Mange frykter at en slik overgang kan være vanskelig og kan by på store investeringer. Størrelse på gården, jordart, moldinnhold og vekstskifte er faktorer av betydning når en skal vurdere hvordan man skal få det til.
Vårpløying
Dette er en metode hvor en kan bruke det utstyret man har. Man pløyer ned både ugras og halm og får ikke noe ekstra problemer med soppsmitte i halmrestene. Man får også mer luft inn i jorda og en får en varmere jord. Spesielt på siltjord er dette viktig.
Ulempene med denne metoden er at det er tidkrevende i en travel våronntid. Metoden er også vanskelig å få til på jord med høyt leirinnhold. Det kan tørke for fort opp etter pløying sånn at risikoen for dårlig spiring er høy. Det er viktig å ikke vente for lenge med å tromle/harve etter pløying. I hovedsak er det riktig å komme utpå det pløyde arealet dagen etter pløying.
Vårharving
Denne metoden er den metoden som blir mest benyttet i de områdene hvor en har hatt krav lengst. Det finnes mange typer harver man kan benytte, både tindeharver og skålharver. Det finnes også harver som kombinerer tinder og skåler. Det viktigste er at harvene ikke subber i mye halm, og at de etterlater seg en overflate som er jevn og uten for mye klump. Hvilken type såmaskin man har, avgjør hvor grundig en må harve. Har man en såmaskin som ikke tåler mye halm, er det nødvendig å harve mer. Da kan en harving med en såbedsharv etter stubbharvinga være aktuelt.
Fordelene med denne metoden i forhold til å pløye, er at jordarbeidinga går fortere og man sparer diesel. Man sikrer en bedre spireråme og man får mer mold i topplaget, noe som i mange sammenhenger er den fordel. Ulempene er dette med halmen som kan subbe og gi utfordringer ved såing. Videre vil ugras kunne bli et større problem, særlig de flerårige og vinterettårige. Sjukdommer som overlever i planterestene, vil også bli et større problem når en ikke pløyer. Kjøreskader retter mekanisering man heller ikke så lett opp med bare harving kontra en pløying.
Direktesåing
Det finnes i dag mange typer direktesåmaskiner. Det er både tindesåmaskiner og skålsåmaskiner. Sågar er det også maskiner som kombinerer dette og maskiner som jordarbeider litt akkurat i sårekka, -såkalt Strip-till maskin. Det som er viktig for god etablering ved såing, er at såkornet får god kontakt med jord, og ikke blir plassert i halmen.
Fordelene med denne metoden er at det blir lite arbeid og en bruker lite diesel. Det blir også lite erosjon i sesongen når en ikke jordarbeider. Man beholder spireråmen som er en fordel i tørre år. Ulempene er som for vårharving at det kan bli utfordringer med halm, ugras og soppsjukdommer. Videre at tidligere kjøreskader ikke blir løst opp. Jorda tørker også seinere opp der det ikke jordarbeides sånn at spiringa ofte blir seinere på det direktesådde.
Halmproblematikk
Når vi utelater plogen, så vil mye halm gi oss noen utfordringer. Det er imidlertid noen tiltak vi kan gjøre for å lette på utfordringen. Det første vi bør tenke på er at treskeren kutter opp halmen bra og sprer den jevnt utover. Sørg for skarpe kutterkniver og prøv å ikke stoppe på jordet slik at det blir halmhauger. Agnspreder er også veldig fordelaktig når en ikke pløyer. En halmsnitter kan også brukes for å kutte og spre halmen bedre, men det er arbeidskrevende og det går mye diesel. I det seinere har det kommet flere typer av halmstrigler. Kjører man en halmstrigle litt på skrå i forhold til treskeretningen så vil en dra ut halmen jevnere på jordet samtidig med at man får litt støv opp på halmen. Da vil halmen brytes fortere ned.
Bruk av fangvekster vil også være med på å få halmen raskere nedbrutt. Vi har både flerårige og ettårige fangvekster. Det er særlig de ettårige fangvekstene som vi sår enten litt før tresking eller rett etter tresking som gjør mye med halmen. Sår vi fangvekster etter tresking så vil såmaskinen være med på å blande inn jord på halmen, samt at fangvekstene som vokser utover høsten er med på å sette fart på nedbrytingen av halmen. Disse fangvekstene dør av frosten og vi erfarer at halmen er veldig nedbrutt etter denne metoden.
Lagelighet
Uansett jordarbeiding er lagelighet i jorda veldig avgjørende for hvordan resultatet blir. I en høstpløgsle vil en kunne se at den lysner når det begynner å bli tørt. I en stubbåker må du utpå jordet med spaden for å sjekke at det er tørt nok. Jorda skal smuldre og ikke være klebrig. Det er viktig å sjekke både solsida og skyggesida på jordet. Sjekk også der du veit det normalt er litt råere. Hvis vi kjører utpå for tidlig og jorda er for fuktig, vil den ikke smuldre og vi vil få mye stor klump i såbedet. Det vil føre til dårlig oppspiring og vanskeligere rotutvikling for plantene. Faren for skadelig jordpakking er også mye høyere ved kjøring på fuktig jord. Erfaringsmessig kan en regne at det går en uke lenger om våren før en kan jordarbeide stubb kontra høstpløgsle.
Egne erfaringer
Sjøl bor jeg i et område hvor vi fikk restriksjoner angående høstpløying for ca. 30 år siden. Jeg praktiserte i flere år mye vårpløying, men gikk etter hvert over til mer og mer vårharving. Kjøpte etter hvert en skålgrubber til å gjøre denne jobben. Samtidig kjøpte jeg en brukt såmaskin med skåler. Den samme skålgrubberen har jeg fortsatt, mens såmaskinen er fornyet til en skålsåmaskin som også kan brukes som direktesåmaskin. Denne er kjøpt sammen med en nabo. Så nå er det veldig sjelden jeg vårpløyer. Men jeg vårharver mye og direktesår noe. Særlig havre syns jeg at jeg får godt til med direktesåing. Økonomisk tror jeg ikke at jeg kommer noe dårligere ut. Vi har mange forsøk som viser at avlingene kan holdes oppe sjøl om vi ikke høstpløyer. Den største utfordringen er nok den uka du må vente om våren når de med høstpløgsle har begynt!
