Målet med prosjektet er å finne ut hvordan vi kan dyrke et optimalt grovfôr med det ressursgrunnlaget den enkelte gård har. Bakgrunnen er at det kan være utfordrende å utnytte husdyrgjødsla på en god måte med tanke på grasproduksjon og miljø, i en kort vekstsesong. Vi ser også at det har blitt en del endringer i husdyrgjødsla de senere årene, med overgang til robot på mange mjølkebruk, og mer bruk av blautgjødsel i sauholdet.
Stor variasjon i næringsinnholdet
Prøvene som er tatt i prosjektet viser stor variasjon i næringsinnholdet både i husdyrgjødsel og grovfôr mellom gårdene, også innenfor samme produksjon.
Husdyrgjødselprøvene varierer mye i tørrstoffinnhold, med en variasjonsbredde fra 2,8-7,7 % tørrstoff på mjølkebruk med robot, og fra 6,7-10% på saubruka. Når gjødslingsplane settes opp planlegges mengde husdyrgjødsel med tonn husdyrgjødsel per dekar, men det betyr mye for gjødseleffekten om det er 3 tonn med kumøkk med 2,8 % tørrstoff eller 7,7 % som brukes. Variasjonen i næringsinnhold varierer ikke bare med tørrstoffprosenten. Hvis vi regner om næringsinnholdet i prøvene til lik tørrstoffprosent, varierer fortsatt næringsinnholdet mye, se figur 1.
Vi ser at variasjonen i næringsinnhold er særlig stor på kubruka, og særlig for nitrogen og kalium. Variasjonen i innholdet av mikronæringsstoffer er også stor.
Dersom vi sammenligner med standardverdier for husdyrgjødsel brukt i gjødselplanlegging ser vi at man lett kan over- eller undervurdere næringsverdiene i husdyrgjødsla ved bruk av standardverdier. Dersom gjødslingsplanen skal bli mest mulig realistiske bør man derfor ta ut en analyse av husdyrgjødsla. I dette forsøket er det kun tatt ut husdyrgjødselprøver det første året. Prøva må tas ut når husdyrgjødsla er omrørt og klar til utkjøring, men får dermed ikke svar på analyse før etter at gjødsla er spredt. I tidligere forsøk der man har tatt ut husdyrgjødselprøver fra samme bruk i flere år har man sett at næringsinnholdet i husdyrgjødsla varierer lite mellom åra så lenge det ikke gjøres store endringer i fôring eller oppstalling. Det kan derfor være tilstrekkelig å ta ut husdyrgjødselprøve et år for å oppnå en bedre gjødselplanlegging. Eventuelt kan man ta ut prøve i flere år, og bruke et gjennomsnitt av disse i gjødselplanlegginga.
Mineralanalyser av grovfôret, både som ferskt gras og surfôr, viser også stor variasjon i mineralinnholdet mellom de ulike gårdsbruka i prosjektet. Det er særlig innholdet av kalium og klor som varierer mye. Dette gjelder for både gras og surfôr, og i begge prosjektåra.
Når du får svar på fôranalysen oppgis optimalverdi for de ulike mineralene på analysesvaret. De ulike grovfôrlaboratoriumene operer med litt ulike optimalverdier for kalium. Ettersom analysene i dette forsøket er gjennomført av Ofotlab, har vi tatt utgangspunkt i de optimalverdiene som Ofotlab oppgir. Vi ser at over halvparten av både gras- og surfôrprøvene begge åra inneholder for lite kalsium, magnesium, natrium, kopper og klor. I 2022 inneholdt over halvparten av prøvene også for lite fosfor. Vi ser videre at over halvparten av prøvene inneholder mer kalium enn det som regnes som optimalt. I det videre arbeidet har vi prøvd å se om vi klarer å finne sammenhenger mellom innholdet av mineraler i grovfôret og husdyrgjødsla eller jorda. Antall prøver er for lite til at dette kan gi statistisk sikre sammenhenger, men vi har sett etter tendenser til sammenhenger, med særlig fokus på de mineralene det er enten for lite eller for mye av i forhold til det optimale.
Det er også sett på jordprøvene på de
aktuelle skiftene der de parallelle gras og surfôrprøvene er tatt ut. Alle skiftene har jordtype siltig finsand eller sandig silt, og et moldinnhold mellom 4,5 og 12,4. pH varierfer fra 5,4 til 6,4. Prøvene e r med andre ord tatt ut på skifter med ganske lik jordtype, men innholdet av næringsstoffer varierer mye, særlig for kalsium (Ca) og syreløselige kalium, det vil si den delen av kaliumet som er hardere bundet til jordpartiklene, og utgjør jordas kaliumlager.
Fosfor
Over halvparten av både gras- og surfôrprøvene er lave på fosfor i 2022. I 2023 er det også en del prøver som er lave på fosfor, men ikke like mange. Jordprøvene i studien viser gjennomgående høye fosfortall, og det liten sammenheng mellom innholdet av fosfor i jord og fôr. Det er heller ingen sammenheng å se mellom innholdet av fosfor i husdyrgjødsla og fôret. Dersom jorda er sur (pH under 5,8) vil fosfor binde seg kraftig til aluminium og jern i jorda, slik at fosforet ikke blir tilgjengelig for plantene. I denne gårdsstudien er det imidlertid ingen sammenheng å se mellom pH i jordprøvene og fosforinnhold i grovfôret.
Fosfor beveger seg veldig sakte i jord. Det betyr i praksis at røttene må vokse seg fram til fosforet i jorda. Opptaket av fosfor i planta er derfor sterkt avhengig av rotvekst, og dermed jordtemperatur. Dette kan også forklare hvorfor det er ulikheter mellom åra i forhold til fosforinnhold i fôret, vekstsesongen 2023 var varmere enn 2022. Fosformangel gir redusert vekst, lite busking og spinkle planter. Kan gi lilla farge nederst på stengelen. Dette er noe vi ofte ser i fjellandbruket i kalde vårer. På kald jord, og på de skiftene som ligger i skygge eller på de kaldeste plassene har det derfor ofte blitt brukt fullgjødsel sammen med husdyrgjødsla om våren.
I husdyrgjødsel foreligger fosforet hovedsakelig i organiske forbindelser. For at plantene skal kunne ta opp fosfor fra husdyrgjødsla må det først brytes ned til fosfat. Denne nedbrytinga blir gjort av mikroorganismer i jorda. Mikroorganismene sine aktivitet er blant anna avhengig av temperatur. Det vil si at i kalde vårer så blir i liten grad fosforet i husdyrgjødsla brutt ned til fosfat som plantene kan ta opp. Dette kan forklare at det er liten sammenheng mellom innholdet av fosfor i husdyrgjødsla og grovfôret, særlig til 1. slåtten.
Kation/anion balanse
Opptaket av mineraler både fra jord til plante, og videre fra fôr til drøvtygger som positivt eller negativt ladde ioner. Kation/anion.balansen er forholdet mellom de positivt ladde mineralene kalium og natrium, og de negativt ladde klor og svovel (sulfat). Forholdet omtales også som kation/anion-differanse, CAD. Forholdet mellom disse mineralene har betydning for blant anna opptak i tarmen på dyra, og er viktig for å forebygge stoffskiftesykdommer, som blant anna melkefeber. Fôr med høy kation/anion balanse egner seg fôr kyr og søyer i laktasjon, men i sinperioden bør denne verdien være lav, gjerne negativ.
På 11 av de 15 gårdene som var med i forsøket var kation/anion -forholdet over optimal verdi i 2023. I 7 av de 11 tilfellene skyldtes dette høyt innhold av kalium i fôret, i resten av prøvene var det lavt innhold av svovel elle klor som førte til ubalanse. Kan vi spore dette dette til gjødsling og/eller jordprøver? de to gårdene med lavest kalium-verdier i jordprøvene lavt innhold av kalium i gras og surfôr.
Vi ser en tendens til at de gårdene som har svært høye verdier for syreløselig kalium i jordprøvene også har høyt innhold av kalium i gras og surfôr. Tilsvarende har de to gårdene med lavest kalium-verdier i jordprøvene lavt innhold av kalium i gras og surfôr.
Det ser også ut til å være en viss sammenheng mellom innholdet av kalium i grasprøvene og husdyrgjødsla, men sammenhengen er ikke helt entydig (se figur 4). Vi ser at for eksempel grasprøva fra «Ku 7» har høyt kalium-innhold, selv om kalium-innholdet i husdyrgjødsla ikke er spesielt høyt. I dette tilfelle har det høye kaliuminnholdet i grasprøva trolig sammenheng med slåttetidspunkt, ettersom dette var den gården der slåtten ble tatt tidligst. I plantene finner vi kaliumet i plantecellene. Etter hvert som graset blir eldre utgjør celleveggene (fiber) en større andel av plantemassen, og mengden kalium reduseres derfor med økende utviklingstrinn i enga.
Tilstrekkelig med kalium er avgjørende for å få gode avlinger, og å sikre god overvintring. Ved god kaliumtilgang har plantene har det vi kaller et lukusopptak av kalium, det vil si at de tar opp mer kalium enn de trenger til vekst og utviklig. Et slikt luksusopptak av kalium kan både føre til en høy kation/anion balanse, og opptaket av kalium kan gå på bekostning av opptaket av mineralene magnesium, kalsium (Ca) og natrium.
Dersom det er lavt kalium-innhold i grovfôret er dette et tegn på at kaliumgjødslinga bør økes, for eksempel ved å bruke fullgjødsel sammen med husdyrgjødsla. Dersom kaliuminnholdet er høyt må en være oppmerksom på de utfordringene dette kan gi. Ei løsning er å produsere eget fôr til bruk i sinperioden, som er sent høstet og lite gjødsla. I tillegg er det viktig å balansere mineraltilgangen til dyra i forbindelse med fôringa.
Kalsium, magnesium og natrium
Over halvparten av gras og surfôrprøvene i prosjektet var under optimal verdi for både kalsium, magnesium og natrium.
Kalsiummangel er sjelden et problem i grasproduksjonen, men kalsium i fôret er viktig for utvikling av skjelettet til husdyra, og for å forebygge melkefeber. Jordprøvene hadde, med et unntak, høye kalsiumverdier, og det var ingen sammenheng mellom innholdet av kalsium i jordprøvene og i grovfôret. Det var derimot en hvis sammenheng mellom kalsiuminnholdet i husdyrgjødsla og grovfôret, se figur 5.
Magnesiuminnholdet i fôret er viktig blant anna for å unngå hyomagnesemi, som er det vi kaller graskrampe på beite, eller fjøskrampe hvis det forekommer i innefôringsperioden. Sykdommen skyldes for lav konsentrasjon av magnesium i blodet på dyra. Magnesiuminnholdet i jordprøvene er høyt for alle prøvene, og det er heller ingen sammenheng å spore mellom magnesiuminnholdet i grovfôret og husdyrgjødsla. Som nevnt kan opptaket av kalium (K) gå på bekostning av opptaket av mineralene magnesium, kalsium (Ca) og natrium. Sammenhengen mellom kalium-innhold og magnesiuminnhold ser ut til å være det som forklarer variasjonen i magnesiuminnhold i fôrprøvene best. De prøvene som har høyt kaliuminnhold har gjennomgående lavt innhold av magnesium. Vi ser at prøva «ku 2» har tilstrekkelig med magnesium tross et forholdsvis høyt kaliuminnhold. Dette kan forklares med at denne prøva inneholder forholdsvis bra med kalsium og natrium, slik at kalsium, natrium og magnesium balanserer godt med kalium samla sett.
Vi ser at balansen mellom de ulike mineralene som tas opp i planta som kationer har stor betydning for mineralinnholdet i grovfôret. God tilgang på kalsium, magnesium og natrium i jordprøver og/eller husdyrgjødsel sikrer ikke nødvendigvis nok opptak av disse mineralene i grovfôret. Tilgangen må derfor sikres gjennom fôring av husdyra i form av salt, kraftfôr og eventuelt mineraltilskudd.
Svovel
Vi ser at en del av grovfôrprøvene har lavt innhold av svovel. Svovel er viktig for proteinoppbygginga i planta, og forholdet mellom nitrogen og svovel i grovfôrprøvene gir en indikasjon på om svoveltilgangen har vært tilstrekkelig for proteinoppbygginga. I en del av prøvene ser vi nettopp dette, forholdet mellom nitrogen og svovel er høyt, noe som tyder på at tilgangen på svovel kan ha vært begrensende for proteinoppbygginga. Det er vanskelig å se på sammenhengen mellom svovel og proteininnhold i fôret i et såpass lite tallmateriale, særlig med tanke på at slåttetidspunkt og hvor godt proteinet har blitt bevart i ensileringsprosessen har stor betydning for proteininnholdet i surfôret. Likevel er det grunn til å være oppmerksom på de lave svovelverdiene i grovfôret.
Innholdet av svovel i husdyrgjødsel er generelt lavt, og sammen med reduksjonen i sur nedbør i nyere tid, har dette medført at vi i dag alltid anbefaler nitrogen-svovel gjødsel sammen med husdyrgjødsla. Mange av husdyrgjødselprøvene viser lave svovelverdier, og det gjennomsnittlige svovelinnholdet i prøvene i prosjektet er lavere enn som brukes som standardverdier for både melkeku, ammeku og sau. Dersom grovfôrprøvene viser lave svovelverdier kan det være lurt å bytte til en mineralgjødsel med høyere svovelinnhold, for eksempel Sulfan 24-0-0 (6S) framfor Opti-NS 27-0-0(4S).
Konklusjon
Det er store variasjoner mellom gårdsbruk i mineralinnhold både i jord, husdyrgjødselprøver og gras/surfôr. Det er derfor lurt å ta analyser av både jord, husdyrgjødsel og fôr! Dersom det tas fôranalyser bør det analyseres for mineralinnhold.
Fôranalysen må selvsagt brukes i fôringsplanlegginga, men gi den også til rådgiveren din slik at dere kan diskutere mineraltilgangen ved oppsetting av neste års gjødslingsplan.Tendens til høyt Kalium-innhold i mange av prøvene, vær ekstra oppmerksom på fôring i sin-perioden.
