Sterk utvintring pga. snømugg er vanligst i lågereliggende strøk. I høyereliggende strøk dominerer skader av grastrådkølle og stor grasknollsopp. Stor grasknollsopp opptrer ofte ved langvarig snødekke (5-6 mnd). Etter snøsmelting ser en ved visne planter med opptrevla blader, og soppens hvileknoller finnes innvevd i bladrestene.
Rosa snømugg
Snømugg er en vanlig og utbredt overvintringssopp og er en av de viktigste årsakene til at gras i eng, beiter, høstkorn, parker og idrettsanlegg kan bli drept i løpet av vinteren. Størst skade oppstår ved frodig og tett plantebestand under langvarig snødekke på telefri mark. Skadene kan variere fra små, ubetydelige flekker til ødeleggelse av store arealer og hele åkrer. De mest karakteristiske symptomene er dødt gråhvitt sammenfiltret bladverk som ligger flat-trykket mot jorda, gjerne med et rosa skjær etter snøsmeltingen. Rosaskjæret forsvinner nokså raskt i sollyset.
Angrep av snømugg kan gi flekker eller større flater med dødt gress. Grasplanter blir mer motstandsdyktige mot snømugg når de blir kuldeherdet om høsten før snøen kommer. Varme høster kan derfor føre til at denne induserte resistensen avtar og at angrepene forsterkes. Flerårig raigras og raisvingel har liten resistens mot overvintringssopper sammenliknet med arter som timotei og engsvingel.
Stor grasknollsopp
Sjukdommen er vanlig i indre dal- og fjellbygder på Østlandet og i Trøndelag, og den er utbredd i hele Nord-Norge.
Soppen angriper plantene under snøen og skadene er tydeligst om våren rett etter snøsmelting. Angrepne planter blir blågrønne, vanntrukne og får et "kokt" utseende. Bladverket tørker inn, trevles opp og fargen skifter til gråhvitt. I løpet av vinteren danner soppen muselortlignende hvileknoller (sklerotier), 2-8 mm lange (dvs. vanligvis vesentlig større enn hvileknoller fra grastrådkølle). De ligger innvevd i rester av drepte planter etter snøsmeltingen. Stor grasknollsopp ser ut til å være den viktigste årsaken til utvintring av gras i fjellbygdene.
