet og en har oljevekster. Fire av gårdene har tilgang på husdyrgjødsel. Variasjon i avling mellom gårdene er betydelig, med en forskjell på 60 %, eller rundt 250 kg/daa, mellom gården med høyest og gården med lavest avling.
De naturgitte dyrkingsforholdene er omtrent de samme. Vi kan gå ut fra at nitrogen ikke er begrensende og at valg av sort ikke utgjør så store forskjeller i avling. Avlingsforskjellene må derfor forklares ut fra forhold som den enkelte bonden rår over og de valgene hen tar gjennom sesongen.
- Hvor godt treffer en på lagelig jord?
- Hvor stor godt klarer man å utnytte forgrødeefekter og godt vekstskifte?
- Pløyes det på vår eller høst, eller bare harves det?
- Hvor godt treffer en på rett såtid
- Hvor godt klarer en å følge opp plantevern gjennom sesongen
Kornmo gjør det mulig å si noe om potensialet som ligger på den enkelte gården. I samråd med bonden kan vi da sette opp realistiske mål for de enkelte vekstene. I eksempelet i tabellen er det ikke urealistisk å øke avlingsforventningene med minst 100 kg/daa for de to gårdene over tid, men det krever at det gjøres endringer i dagens praksis.
