Melkekyrne på Røyrvik kan selv høste kvalitetsfôr på arealet rundt fjøset med tilfredsstillende utnytting. Det er en av flere måter å etterkomme krav og tilskudd til 12/16 uker beite på. Men det krever litt innsats.
Samdriftsbøndene Sindre Skjelnes Tveit og Torgeir Hamre Røyrvik var litt skeptiske til å slippe kyrne rett ut på gjenlegget. De fryktet tråkkskader, men det gikk over all forventning.
Det to syntes det var kjekt å prøve denne typen beite og forsikrer om at det nok ikke blir siste gangen. De erfarte at kyrne med fordel kunne vært sluppet på beite noen dager tidligere enn 3. juni.
Økologisk konsept
Høstrug og raigras sådd samtidig om våren. Begge gir godt beite, men ideen er at rugen etableres raskt og gir godt beite allerede etter en måneds tid, mens raigraset overtar utover sommeren. Konseptet stammer egentlig fra gårdsbruk med økologisk drift, der man har hatt ønske om å bryte såkalt kløvertretthet (skadegjørere) ved å unngå kløverdyrking en periode. Rugplantene stiller relativt lite krav til pH, men det skal ikke være for bløtt. Det kraftige rotsystemet kan finne vann og næring i relativt skrinn jord og skal utnytte husdyrgjødsel godt. Rask etablering og kraftig busking gir også ugraset konkurranse.
Viktig med godt beitetrykk
Høstrug sådd om våren innebærer at plantene er litt treigere med å strekke seg for å sette aks. Når skuddet først strekker seg og vekstpunktet løftes opp i beitehøyde, forsvinner det i et jafs. Skuddet tilbyr ikke nye blader heretter, og plantens karriere som beiteplante er etter hvert over. På grunn av vekstformen er godt beitetrykk ekstra viktig! Skulle plantene komme for langt er ofte en avpussing nødvendig. Vekstpunkt som ryker med er ikke lenger produktive. Rugen vil forsvinne og raigras kan tar over.
Hvordan de gjorde det hos Røyrvik Samdrift
Røyrvik Samdrift DA ligger vakkert og sørvest vendt ned mot Hardangerfjorden i Kvam. Med god hjelp av familiemedlemmer, drifter Sindre og Torgeir her en melkeproduksjon sammen. Ut fra ønsket om at kyrne selv kunne høste godt produksjonsfôr på den fulldyrkede teigen rett utenfor fjøsdøren, ble det sådd 10 kg rug og 3 kg italiensk raigras(toårig) per dekar 28. april 2024. Rug ble sådd ut med gjødselspreder, og grasfrø med en Einböck ugrasharv med såaggregat. Harven sørget for nedmolding av kornet. 15 kg 25-2-6 ble også spredd ut samme dag som startgjødsel i tillegg til 4 m3 storfemøkk/daa før pløying. Sesongens oppskrift så slik ut:
- 8/4 Husdyrgjødsel
- 17/4 Brakking
- 23/4 Kalking
- 26/4 Pløying, slodding, steinplukking
- 28/4 Såing, startgjødsling og tromling
- 3/6 Beiteslipp
- 23/7 Overgjødsling, 15 kg NS 27-0-0/daa
- 2/10 Innsett
Gjennom sesongen ble det praktisert dagbeiting. Først var hele arealet, der rugbeitet utgjør en liten halvpart i tillegg til innmarksbeite, tilgjengelig. Omtrent 0,8 daa var tilgjengelig per ku gjennom sesongen. Seinere i sesongen ble rugteigen delt opp i to deler og de praktiserte skiftebeiting. Bøndene vedgår at det ideelt sett skulle vært delt opp i flere skifter for å sikre tilstrekkelig hviletid for beiteplantene, samt jevn avbeiting.
Noe å tenke på
Det er mest hybridrug i handel, mens rimeligere populasjonsrug skulle egne seg vel så godt til beite. Med optimale såforhold burde 8 kg rug per dekar holde lenge. Etter vellykket etablering er nøkkelen godt beitetrykk for å holde tritt med veksten. Det innebærer beiteslipp når plantehøyden er en god håndsbredd (12 cm). I et optimalt skiftebeitesystem beites rugen ned til ca. 5 cm stubb og dyrene kommer tilbake igjen for beiting etter tilstrekkelig hviletid når plantene igjen når en håndsbredd. Dette er et litt knepent beitetilbud, som krever noe støttefôring. Noen optimaliserer med å ta en slått der beitet kommer for langt. Slåtteavlingen blir ikke så stor, men beitet holdes vegetativt og kan beites seinere når svakere vekst i beitet krever større areal. I praksis må man regne med en eller flere avpussinger.
For full utnytting av beitekvaliteten bør man driste seg til å skru ned kraftfôrmengden. Melkeproduksjonen øker neppe i forhold til god innefôring, men kraftfôret erstattes av økt beiteopptak og produksjonen opprettholdes. For vommiljøet sin del bør det være annet grovfôr tilgjengelig gjennom døgnet. Rugplanten tar også lett opp rikelig med kalium, som gjør at man må være obs. på faren for graskrampe, med edruelig kaliumgjødsling.
Hva ble resultatet?
Sindre og Torgeir forteller at kyrne var begeistret for rugbeitet. Til tross for rikelig tilbud av støttefôring inne på båsen om natten, var det tydelig at kyrne ventet på å bli sluppet ut på beite etter melking om morgenen. Ut fra produksjon og støttefôring er et beiteopptak på opp mot 8 kg ts per ku og dag ikke urimelig. Til tross for at besetningen var gradvis lenger ut i laktasjonen gjennom sommeren, holdt melkeytelsen seg bra i beitetiden. Protein- og fettinnholdet holdt seg også rundt henholdsvis 3,5 % og 4,4 %.
Hva med kommende sesong?
Vil bøndene gjenta suksessen? Sindre og Torgeir har ikke helt bestemt seg for om de skal gå for et år til på rappen eller om de bare sår raigras direkte. Enn så lenge så ser det italienske raigraset veldig bra ut, forteller der. Italiensk raigras (toårig) kan ha overvintret rimelig bra denne milde vinteren ved Hardangerfjorden. Dette får vi straks svar på. Plantene vil da ha tendens til å skyte tidlig, som er ugunstig for beitekvaliteten og krever godt beitetrykk tidlig. Samtidig erfares det at produktiviteten i fjorårsplantene avtar utover sesongen. Supplering med nye frø fra våren er derfor nødvendig.
Mulighet for fornying av beite
Denne typen beiteopplegg er en av flere måter å både etterkomme beitekrav og beitetilskudd på, som tilsvarer 12-16 uker på beite for kyr på bås. Andre har høstet gode erfaringer med kombinasjonen rug og flerårig raigras i stedet for italiensk. Når raigraset dominerer utover seinsommer og høst er det på denne måten etablert et varig beite der raigraset overlever vinteren. Hvis rugen blir litt dominerende, eller det oppstår tråkkskader, lappes det med isåing av flerårig raigras sesongen etter. Beitetilbudet kan bli godt allerede i etableringsåret, men ikke minst vel så godt i etterfølgende år i ungt raigrasbeite.
Erfaringsgruppen på besøk
De to ivrige bøndene i Røyrvik samdrift har sammen med flere interesserte bønder i Sunnhordland deltatt i en erfaringsgruppe for grovfôrdyrking, organisert av NLR. Gruppen fikk i august se på beiteopplegget til Sindre og Torgeir. Det dannet grunnlag for gode diskusjoner og erfaringsutveksling rundt beitebruken blant deltakerne, mens rådgivere fra NLR og FKRA forsøkte å bistå med sitt fra sidelinjen. Sindre synes det har vært veldig givende å stifte nye bekjentskaper og høre om andres metoder i gruppa. Det gir nye idéer for driften, samtidig som det sosiale er kjekt. Om du er interessert, er det plass til flere deltakere i disse erfaringsgruppene.
