Begrens jordforstyrrelser - både fysiske og kjemiske

Her er noen eksempler på stoffer fra plantevernmiddel som viser seg å gi langvarige forstyrrelser på jordhelsen.

Klopyralid

Klopyralid er virkestoff i ugrasmiddel med plantehormonlignende virkning.

Stoffet viser seg å påvirke artssamspillet i jorda, og jordlivets evne til å lage enzymene de bruker for å bryte ned organisk materiale (1). Dette fører til mindre effektiv næringssirkulering og det får negative følger for jordhelse og økosystemfunksjon. I norsk klima tar det lengre tid før virkestoffene er borte fra toppsjiktet i jorda enn i EU (2), der testing og godkjenning er utført. Dermed oppstår et annen problem for bonden, det at virkestoffene kan skade neste kultur i vekstskiftet. For eksempel er erter og bønner følsomme for klopyralid, og får samme skader som når midlene brukes mot ugras.

I kompost og organisk gjødsel

Klopyralid i halmen kan bli spredt videre til kompost og organisk gjødsel (NIBIO).

Så hvis du bruker halm som inneholder klopyralid til strø for dyr, og denne tallen komposteres, så kan den ferdige komposten inneholde klopyralid. Hvis komposten brukes til for eksempel tomat kan plantene bli deformerte og unormale. Klopyralid er påvist i pelletert husdyrgjødsel og kan stamme fra halm. Det kan også være fra pyralidholdig halm og gress brukt til fôr, da klopyralid i fôret stort sett går rett ut i urin og møkk.

Klopyralid har også funnet veien til norske gartnere via organisk gjødsel fra utlandet. Flere organiske gjødselslag på det norske markedet har vinasse som råstoff. Vinasse er et biprodukt ved fremstilling av gjær, sukker og etanol. Hvis sukkerbetene, som er råstoffet, har blitt sprøytet med klopyralid i for eksempel i Tyskland eller Polen havner klopyralid i vinassen, og så i gjødselprodukter. Både i Norge, Sverige og Danmark har yrkesdyrkere og hagebrukere erfart misvekst hos grønnsaker og ødelagte avlinger som følge av klopyralidskader.

Typiske symptomer på klopyralidskade er bøyde og vridde stilker og blad, krølling av blad og herdet vekst.

Brukes i mange kulturer

I Norge er klopyralid godkjent til bruk mot ugras i høst og vårkorn og fire graskulturer. Klopyralid er også godkjent til bekjemping av ugras i oljeraps, oljerybs, fôrraps, fòrmargkål, kålrot, rosenkål, hodekål og mais. Tre plantevernmidler med klopyralid som aktivt stoff var godkjent i Norge i 2024: Ariane S, Kinvara og Matrigon 72 SG. Matrigon 72 SG er i tillegg off-label-godkjent mot ugras i grasmark, kepaløk, jordbær, solbær, rips og stikkelsbær, gran og juletreproduksjon (NIBIO).

PFAS

Problemet med disse stoffene er at de ender opp som «evighetskjemikalier», og er giftige for mennesker, planter, dyr og vannlevende organismer.

PFAS (uttales: pefas) er forkortelsen for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer som er en stor gruppe syntetiske fluorholdige stoffer. Det er mer enn 9000 kjente PFAS-er, og de fleste av disse er det lite kunnskap om. PFOA og PFOS er to av de mest studerte PFAS-forbindelsene. De er alle tungt nedbrytbare i jord, miljø og i mennesker. PFAS har blitt brukt i over 50 år i en rekke produkter, blant annet i emballasje, belegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, vaskemidler, kosmetikk, maling, lakk og skismøring (Folkehelseinstituttet). Plantevernmidler er hittil en forholdsvis liten del av problemet, men stoffene ankommer jord på flere vis. Tilførselen av PFAS via plantevernmidler er økende. PFAS brukes som «aktivt stoff» og «hjelpestoff» i flere midler og tilførselen er økende.

Påvirker folkehelsa

I jord beveger PFAS-stoffene seg via næringsnettet, og akkumuleres oppover i næringskjeden. Derfor er det ikke først og fremst jordhelsa som rammes hardest, men folkehelsa. PFAS fører blant annet til leverskader, skjoldbruskkjertelsykdom, nedsatt immunforsvar, fedme, fertilitetsproblemer og kreft.

Siden disse stoffene akkumuleres i organismer, blir de anriket i slam, aske og biorest. Dette gir seriøse problemer på landbruksjord i hele verden. Fordi de er så lite nedbrytbare kan de bestå i jorda i flere tiår etter at de er tilført.

Noen plantevermiddel brytes ned til det sterkt syreholdige trifluoreddikesyre (TFA). Rester etter stoffet er nå påvist over hele Danmark, og dette regnes som en PFAS-forbindelse. I Danmark fant de nylig TFA i fire av ti prøver i grunnvannsundersøkelsen utarbeidet av De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) (3). Sannsynligvis er en del av dette fra landbruket. Blant annet har undersøkelser påvist høyere konsentrasjoner av TFA i konvensjonelle matvarer sammenliknet med økologiske.

Færre meitemarkbarn

I et prosjekt gjennomført av Bioforsk jord og miljø på Ås i 2006, undersøkte forskerne hvordan meitemark påvirkes av PFAS.

«Resultatene viste at PFOS og PFOA var skadelig for meitemarkens reproduksjonsevne når nivået i jorda over[1]steg henholdsvis 10 og 16 mg/kg. Effekter som ble observert var redusert antall kokonger, redusert klekkesuksess for kokongene (spesielt ved eksponering for PFOA), redusert antall avkom i tillegg til at vekten på avkommet var lav. Nivået av PFOS i meitemark var mer enn dobbelt så høyt som i omgivelsene. Dette tyder på at oppkonsentrering av PFOS starter på et lavt nivå i næringskjeden».

Glyfosat

Glyfosat er Norges og verdens mest bruke ugressmiddel. Stoffet var ansett som harmløst, siden det er lite akutt giftig for de fleste andre vesener enn planter, sopp og mikroorganismer. Dette er ikke et «evighetsstoff», men jevnlig og mye bruk skader viser seg å skade jordlivet, planter og folk.

Glyfosat danner sterke og stabile komplekser, kelater, med uvanlig mange ulike toverdige metallkationer, blant dem en rekke som er livsnødvendige for levende vesener. Det er denne egenskapen som gjør det giftig for planter, sopp og mikroorganismer, patentert av Monsanto og solgt under varemerket "Roundup" fra 1973.

Bindes til mangan

Glyfosat er lett løselig i vann og plantesaft, det tas opp og fordeler seg normalt raskt i hele planta. Konsentrasjonen blir høyest i vekstsoner i skudd, aktive røtter og eventuelle uferdige frø. Når det tas opp av cellene, binder det seg sterkt til mangan, og blokkerer en enzymprosess i syntesen av flere essensielle aminosyrer og en rekke andre forbindelser. Veksten stopper, og plantas forsvar mot infeksjoner bryter også sammen.

Påvirker livet i rotsonen

Mikroorganismer og sopp skades også, men i varierende grad. Særlig utsatt er de som lever i rotsonen (7), som belgvekstbakterier og mykorrhiza, fordi plantene skiller ut glyfosat via røttene. Stoffet brytes ikke ned i planter, så «nedbrytere» i jord og tarmfloraen hos dyr som spiser dem er utsatt.

Forsøk viser langsom nedbryting av glyfosat og nedbrytningsproduktet AMBA under norske klimaforhold (4) og stoffene kan hope seg opp i jorda (5). Ved stadig tilførsel vil det skje en tydelig seleksjon, det har vist seg at visse patogene sopper, som fusarium, rotdreper og phytophthora øker, i jord og planter. Det kan blant annet bidra til mer problemer med soppgifter. Samtidig minker det på nyttige organismer, som hjelper plantene å få tak i mineraler fra jorda, og bidrar til plantenes forsvar (6). Det forsterker virkningen av kelatdannelsen, så mangel på blant annet sink, mangan, kobber, jern og nikkel, kobolt eller molybden kan vise seg, særlig på mineralfattig jord.

Forsøk på meitemark viser mindre kokonger og klekking hos meitemark som eksponeres for glyfosat (8).

Langsiktige konsekvenser?

Av sykdommer hos mennesker er angst, depresjon, kreft og Alzheimer- liknede symptomer funnet å ha forbindelse med at vi eksponeres for glyfosat. I en ny studie (9) fra Arizona State University (ASU) påviste de skade i hjernen på mus ved lavere doser av glyfosat enn skadeterskelen som er satt for mennesker.

I en studie fra Frankrike i 2024 (10) ble det påvist glyfosat i menneskelig sæd hos 73 av 128 ufrivillig barnløse menn, og i høyere konsentrasjon enn i blodet. Selv om forskerne ikke er sikre på at det er en årsakssammenheng, mellom reststoffene og fertilitet, er de bekymret. Generelt vet vi at det er fertilitetsproblemer hos alle husdyrartene i landbruket.

Oppsummert

For de tre stoffene vi har sett på her er det påvist negative effekter på jordhelse. Dette påvirker plante-, dyre- og folkehelse. Det er viktig at vi fortsetter å jobbe med hvordan vi kan begrense bruken.

Kilder

• Folkehelseinstituttet
• NIBIO
• Norsøk
• Øko.nu.dk