Ser enga gresen ut, er det bare å begynne å gange opp antall dekar med kg såfrø og få av gårde en bestilling på såfrø. Det er nesten ikke mulig å komme for tidlig i gang, men det er lett å bli for sein. Det nye såfrøet trenger plass, lys og fuktighet. Har du en metode for isåing som sikrer god kontakt mellom såfrøet og svart jord, er det stor sjans for at isåinga blir vellykket og resultatet viser seg utover sommeren.
Vurderinger og valg du må ta
Lønner det seg å satse på isåing? Det koster med både såfrø, diesel og timer på traktoren, og det er ikke alltid regnestykket går i pluss. Det vil si at isåing gir en meravling som betaler for disse ekstra utgiftene. Det er derfor viktig at du gjør de rette vurderingene og tar de riktige valgene. Det er ikke all eng som egner seg til isåing. Har du gammel, tett eng der botn er dekket av tunrapp og/eller mose, blir det vanskelig for nytt såfrø å få god kontakt med jorda og finne feste til de sytrådtynne frørøttene. Kanskje vil du se grønne grasspirer en kort periode, men så går de til grunne igjen fordi rota ikke har fått gode nok vilkår. Dess mer svart jord frøene treffer, dess større er sjansen for vellykket resultat.
Metoder
Det finnes mange metoder for isåing. Metoden trenger ikke være avgjørende. Den enkleste metoden er å sveive ut frø og la beitedyr trakke de ned i jorda, eller tromle frøene ned, eller dekke frøene med tynn husdyrgjødsel/gylle. En annen metode er å blande såfrø i gyllen og få de ut på den måten. Skal en prøve seg med denne metoden, kan det være en fordel å legge såfrøene i blaut over natten f.eks. i en striesekk. Da blir det lettere å fordele såfrøene jevnt, slik at de ikke blir liggende å flyte på toppen.
Det finnes diverse redskaper som er konstruert til dette formålet, direktesåmaskin, langfingerharv med luftassistert såmaskin og bruk av moseharv i kombinasjon såmaskiner. Redskaper som får fram svart jord er de mest kostbare, men også de som er mest sikre. Har du ikke eget egnet utstyr, er det kanskje en i bygda som driver med leiekjøring? Noen ganger kan det være nok å «lime» såfrøet ned til jorda med gylle, men særlig hvis det er tørt, bør man også ta seg tid til å tromle over isådd areal.
Raigras er best
Raigras spirer raskt, busker seg godt og har god konkurranseevne. Andre grasarter sliter i konkurransen med etablert grasdekke, selv om de spirer godt. Hvis situasjonen er at enga har gått helt ut, som ved vinterutgang, bør en heller satse på fullstendig fornying, men isåing kan være et alternativ hvis utgått areal er så omfattende at en ikke rekker over alt om våren.
Etter kjøreskader eller kraftig opptrakking av hjort eller egne beitedyr, kan det være behov for isåing for å hindre at slike plasser gror til med lyssiv og anna ugras. Vi har også begynt å anbefale at en allerede i 1. eller 2. engår begynner å vurdere behovet for isåing. Hvis det jamt over er åpne/bare flekker på størrelse med støvelavtrykk str. 45 i enga, er det plass til flere planter og dette bør du gjøre noe med det.
Ulike forhold krever ulike tiltak
Hvis du skal så i ei ung eng som skal ligge i mange år og du har gode forhold for overvintring, bør du velge flerårig raigras. Du kan da enten satse på en sort f.eks. Figgjo, eller på ei blanding med flere raigrassorter, f.eks. FK sin SPIRE Pluss 100. Skal du derimot snart fornye teigen, har dårlige overvintringsforhold for raigras, eller du må så i hvert år på grunn av kraftig hjortebeiting, bør du velge ettårig (westerwoldsk) og/eller toårig (italiensk) raigras. Isåing med ett- og to-årig raigras vil, hvis isåingen er vellykket, kunne gi meravling allerede ved 1. slått og avlinga øker utover i sesongen. Mens vellykket isåing med flerårig raigras kan øke avlinga fra 2. slått og etterfølgende år. Økt innhold av raigras gir i tillegg til flere kg tørrstoff også vanligvis bedre kvalitet på fôret, høyere FEm-verdi.
Såmengder ved isåing
I attlegg anbefaler vi 3,5 – 4 kg/daa når det er snakk om rent raigras eller blandinger med raigras. I forbindelse med isåing, må vi vurdere hvor mye vi har å bygge videre på. Er enga bare 1-2 år gammel, men ikke tett nok i botn, holder det å så i med 2-2,5 kg/daa raigras. Er enga derimot mer svart enn grasdekket, bør du opp i nesten full såmengde og satse på 3 -3,5 kg/daa.
På Stend er vurderingene alt gjort
På Stend Vidaregåande skule i Bergen har vi allerede vært ute og vurdert behovet for isåing. De har en Einböck langfingerharv med såmaskin som de bruker til denne jobben. I en teig med 2. års eng var det for langt mellom grastuene. Her holder å kjøre med langfingerharva en gang og så 2 kg/daa SPIRE Pluss 100 og deretter spre gylle. En annen teig vi så på, burde egentlig blitt fornyet, men det er det ikke tid til denne våren. Her er det tett i botn med allslags smått gras og ugras og nødvendig med kraftig raking i overflata. Løsningen vi foreslo, var å kjøre langfingerharva en gang uten såfrø først og deretter en gang med såfrø. I dette tilfellet anbefalte vi en blanding med 1 kg/daa ettårig raigras + 1 kg/daa toårig raigras, ettersom teigen skal tas igjen til neste år.
Kom tidlig i gang!
Det er et poeng å komme tidlig i gang med isåing, for at de nye spirene skal ha sjans i konkurransen med etablerte planter. Derfor er det på høy tid å skaffe frø nå, så du er klar så fort jorda har tørket opp tilstrekkelig til at du kan våge deg utpå. Kontakt NLR-rådgiveren din om du vil drøfte situasjonen på ditt bruk spesifikt. Vi kommer gjerne ut på befaring. Lykke til!
Lise Austrheim
